Hva er danning?

Danning kan beskrives som hensikten med oppdragelse og undervisning. I skolen blir elevene dannet gjennom at opplæringen skal bidra til ferdigheter om samarbeid, forståelse, verdier, arv, tradisjoner, kjennskap, forståelse, holdninger, kritisk tenkning, miljøvennlig, mangfold og respekt. (utdanningsdirektoratet, 2020)

• Skolen skal gi elevene utfordringer som fører til danning og lærelyst

«Danning skjer når elevene får kunnskap om og innsikt i natur og miljø, språk og historie, samfunn og arbeidsliv, kunst og kultur, og religion og livssyn. Danning skjer også gjennom opplevelser og praktiske utfordringer i undervisningen og skolehverdagen.» (utdanningsdirektoratet, 2020).

            Danning er en viktig del i skolen, men det er ikke det samme som utdanning. Utdanning handler om løpet du går, noe du får, teorien, tittelen du får og faget du lærer (Hellesnes 1992). Allikevel skjer danning automatisk som en del av utdanningen, og er en viktig del av denne perioden.

            Danningsprosessen har som mål å fremme frihet, selvstendighet, ansvarlighet og medmenneskelighet hos den enkelte elev. (Utdanningsdirektoratet, 2020)

Biesta (2011) snakker om at man formulerer og diskuterer sentrale begrep og problemer gjennom samhandling med andre. Ønsket om å finne problemer, undersøke dem og reflektere i ettertid er viktige ferdigheter å ha med seg fordi verden er ikke ferdig utforskes. Denne lysten skapes sammen i et felles og godt klassemiljø der barn møter andre likesinnede, men med ulike forkunnskaper. Dermed er skolen en viktig institusjon for utvikling av danning.

Hellesnes (1975) forklarer danning som det å «tenke sjøl», søke kunnskap, reflektere og vurdere vedtatte sannheter, være kritisk, stille spørsmål og handle i tråd med egen overbevisning – evne og vilje til å yte motstand på både egne og andres vegne, solidaritet og fellesskap er viktig. (Hellesnes, 1975)

Målet i danningen er ikke å få kunnskap, men å kunne skille godt fra ondt. (Arendt, 1998, s. 116). Elevene skal kunne «lære å tenke», skal tenke over hvordan man tenker. Dette legger grunnlaget for samvittighet fordi det er med på å gjøre individet oppmerksom og ansvarlig. (Arendt, 1998, s. 103-104).

Dewy (1996) poengterer også viktigheten refleksiv tenkning har på utviklingen av danning.

Kritisk tenkning er en stor del av dannelse, og krever mye kunnskap. Som en del av kritisk tenkning skal elevene forstå at egne erfaringer, overbevisninger og standpunkt kan være feil eller ufullstendige grunnet kunnskapen man har og hvor man har innhentet den. (Utdanningsdirektoratet, 2020).  

            Kreativ tenkning kan også komme inn i den kritiske tenkningen da det handler om å kunne sette seg inn i eller forstå andre sin verden. Når elevene får til dette, vil også respekt og forståelse bygges opp.

En viktig del av den norske skolen er å danne elever inn i demokratiet. (Utdanningsdirektoratet, 2020)

• Fremme demokratiske verdier og spilleregler
• Elevene skal oppleve demokrati i praksis – reel innflytelse og påvirke det som angår dem
• Praktisere ulike former for demokratisk deltagelse og medvirkning

God tenkning er med på å fremme muligheten til danning i skolen. God tenkning må praktiseres ved at læreren stille spørsmål og presenterer problemstillinger som fremmer god tenkning. I lærerrollen må læreren tenke gjennom hva eleven bør få med seg i dette faget og økten. Reflektere i etterkant – hva fikk de faktisk med seg? Hvordan vil du formilde temaet? Hvordan få elevene interessert?

            La elevene stille spørsmål ved påstander og kunnskapen du formidler – fremmer progressivt kunnskapssyn. Dersom barnas spørsmål blir stoppet eller lukket vil man hindre et utforskende og nysgjerrig klassemiljø.

            Læreren er en rollemodell for elevene. Det er han sin jobb å stille spørsmål som fremmer god tenkning. Etter hvert som elevene blir vant til å få slike spørsmål vil de også begynne å stille slike spørsmål til seg selv å andre. På denne måten blir de mer reflekterte og selvstendige. Spørsmålene blir en vane der man lærer hva som er rett og galt (Dewey, 1996).

            Målet er å trene intellektuelt fantasi hos elevene – argumentere og stille spørsmål mot egne standpunkt.

