Lund, I., Helgeland, A. & Kovac, V. (2017). På vei mot en nyere forståelse av mobbing i et folkehelseperspektiv. https://journals.uio.no/adno/article/view/4691

Helse og utdanning er flettet sammen. God helse er avgjørende for og læring og utvikling. Samtidig som at utdanning er viktig for gode fremtidsutsikter som igjen fører til bedre livskvalitet. Skolen skal være en helsefremmende kontekst – inkluderende læringsmiljø. Mobbing er det motsatte av inkluderende læringsmiljø.

Introduksjon

Et naturlig folkehelsespørsmål er hvordan barn har det på skolen. Det handler om at skolen skal legge til rette for forebyggende tiltak som fremmer fysisk og psykisk helse. Skolen er en arena for sosial tilhørighet, utvikling av kunnskap og ferdigheter og er dermed avgjørende for barns opplevelse av mestring og livsglede – følelse av egenverd og god psykisk helse. Dette igjen krever at barna opplever læringsmiljøet som inkluderende.

For å fremme inkluderende læringsmiljø har man laget læreplanverket som er forskrifter til opplæringsloven. I den nye læreplanen er folkehelse og livsmestring en sentral del av det forpliktene grunnsynet som skal prege pedagogisk praksis.

Mobbing i skolen vises å ha store og langvarige konsekvenser langt opp i voksenlivet. Jo mer alvorlige mobbingen er, desto er alvorlig er angst- og depresjonsdiagnosene. Mobbing er en reel risikofaktor for psykiske helseplager.

Etablerte forståelser av mobbing

Krenkelse blir ofte brukt synonymt med ordet mobbing.

• Verbal, digital, relasjonell og fysiske krenkelser

Olweus blir regnet som mobbelitteraturen sin far. «En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer».

Direkte mobbing = aktive, observerbare angrep på mobbeofferet

Indirekte mobbing = isolering og sosial utestenging

Roland i sin definisjon av mobbing legger med vekt på aggresjonsaspektet ved mobbingen. «Mobbing er langvarig vold, psykisk elle fysisk, rettet mot et offer og utført av enkeltpersoner eller grupper»

Mobbing er noen som skader noen, handlingen er intensjonell, handlingen gjentas over tid og der er ubalanse i maktforholdet mellom aktørene.

Andre definisjoner av mobbing forklarer mobbing som et resultat av sosial samhandling. Her må man legge de sosiale prosessene til grunn for å kunne forstå mobbingen. Mobbing rammer menneskelige sosiale behov. I denne definisjonen er man mer opptatt av hva grunnen til mobbingen er, at det ligger i barns oppvekstsvilkår.

Mot en utvidet forståelse av mobbing

I den nyere definisjonen av mobbing retter vi søkelyset over på voksnes handlinger og grunnleggende behov som blir hindret der mobbing skjer. «Mobbing av barn er handlinger fra voksne eller barn som hindrer opplevelsen av å høre til, å være en betydningsfull person i fellesskapet og muligheten til medvirkning»

• Ikke klart skille mellom mobber og offer fordi det kan bidra til at mobbesaker blir uheldige – større sjans for å oppnå forsoning

Mobbingen går fra å bli sett i et individperspektiv til å bli et systemperspektiv. Det er også med på å forklare viktigheten av et inkluderende læringsmiljø.

Også voksne mobber

Voksne er de som skal forebygge, avdekke, stoppe, håndtere og følge opp mobbingen – barn skal være trygge på at voksne i skolen hjelper mot mobbing, ikke motsatt.

Valget på å fremme voksne som mobbere er fordi der er en del av mobbekulturen i skolen. Dette er en veldig alvorlig form for mobbing, og er altfor underkommunisert.

Elever som allerede er i en sårbar situasjon, er mest utsatt for mobbing av voksne. Det kan ofte være at lærerne ikke fanger opp negative opplevelser mellom eleven og læreren, og dermed bagatelliserer tiltak.

Implikasjoner for praksis i arbeidet mot voksne som mobber

Læreren har en plikt som rollemodell.

Viktig at kollegiet blant lærerne og ledelsen ansvar løftes frem i arbeidet mot mobbing.

Mobbing er handlinger som krever at noen ser og tør si ifra i tillegg til å følge opp at endringer skjer.

• Krever kolleger som tør sier ifra, og krever ledelse som følger opp lagde klare rutiner

Barnets subjektivitet og rett til medvirkning

Barnet må vite at den subjektive opplevelsen av mobbing ikke bagatelliseres eller glemmes i en hektisk skolehverdag. Uten en grunnleggende trygghet på at den voksne tar barnets perspektiver på alvor, vil mestring og medvirkning ha dårlige kår.

Det er elevens subjektive opplevelse som er avgjørende for om eleven er krenket eller ikke. Det er også elevens subjektive mening som er grunnlaget om han føler seg hørt og blir hjulpet.

            Konsekvensene dersom elevene ikke føler sin subjektive opplevelse ivaretatt er lavt selvbilde, manglende mestringstro, depresjon og angst – forsterker altså de negative konsekvensene av mobbing.

Barnets grunnleggende behov for tilhørighet

Gruppearbeid og elevrådsarbeid er en sentral faktor for elevers medvirkning i arbeidet mot mobbing. Lærerne må skape gode vilkår for barna – lytte, bekrefte og være nysgjerrige. Elevene må føle de blir anerkjent (Honneth).

Elevene har et grunnleggende behov for å føle på tilhørighet – sosial kontakt med andre. Bidrar til bedre helse og opplevelse av lykke. Dersom elevene føler på mobbing har de en tendens til å isolere seg fra andre. Her kommer inkluderende fellesskap inn i bildet. Klasseledelse handler om å skape et inkluderende læringsmiljø og gi elevene en følelse av tilhørighet. Krever at læreren har effektive strategier for å stoppe uønsket atferd og er oppmerksomme til enhver tid på hva som foregår i alle deler av klasserommet.

Oppsummerende refleksjon

Folkehelsearbeid = samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel.

Konsekvensene av mobbing må ses i sammenheng med svekket helse og livsmestring.

I en helsefremmende skole er alle voksne bevisst på den avgjørende rollen de har som rollemodeller for barn. De lytter til barna og deres subjektive meninger.