Forelesning 17. april m/Kristoffer

Forelesningen handler om de ulike modellene og hvorfor vi bruker disse.

«Jeg dreper noen med en øks»

• Handler jeg umoralsk?

Juridisk etikk – statlig håndhevede normer og regler i samfunnet

«Jeg er utro mot kjæresten»

• Handler jeg umoralsk?
• Bør jeg straffes juridisk?

Hva som er moralsk og ikke kan diskuteres lenge. Ulike personer har ulike meninger og synspunkter til alt.

Toleranse = å tåle uenighet. Handler om retten til å ha andre meninger og synspunkt enn andre

Respekt = beundrer, vedsette og anerkjenne noe

Oppgave a til arbeidskrav 2

Velg en case fra smådatapresentasjonen

Skriv frem saken som et etisk dilemma. Begrunn hvorfor dette er et etisk dilemma.

Todeling i matematikkfaget.

• I matematikk deles klassen i to etter nivå. Elevene får velge hvilken gruppe de er i. Er det uetisk at læreren veileder en elev til å velge gruppen som har lavest nivå?
• Er det uetisk for læreren å organisere undervisningen ved todeling av klassen etter nivå? Hva om elevene får velge gruppe selv, er det uetisk da?

Kristoffer hadde et menitmeter med trikkeksempelet – trekke i spaken for å endre retningen på toget

Spare en vs. fem. Om man velger å drepe en velger man kvantitativt – antall for får best utfall.

Utilitarismen – Bentham

Konsekvensen er det som teller – konsekvensetikk

Skape mest mulig nytte og lykke, og redusere skade og smerte mest mulig

Tar ikke hensyn til følelser

Dra på ferie. Jeg vil veldig til Roma, men kjæresten vil bare litt. Hun vil heller til Island, noe jeg absolutt ikke vil.

Hvor skal vi dra? – ut i fr utilitarismen ville man valgt Roma fordi det gir minst smerte

Handling- vs. reguleringsutilitarismen

Handling – Man må vurdere smerte og lykke opp mot hverandre for hvert valg

Regulering – vurderer hva som vil skape lykke og smerte dersom alle fulgte den samme regelen

Utilitarismen i skolen

Opptatt av felles bedre presentasjon

Ser ikke på elevenes lyst til læring og glede, men heller hva samfunnet trenger – lærer grunnleggende ferdigheter.

Immanuel Kant – denotologien

Menneskesentrert etikk – bare mennesker er en moralsk aktør

Pliktetikken eller regeletikken

Man skal/har alltid handlet slik, det som er det riktige valget.

Konsekvensene er uvesentlige, men handlingene som er i sentrum

Rasjonelle plikter

Eks: skal jeg lyve? Hvis alle kunne lyve, ville ingen vite hvem som snakker sant. Vi ville aldri kunne stole på hverandre.

Skal jeg drepe. Hvis jeg dreper kan alle drepe og det blir ingen mennesker igjen i verden.

Moralen må være generell.

Du skal heller ikke fortelle hvit løgn.

Mennesket som målet i seg selv – ingen har mer eller mindre verdi for andre, mennesker er ikke bare et middel.

Gjør det umulig å ofre andre for å hjelpe fellesskapet.

• Heller frikjenne ti skyldige, enn å dømme en uskyldig

Moralske dilemmaer:

Når etiske plikter i konflikt med hverandre.

Skal man lyve?

Eks: Du gjemmer jøder på loftet. Gestapo banker på døren. De spør om du gjemmer jøder.

Skal du svare ærlig vil jødene dø og familien din bli straffet for å ha gjemt de.

Deontologien i skolen

Skolens regler for elevene – være grei, ikke slå, rekke opp hånden, hvordan forholde seg til hverandre.

Læreren kan bli så ivrig på å forme elevene som hun mener mennesker bør være, så hun behandler de som objekter og ikke subjekter, selvstendighet aktører – hvilket lærere ellers har plikt til.

Spørsmål til slike regler:

Hvordan er de definert? (hva vil det si å samarbeide? Hva vil det si å være snill?)

Hvem har laget reglene, hvorfor, hvem opprettholder dem?

Er enighet om regler mulig i et mangfoldig samfunn?

Dydsetikken

Dyder = karaktertrekk

Hva er det som gjør et menneske godt?

Mennesker har bestemte dyder å gjøre = det riktige å gjøre

Å leve etter dyder er å leve det gode liv

Dyder er målet i seg selv

Å leve dydig er å leve lykkelig

Man motiveres til å handle rett gjennom følelsene våre.

Aristoteles – følelser er en guide til rasjonelle handlinger. Siller ikke mellom «er» og «bør» – hvordan mennesket handler er samme ting (kritikk: «er» handler om fakta. «bør» handler om følelser). En bestemt livsform er riktig (kritikk: åpner ikke for ulike oppfattelser av hva som er riktig måte å leve på)

Platon – følelser går mot rasjonalitet. Følelsene har ikke noe å si, men det vi tenker

Sokrates – kunnskap fører til rett handling

Eksempel på dyder: Mot Måtehold – selvdisiplin Rettferdighet Dømmekraft

Enkelte dyder trengs for å være lærer, derfor er heller ikke læreyrket for alle.

Dyder er tilegnet gjennom oppdragelse (utrykke takknemlighet, høflighet, rettferdighet, osv …)

Dersom man handler mot det man vet er riktig ser Aristoteles på dette som karaktersvakhet mens Sokrates ser på det som manglende kunnskap

En gylden middelvei (Buddhismen) på dydene, dydene er i midten av to ytterpunkter:

• feighet à mot à dumdristig
• Fråtsing à måtehold à askese (nekte seg selv nytelser)

Får å finne den gylne middelvei må man prøve/feile og tilegne seg kunnskap på andre måter

Dyd eller ikke-høyverdig

Er mot alltid morals riktig?

Skal man være modig om man ikke kan lykkes med den modige handlingen?

En realistisk oppfattelse av om man kan lykkes med dydene

Kritikk av dydene

Lite konkret om hva man skal gjøre

Hvilke dyder skal prioriteres i ulike situasjoner?

Aristoteles: man skal leve etter rollen man tilskrives – veldig begrensede for kvinner og slaver

Appellerer til dagens fokus på selvrealisering

Appiah: Sikre alle menneskers blomstring, ikke bare individets. Sosiale gruppers selvrealisering viktigere enn individets selvrealisering.

Absolutt eller relativ moral?

Tenk over og diskuter med deg selv

Dydsetikken i skolen

Hva er en god skole? Hva er god danning? Hva er en god lærer? Hva er en god elev?

Danning som middel til å gjøre deg god – bidrar til å utvikle mennesket