Uke 11:
Mandag 13.mars – delt klasse:
- Arbeidsmetode: gjennomgang + regning likning med to ukjente
Mia spurte om arbeidsmetode – ønske om delt klasse: “Syns det er så bra med delt klasse, for da slipper jeg presset om at andre er bedre/flinkere enn meg”.
To gutter som pleier å være i den “raske” gruppa ble igjen i klasserommet med de “saktere”. Flere av de reagerte på dette; “hvorfor er dere her?” og “kan dere ikke bare gå?”.
Opplevelse i den svake gruppa: som lærer får man mulighet til å gå ned på nivå og gjennomgå tema/oppgave i rolig tempo. Får også mulighet til å følge opp hver og en pga de er færre i klasserommet. I tillegg er det mange som melder seg på i klasseromsdiskusjoner/rekker opp hånda – hadde de gjort det i full klasse?
Opplevelse i den sterke gruppa: læreren kan gå relativ fort gjennom oppgavene og elevene henger godt med. Trenger ikke bruke tid på å gå gjennom treningsmetodene og kunnskap man trenger fra før for å kunne løse oppgavene. Elevene er flinke til å sitte å jobbe og hjelpe hverandre. De er heller ikke redde for å rekke opp hånda dersom de ønsker hjelp. De klarer reflektere over egne svar å finne ut hvor de har gjort feil etter at lærer har spurt om svaret virker reelt.
Tirsdag 14.mars – ikke delt klasse:
- Arbeidsmetode: gjennomgang + regning likning med to ukjente
Vi observerte at et par av de svake lettere kan “gjemme” seg i hel klasse. En av de svake jobber ikke med oppgavene han får tildelt når han ikke forstår dem og spør heller ikke om hjelp. Det blir også vanskeligere å følge opp alle, fordi vi føler at vi mister oversikt over hvem som trenger ekstra oppfølging og ikke.
Umiddelbare tanker etter første time: Stor klasse, veldig stor nivåforskjell, går for sakte for de flinke, alt for raskt for de svake.
Klassen er lite delaktige, rekker ikke opp hånda, og vil helst ikke svare når de blir spurt direkte, selv etter de har fått diskutert spørsmålet med sidemannen. Ved arbeid med oppgavene er det noen av elevene som ikke jobber uten at en av oss står rundt og veileder – vi føler at det er en del av elevene som ikke “gidder”.
Etter denne timen gjør vi oss tanker om hvordan vi kan organisere undervisningen på en annen måte slik at flere av elevene henger med. Her snakket vi om stasjonsundervisning, ulike former for oppdeling, å bruke andre oppgaver som er mer åpne osv. (løsninger som vi har diskutert ved tidligere case om nivådeling i matematikk). Men vi opplever at dette ikke alltid er løsningen, da noen temaer er så abstrakte at det krever en nærmere gjennomgang av lærer i forhold til metode. Likninger, og særlig med to ukjente er komplisert, og krever et særlig fokus på metode for å sette opp uoppstilt likning og løse oppgaven. Vi ser at elevene ofte får til en del av de enkleste oppgavene med logisk tankegang og problemløsning, men de behøver å ta i bruk innsettingsmetoden for løsning av likninger med to ukjente når oppgavene blir mer komplisert. Da ser vi at utforsking og problemløsning ikke strekker til, det ser ut til at de behøver å lære en metode for å løse likningene ved “vanlig tavleundervisning”. Vi stiller oss spørsmål om elevene kan lære metoden på en annen måte enn den tradisjonelle, er det virkelig ikke noen annen måte å gjøre det på enn ved tavleundervisning?
