Forelesning 01. mars med Anne Cath.

Sens of coherence (sammenheng)– en opplevelse av sammenheng

• Begripelighet, håndterbarhet og mening (Antonovsky, 2012)

Antonovsky i Oldervik & Saur, 2020, s. 79 – 80)

• «Sense of coherence» – opplever man sammenheng i tilværelsene gjennom
  begripelighet, håndterbarhet og mening – bidrar det til å forstå seg selv og verden på en måte
  som gjør at man går styrket i møte med de oppgavene og hendelsene man møter gjennom livet.

• Begripelighet – «… i hvilken grad man opplever at stimuli man utsettes for i det indre eller ytre miljø, er kognitivt forståelig, som velordnet, sammenhengende, strukturert og klar informasjon i stedet for støy – kaotisk, uorganisert, tilfeldig, uventet, uforståelig».

• Håndterbarhet – Opplever at man har tilstrekkelig med ressurser til å takle kravene man blir stilt overfor og de stimuli man bombarderes med, opplever stor grad av håndterbarhet.

• Mening – Å være involvert i livsområder som er viktige; politikk, religion, idelogi, noe som gir mening i følelsesmessig og ikke bare i kognitiv forstand, oppleves stor grad av mening.

Målet er at elever skal føle på sens of coherence da dette fører til mestring av oppgaver og bedre helse. Man skal føle at det arbeidet man gjør gir mening, er håndterbart/overkommelig og begripelig/forståelig/skaper stimuli. Ikke gå under for press – ha de ressursene man trenger for å stå imot.

• Knyttes til begreper – TPO, anerkjennelse, Vi følelse
• Se på det på forskjellige måter- Sens of coherence i gruppe og evt. individuell.

Identitet og sosialisering i boken «ungdom i oppvekst og danning»

• Vokse opp i dag
• Skolen – være en del av skolen
• Begripelighet, håndterbarhet og mening (Antonovsky) – kollektiv «well-being» (passer inn i alle overordna i læreplanen)

OPPGAVE: Jobbe med ulike case. Først individuelt og så i grupper.

Del 1 – Tenk på en utdanningsinstitusjon som du er kjent med – din gamle skole eller universitetet her du studerer nå – prøv å tenk på en episode eller undervisningssituasjon du har opplevd. Drøft episoden/undervisningssituasjonen i lys av Antonovsky’s begrep «salutogenese»

Salutogenese = helsefremmende

På ungdomsskolen i musikktimene da vi skulle lære å spille gitar. Vi fikk en gitar hver – som var ferdig stemt, et ark med syv sangtekster og følgene grep over hvert ord, og et ark med illustrasjoner over de ulike grepene. Vi fikk beskjed om at dersom vi ville ha karakter 5 eller 6 måtte vi ta de og de sangene, om vi ikke satset så høyt kunne vi ta en enklere sang, men da var det umulig å få høy måloppnåelse.

            Vi ble sittende og holde på med dette prosjektet i flere 6 uker. Altså totalt 90*6 minutter. Vi fikk sitte hvor vi ville og med hvem vi ville. Jeg ble sittende med vennegjengen min ute i gangen. Vi spilte en del, men snakket også mye. Det var generelt en fin oppgave med mye frihet. Læreren var veldig flink til å gå rundt til de enkelte gruppene for å veilede, vise og generelt snakke. De var en koselig og lite stressende atmosfære. At læreren gikk rundt og snakket gjorde at vi ble bedre kjent og komfortabel med han. Da var det heller ikke så skummelt da man skulle inn i rommet med han alene og spille sangen man hadde øvd på i 6 uker.

