Mål: er å få et fugleperspektiv på hva som foregår i skolen

Klasse og sosialisering i lys av Basil Bernsteins kodeteori

Stor forskjell på språkkommunikasjonen blant barn som kommer fra arbeiderklassen vs. middelklassen.

Yrket foreldrene hadde påvirket hvordan det ble kommunisert hjemme.

• Arbeidet påvirker pedagogisk praksis i hjemmet

Mat -eksperimentet	Fikk en tallerken med grønnsaker og fisk, dette skulle de beskrive	Middelklassen: Det er grønnsaker, laget av smør og kommer fra havet     Arbeiderklassen: Det er det vi spiser til frokost, det er sånn mamma lager og det liker jeg ikke	Middelklassen beskriver kontekstfjernt og mer abstrakt     Arbeiderklassen beskriver kontekstnært og kommer med kontekstuell kunnskap	Da barna fikk beskjed om å beskrive maten på en annen måte så klarte middelklassebarna å bytte prinsipp ved å forklare mer kontekstuelt, mens arbeiderklassebarna ikke klarte endre prinsipp
Maleri -eksperimentet	Fikk se et maleri som de skulle beskrive	Middelklassen: Beskrev bildet slik at folk som ikke var til stedet forsto bilder     Arbeiderklassen: Lagde en historie og kontekst rundt bildet	Middelklassen beskriver kontekstfjernt = generell kunnskap og abstrakt     Arbeiderklassen beskriver kontekstnært og kommer med kontekstuell kunnskap = kontekstuell	Vi ender dermed opp med å få samme resultat på begge eksperimentene

Politisk prinsipp

«alle elever, uavhengig av sosial eller kulturell bakgrunn, skal ha like muligheter til å lykkes i den norske skolen»

Foreldrenes sosioøkonomiske status påvirker ungdom:

• Atferd på skolen
• Skoletrivsel
• Selvoppfatning
• Leksearbeid
• Prestasjoner
• Tanker om høyere utdanning
• Tanker om egen fremtid etter endt utdanning

Tanker om egen og familiens holdninger har mye å si. «nei vi er dårligere i matte» gir et dårlig utgangspunkt for å lære det.

Den grunnleggende forståelsen av kulturbegrepet

Ser bort fra likhetsprinsippet i skolen. Man er ulike og har ulik kultur, sånn er det bare.

Kultur er noe man har mer eller mindre av – kapital

Noen typer kultur er bedre enn andre

Relativistisk:

Kultur trer i ulike grupper forskjellige

Ikke som noe man har mer eller mindre av

Kultur er ikke god eller dårlig

• Bourdieu plasserer seg inne relativistisk syn på kultur

Kode er et regulerende prinsipp som styrer vår kommunikasjonspraksis

Språkkodene har sin forutsetning i produksjonen både strukturen og måten

Det vi arbeider med danner en materialbase, referanser

Materialbasen – kunnskapen via referanser

Noen ganger man materialbasen og kunnskapen få lang og abstrakt avstand fra hverandre.

Materialbasen er kull

Som kullarbeider kan du alt av kunnskapen du trenger for å ta ut dette kullet – du vet alt om kull og redskapene for å få det ut

Du har kunnskapen gjennom erfaring

Evt kan du være geolog og drive med analyse av stein – leser grafer osv …

Kunnskapen din til kull er da abstrakt, du jobber med symbol for kull (skjema og formler, du tar ikke fysisk i kull)

LAP – hjemmet og HAP- hjemmet (forskning til Hasan)

Handler ofte om utdanningen til moren å gjøre

LAP barn får svar som «det har ikke du noe med» og moren tenker at barn ikke har behov for svar

HAP barn for gjerne utfyllende svar med mye kunnskap, moren tenker det har barnet behov for

Læreren favoriserer rasjonelle begrunnelser fremfor «sånn er det bare»

Åpner opp for refleksjon og dyrker den unike individtypen.

Fortolkningsspørsmål, oppfordrer elevene til «hva tenker du»

Gir støttesvar som får eleven til å fortsette med å snakke

• Man ser at læreren har mer HAP tilnærming, som kommer av utdanningen hans

Klassifikasjoner = relasjoner mellom kategorier

Klassifisering varierer i styrke og er knyttet til makt – hvor lang er «avstanden» mellom klassene.

Sterk klassifisering = tydelig isolasjon mellom kategoriene – sterk spesialisering

Svak klassifisering = utydelig isolasjon mellom kategorier – svak spesialisering

Kan forklare klassifisering som vegger mellom rom i huset. Sterk klassifisering mellom kjøkken og bad, men svak klassifisering mellom kjøkken og stue (åpen løsning).

Klær blandet sammen i en stor haug – svak klassifisering vs. klær som er sortert og har fast plass – sterk klassifisering.

Klassifisering i skolen

Fag er eksempel på klassifisering

Elevene kan også klassifiseres i egne klasser, trinn og via trinnet

Lærere klassifiseres også ved at de kun har et utvalg av fag

• På en slik skole kan ikke hvilken som helt lærer erstatte en annen fordi alle har sin spesialisering

Klassifisering kan man se i alt

Framing = kommunikasjonskontroll

Interaksjonsprinsippene i klasserommet skapes av kommunikasjonskontrollen

Bestemmer strukturen på pedagogikken

Framing = kontroll over kommunikasjonen

Varierer i styrke                                                 

Når man arbeider i et team der man gjennomfører hele arbeidsoperasjoner, styrer tempo selv og kan kommunisere med hverandre – svak framing

Sterk framing – kan ses på som at du jobber isolert med arbeidsoppgaver som ledelsen har bestemt

Framing eksempler i skole

Instruksjonsdiskurs:

Regulerer hvem som kontrollerer hva i undervisningen

• Seleksjon (bestemmer hva som settes på dagsorden)
• Sekvenser (hvilken rekkefølge kommer det i)
• Tempo
• Kriterier

Den regulerende diskursen:

Bestemmer hvordan læreren kontrollerer elevenes oppførsel

• Direkte, hierarkirisk kontroll. Tydelige beskjeder = posisjonelle kontrollformer
• Eks: «straff». Låse døren når timen starter. Kaptein på skip
• Indirekte, horisontale = relasjonelle kontrollformer
• Eks: «nå har vi begynt timen vi, sett deg stille ned»

Klassifisering av kunnskap

Moderne læreplan handler om at verden fragmenteres i biter kalt disipliner og i under disipliner.

Spesialiserer seg innen ulike temaer og går i dybden videre på dette.

Skolekunnskap skilles fra det hverdagslige – vi skal lære om 2. verdenskrig selv om den er en stor nyhetssak som burde blitt tatt opp.

Tverrfaglighet går bort fra den tradisjonelle læreplanen fordi skillet mellom fagene ikke blir like tydelig

Kolleksjonsaktig tankegang vs. integrasjonskode

Tydelig og synlig pedagogikk vs. usynlig pedagogikk

Sluttkommentar

Argumenter for å bringe inn språkkoder er at vi blir bedre i stand til å tilrettelegge undervisningen for alle elever hvis vi er klar over ulikhetene.

Undervisningen er ofte lærerstyrt, og skolekunnskap klassifiseres fra hverdagskunnskap.

Til tross for idealer om erfaringsbasert læring representerer skolen fortsatt en akademisk middelklassekultur.

Svakere klassifisering mellom det elevene lærer på skolen og egne erfaringer vil kunne lette læringsprosessene for alle elevgruppene, spesielt elever fra ikke-akademiske hjem.