Onsdag 15.mars – ikke delt klasse:
- Arbeidsmetode: gjennomgang av tekstoppgave med en ukjent + oppgavejobbing
Starter timen med å vise til en tekstoppgave hvor elevene skal finne likningen. Her har vi tatt et steg tilbake for å få frem at vi skal samle i detaljer fra en tekst og lage likningen fra den, derfor er det kun en likning og ikke et likningssett. Lite respons i starten, ber dem prate sammen to og to. Får noen svar etter dette, men virker som om noen ikke forstår helt fortsatt. Klarer å komme frem til en likning, som løses til svaret. Noen av elevene klarer også å se svaret uten å løse det som en likning, prøver å forklare hvordan de har tenkt. Et par av de som har tenkt seg frem til svaret klarer å se sammenhengen med likningen, men ikke alle. Noen stiller også spørsmål ved hvorfor likning kreves her, kanskje oppgaven var for lett?
Videre jobber elevene med oppgaver om likningssett, som i går. Noen av de svake elevene får et hefte med oppgaver som går på enklere algebra og tekstoppgaver mot slutten. Her gjør vi en nivådeling innad i klasserommet, uten deling. Et slikt hefte kan virke stigmatiserende for noen elever, men merker ikke noe særlig til dette i denne klassen, mulig de er vant til det? En av elevene syns dette er litt “ekkelt”, eleven gjemmer heftet for de andre og vil ikke ha noe særlig hjelp når han blir tilbudt det. Kanskje de syns det er greit, fordi likningssett med to ukjente er utfordrende? Vi går rundt å hjelper elevene mens de jobber. Noen jobber bra og har god kontroll på oppgavene, mens andre trenger endel hjelp.
Avslutter timen med å få elevene til å fortelle to ting som er viktige å tenke på for å løse tekstoppgaver med likninger. Sortere detaljene trekkes frem og lage likningene. Tar opp dette på slutten for å få litt muntlig deltakelse og se om de har lært noe denne timen.
Torsdag 16.mars – delt klasse:
Fredag 17.mars – begge klassene:
Elevene får tildelt en aktivitet der de skal måle hvor fort det tar for en viss mengde muffinsformer til å treffe bakken. Elevene skal bli delt inn i tilfeldige grupper.
hypotese:
Delt klasse: vi tenker at denne aktiviteten går bra for den sterke gruppa, men mindre bra for den svake. Dette er fordi de svake ikke kan lene seg eller søke hjelp hos en av de sterke. Samtidig unngår man kanskje alt “tullet” i den sterke gruppa fordi alle vil føle på mestring.
Hel klasse: vi tenker denne aktiviteten funker bedre i denne klassen da gruppene blir er variert. Blir både sterke og svake elever på en gruppe.
Uke 12:
Mandag 20.mars:
Fagdag i matematikk.
I dag delte vi oss, to var i c-klassen som var full klasse hele dagen og to var i hver sin del av b- klassen. Oppgaven som skulle gjøres handlet om modellering. Elevene skulle bruke hele dagen på å lage en presentasjon til en fagsamtale som skal foregå på tirsdag, onsdag og fredag. Modelleringen skal være av reelle tall med temaet Bærekraftig utvikling. Vi startet dagen med å vise et eksempel vi hadde laget på hvordan oppgaven kunne løses, vi tok for oss Tusenfryd og dro ut matematikk herfra, laget modeller og analyserte. Grunnen til at vi tok dette eksempelet, og ikke bærekraftig utvikling, var for at elevene ikke skulle kopiere det vi viste frem.
Jeg, Kristine, var i “den svake” gruppa i b- klassen. Min opplevelse av dagen var at jeg kunne følge opp elevene tett og vise dem i riktig retning. Fordi vi delte klassen var det ikke så mange inne hos meg og jeg opplevde at jeg raskt fikk oversikt, i tillegg klarte jeg å snakke med alle elevene mye gjennom dagen. Oppgaven gikk noe “trått” for mange, i tillegg var det mange som ikke forstod hva de skulle gjøre med en gang. Men fordi gruppen var mindre enn full klasse hadde jeg mulighet til å forklare hva de skulle gjøre flere ganger slik at alle kom i gang ganske kjapt likevel.