            Med tanke på begrepet salutogenese (Antonovsky) var dette et helsefremmede prosjekt gjennom at vi opplevde håndterbarhet – vi hadde tilstrekkelig med ressurser for å klare oppgaven (gitar, valg av sang, grep over ordene slik at vi viste når man skulle bytte grep og illustrasjoner av grep, i tillegg til veiledning fra lærer og medelever). Begripeligheten var der også fordi det stimulerte oss som elever sosialt, men med klare rammer. Vi viste hva det skulle ende med – en test, men vi fikk selv velge hvordan vi ville jobbe frem mot det. Det kunne kanskje virke litt kaotisk da man kunne sitte hvor og med hvem man ville, men det ble faktisk ikke det da læreren hadde gitt oss et mål og hele tiden viste hvor vi satt og kom til oss for å sjekke opp. Man følte seg involvert i beslutninger som omgikk deg fordi du selv fikk disponere den gitte tiden slik du ville, noe som er med på å underbygge begrepet mening.

Del 2 – Dine kollegaer, tidligere studievenner og du selv ønsker å grunnlegge en skole. Tenk dere at dere fikk ressurser og mulighet til å lage en «eksperimentell» skole: velg ut ett eller flere av punktene som skal fremme elevenes opplevelse av salutogenese.

• Hvordan vil du designe bygningene og miljøet?
• Hvilken bakgrunn og kompetanse ønsker du at de ansatte skal ha, både individuelt og kollektivt?
• Hvem andre kan være involvert i å gjennomføre utdanningen?
• Hvilken mening vil du bruke til å evaluere suksessene og feilene i dine eksperimenter
• Skriv ned de tre hovedmålene for den eksperimentelle skolen, noter eventuelle påvirkninger fra ideer og praksis dere enten har lest om eller opplevd selv, og forklar tenkningen bak målet deres.
• Hva anser dere for å være risikoen for at eksperimentet dere gjennomfører og hvordan vil dere prøve å minimere eventuelle utkom av dette.

Drøft i hvilken grad og på hvilken måte skolen fremmer elevenes danning.

Bygningen er bygget med fellesareal for hvert trinn som gjør at klassene kan jobbe på tvers med samme fag. – – – Dette kan bidra til økt fellesskapsfølelse.

Bygningen må ha vinduer i alle klasserom. Dette er viktig for humøret – dagslys og luft er viktig for læring og den enkeltes helse.     

Lærerværelse er et åpent kontorlandskap. Lærerne jobber på tvers av trinnene, deler erfaringer og bidrar til økt samarbeid. Dette er prøvd ut på Orerønningen skole (prøveprosjekt). Viktig for det kollegiale miljøet.

Vi ville bygget skolen åpent. Dette er første etasje. Felles arealet kan brukes felles på tvers av trinn og klasser til undervisning. Alle har samme felles areal for garderober, skap osv. I andre etasje ville vi hatt K&H rom, musikkrom, mat og helse rom.

Litteratur til Del 2:

Skolen er helsefremmende (salutogen) for elever HVIS den oppfyller følgende syv punkter (jfr. Arne Holte i Jordet). Dette kan kobles til salutogenese begrepet til Antonovsky begrep salutogenese, som dreier seg om at skolen skal oppleves helsefremmende i form av bidrag til mestring og velvære.

Holte skriver følgende punkter:

• Styrker det enkelte barns identitet og selvrespekt
• Oppleves meningsfull
• Fremmer mestring
• Skaper tilhørighet
• Gir trygghet
• Legger til rette for deltagelse
• Stryker fellesskapet

«Det å oppleve at hverdagen ikke er til å begripe, eller at man ikke har redskaper til å forstå og håndtere hverdagen gir ifølge Antonovsky  at opplevelse av sammenheng i tilværelsen. Når unge mennesker reagerer med utmattelse, og psykiske lidelse øker i den aldersgruppen som burde vært fylt av ungdommelig overmot, kan det være nyttig med bredere kultursosiologiske og systemkritiske analyser for å se hvor det skorter i de unges evne til å håndtere sin hverdag. Det er mest sannsynlig ikke nok med individualpsykologiske forklaringer.»  (Oldervik & Saur, 2020)

Med dette som grunnlag tenker vi at et fokus på arkitekturen som bidrag til fellesskapsfølelsen er essensielt for å fremme salutogenese i elevgruppen.