God tenkning vs. dårlig tenkning

(Glathorn & Barons)

Hvordan jobbe med og lære argumentasjon

Synliggjør premissene	Elev: Jeg synes det er dårlig gjort å mobbe en som ikke har gjort deg noe   Lærer: Er det slik at de som blir mobbet, aldri har gjort noe mot dem som mobber dem?
Synliggjør konsekvensene	Elev: Vel, hvis den som blir mobbet ikke har gjort noe mot den som mobber, er det galt å mobbe   Lærer: Innebærer dette at om noen har vært slemme mot deg, er det greit å mobbe dem?
Generaliser påstander	Elev: Det var en jente som var slem mot andre, og jeg synes hun fortjener å bli mobbet   Lærer: Innebærer dette at alle skal kunne mobbe de som har vært slemme mot andre?
Let etter moteksempler	Lærer: Hvis er lite barn blir sint og parker en voksen, er det da greit om den voksne senere mobber barnet?   Elev: Nei, selvfølgelig ikke! Barn er ikke ansvarlige for det de gjør på samme måte som voksne
Se ting utenfra	Lærer: Hvis jeg hadde spurt en på butikken: «er det greit å mobbe alle som noen gang har vært slem mot det?» Hva tror du de på butikken hadde svart da?
Få frem ulike perspektiver	Alternativ 1. Lærer: Hvem tror dere kunne ha vært uenig i dette?   Alternativ 2. Lærer: Rekk opp hånden alle som er enig/uenig/usikre. Oskar, du er uenig. Hvorfor?
Etterspør relevans	Elev: Jeg synes det er feigt å være mange mot en!   Lærer: Er det er argument for, mot eller et som viderefører Lises argument om at man ikke kan mobbe en som ikke har gjort det noe? Eller er dette er helt nytt argument?
Hjelp elevene til å lytte til hverandre	Alternativ 1. Lærer: Nina, er det slik du forstår begrepet «mobbing»?   Alternativ 2. Lærer: Rekk opp hånda de som mener at Siljes beskrivelse av begrepet «mobbing» samsvarer med Nina

Pedagogisk praksis

Gjennom valg av innhold og praksis i timen skal læreren være med på å fremme utvikling av danning hos elevene. Dette foregår gjerne gjennom et dialogpedagogisk perspektiv på undervisningen – læreren er modell for nysgjerrighet, spørsmål og undersøkelse. Danning innebærer innlevelse og mening (Dewy, 1996). Siden danning er en blanding av tanker, handlinger, følelser og interaksjon med andre (Dewy, 1996) trengs en dialogpedagogisk fremgangsmåte.

I klassen burde det bygges et trygt klassemiljø der det er åpent for dialog og samspill. Alles meninger skal komme frem, det er ikke bare en mening som er riktig.

Eksempel på danning sentralt i historien:

• Forstå kvinnehistorie
• Forstå politikk og politiske strategier
• Forstå bakgrunn for opprettelsen at staten Israel
• Forstå bakgrunn for egen kultur og dagens samfunn

Det kommer frem kritikk til dagen læreplan med tanke på at den er så målstyrt og snever. Dette minster også handlingsrommene som lærerne har. Man får et mål som skal gjennomføres og elevene blir beskrevet mer eller mindre som objekter- de har ikke mye rom for egne meninger eller avgjørelser. Kunnskapssynet er også allerede satt, dette gjør at elevene ikke inviteres inn til å dele sine syn og drøfte rundt dette.

            Kompetanse er ikke hva du blir fortalt, men ved at du ser hva som trengs å gjøre og evnen til å finne gode løsninger.

Egen refleksjon

Jeg føler at undervisningen i klasserommet blir vanskeligere og vanskeligere jo mer teori og pedagogikk jeg leser. Alt man leser er så «fantastisk» og smart, men det passer ikke alltid med hverandre eller læreplanen vi skal følge.

            Vi har fått prinsipper for klasseledelse (Ogden), vurdering for og av læring, summativ vurdering, fokus på grunnleggende ferdigheter (utdanningsdirektoratet, 2020), kompetanse, overordnet del osv ..

Samtidig står det ikke i læreplanen konkret innhold, men mer hva man skal oppnå. Dermed står man til en viss grad fritt til å velge hvordan man skal jobbe med innholdet, men ikke innholdet, vurdering og målene i seg selv.

            Jeg mener at barn blir mer objektivisert med læreplanen. Det står at barn skal være inkludert i undervisning og egne aktører, men samtidig så hindrer fagfordelingen og innholdet i fagene for dette.

Problemløsning er en fin måte å jobbe med fag samtidig med fokus på danning i skolen. Finne spørsmål og løsninger sammen eller alene, undersøke og jobbe frem et resultat.

Litteratur:

Utdanningsdirektoratet. (2020). Overordnet del. https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/prinsipper-for-laring-utvikling-og-danning/

Arendt, H. (1998). Eichmann i Jerusalem : en beretning om det ondes banalitet. Pax

Biesta, G. (2011). God uddannelse i målingens tidsalder. Forlaget Klim

Dewy, J (1996).Erfaring og tenkning. I Dale, Erling Lars (red.) Skolens undervisning og barnets utvikling. Ad Notam Gyldendal

Hellesnes, J. (1975) Sosialisering og teknokrati: ein sosialfilosofisk studie med særleg vekt på pedagogikkens problem. Gyldendal

Hellesnes, J. (1992) Ein utdana mann og eit dana menneske I Dale, Erling Lars (red) «Pedagogisk filosofi». Ad Notam Gyldendal