Flerkulturell pedagogikk og foreldre samarbeid

Forelesning 6. mars m/Anne

Startet forelesningen med å sette hele klassen i en sirkel. Komme med ulike på stander. Øvelse: fruktsalat. «alle med søsken bytter plasser» … etter hvert ble spørsmålene mer flerkulturelle «de som kan flere enn to språk» …

Flerkulturell pedagogikk og pedagogikk går mye inn i hverandre fordi «vanlige» elever også kan føle på problemer som gjerne knyttes til flerkulturelle elever. Men flerkulturelle elever har større sjanse og er mer i risikoen for å følge på det.

Øvelse, rollespill:

Ble delt inn i en gruppe med 5 – observatør, lærer, far, mor og datter – muslimsk familie

  • Ingen viste om hva den andre rollen skulle bidra med

Ressurs for foreldresamtaler

Ludo – ulike case og øving

Påstander

Flerkulturell bidrar til

  • Muligheter for demokratisk fellesskap
  • Mulighet for individualitet
  • Mulighet for refleksjon og læring

Få frem ulike meninger og synspunkter

For at dette skal fungere må læreren være nysgjerrig og interessert i elevene sine kulturelle interesser.

Ta elevenes handlinger på alvor, klare å respondere på handlingene. Anerkjenne de andre elevene.

Kultur som essens: – typisk norsk og i den kulturen (føre til nasjonalisme og vi/dem tenkning)

Kulturen er en prosess som endres med mennesker – klasserom

Mangfold: bidrar til flerkulturellhet, inkludering og forståelse

Subjektiv mening: meningen til den enkeltes person uansett fellesskapet

Felles mening: enige om verdier, normer og regler – individet har ikke noe å si her. Basert på likhet.

Intersubjektiv mening: kan muliggjøre fellesskap på ulikhet.

Verdifellesskap: ligger til grunn for vårt samfunn og kommer gjennom felles meninger

Uenighetsfellsskap: man kan mene ulike ting og har muligheten og tryggheten til å utrykke seg

Hva tar vi ofte for gitt i Norge?

Kilde: «sånn er Norge» med Harald Eia

  • Kjønnsroller (mor og far jobber mens barn er i barnehagen)
  • Rettsikkerhet (ikke maktmisbruk, ikke maktulikhet)
  • Tillit til offentlige institusjoner
  • Demokrati
  • Hierarkisk vs. egalitært samfunn
  • Individualisme vs. fellesskapsorienter (avhengig av familie og naboer for trygghet og jobbe?)
  • Religiøs vs. ateistisk (å være religiøs påvirker mye din tankegang)
  • Natur vs. kultur (bor kanskje hele livet på samme sted med samme folk?)

Hva når elevers/foreldres syn går på tvers av læreplanene?

  • Religion må ikke være tabu, men noe man kan snakke om. Om ikke vil barna føle at det er noe ved deres liv som ikke blir sett og anerkjent i skolen.
  • Skolen skal aktiv støtte elevenes eget individ og ståsted.

Elevenes behov for positiv og integrert identitet

Jeg er bra

Familien min er bra

Jeg kan stole på andre, og andre kan stole på meg

Jeg kan lære og utvikle med sammen med andre

Jeg kan påvirke mine omgivelser, jeg er kompetent

Jeg er en viktig del av klassefellesskapet

Jeg har en plass i samfunnet

Når og hvordan har jeg som subjekt betydning i dette fellesskapet?

Fremme det gode

Man bli slik man tror man er. Og det man tror man er, er det man blir fortalt at man er.

For hver negative respons kreves 3-5 positive responser for at individet igjen skal kunne bli i likevekt

Ros må være relevant og spesifikk – ikke overfladisk

Vi skal hjelpe elevene i prosessen å handle med tanker.

Tenkning er også inkludering

Få frem ulike perspektiver. Motargumentene til et annet argument. Spør elevene som er usikre.

Tese à antitese. Finne sammen en syntese.

Dialektikk handler om å legge vekt på motsetninger og at de sammen går opp i en høyere enhet (syntese).

https://snl.no/dialektikk