Av Lund og Helgeland

Lund, I. & Helgeland, A. (2020). Mobbing i barnehage og skole – nye perspektiver. Cappelen Damm Akademisk.

Kapittel 1 – mobbing som fenomen

Mobbing = «some form of inborn tendency og the strong to oppress the weak» (i 1897 av Burk)

Mobbing = gjentatte negative handlinger over tid. Både individ og gruppe. (i 1983 av Olweus og Roland)

Mobbing er både fysisk og psykisk vold mot et offer der styrkeforholdet mellom offer og plager er ujevn.

• Utestenging, erting, si stygge ting, baksnakke, slå, dytte eller holde fast

Det første paradigmet – villet handling med ønske om å skade noen andre

1. Noen skader noen andre enten fysisk eller psykisk
2. Handlingen er intensjonell
3. Handlingen gjentas over tid
4. Det er makt ubalanse mellom aktørene

Proaktiv aggresjon = reagere med aggresjon for å oppnå sosiale gevinster

Reaktiv aggresjon = frustrasjon eller provokasjoner som er drivkraften bak aggresjonen

• Forklaringsmodeller som blir brukt for å forklare mobbing

Det andre paradigmet – mobbing som et sosialt fenomen

Mer fokus på den sosiale prosessen som oppstår når mobbing skjer – mobbing er et sosialt fenomen

Ønsket om anerkjennelse fører til handlinger og holdninger i sosiale prosesser.

Hvordan sosiale og strukturelle systemer i skolen påvirker mobbeprosessene – fokuset er på kontekst fremfor individ.

Mobbing skjer under prosesser der man skal finne sin plass, ta den, men også gi plass til andre enn seg selv.

Mobbing = handlinger som hindrer opplevelsen av anerkjennelse og det å høre til.

Holdninger – kunnskap – handlinger (Læreren)

Holdning handler om hvordan vi «tar inn» og bearbeider kunnskapen på, kunnskap påvirker våre holdninger.

Handlinger er det som «vises» til andre, og speiler våre holdninger og kunnskap.

Holdninger	Kunnskap	Handlinger
Holdninger til egen rolle og eget ansvar for det som skjer vil være avgjørende for hvordan mobbingen håndteres.   De holdningene man har når man går inn i en mobbesak vil være avgjørende for hvordan man tolker og forstår det som har skjedd.   Holdningene man har til barnet og foreldrene, fargelegger handlingene man viser i praksis.   Faktorer som påvirker riktige holdninger, er selvrefleksjon og kultur for kollegaveiledning.	Kunnskap om mobbing kan være den tause kunnskapen. Dette betyr at kunnskapen ikke alltid er bevist, men som er en del av erfaringer og sanseinntrykk.   Kunnskap handler om begrunnelse, sannhet og oppfatning. Kunnskap er et nettverk av informasjon.   Kunnskapsutvikling skjer der det er sosial kommunikasjon og samhandling.   Ny kunnskap om mobbing skjer gjennom teoretisk kunnskap og refleksjoner rundt dette.	Handlingen er det som vises til andre. Dette speiler våre holdninger og kunnskaper.   Til syende og sist er det handlingene som skal dokumenteres.   Det er handlingene dine som kjennes for barn og foreldre.

Kontekster som påvirker mobbeprosesser (figur hentet fra Lund, 2020, s. 24)

Kapittel 2 – Barnets subjektive opplevelse i sentrum

Det er viktig at vi som voksne lytter til barnet og gir han en opplevelse av å bli hørt

• En rettighet barn har som er nedfelt i barnekonvensjonen

Det er elevenes subjektive opplevelse som avgjør om han er krenket eller mobbet.

Viktig å ikke la historien til barnet bli bagatellisert eller revidert av voksne.

Dersom barn har manglende tillit eller negative erfaringer med de voksnes håndtering kan dette bidra til at barn velger å ikke fortelle om mobbesaker.

Derfor er det viktig at vi som voksne har en grunnleggende holdning til barn og ser på de som medmennesker.

• En anerkjennende holdning er et viktig redskap

Det er også viktig at barnet føler at hans subjektive opplevelse blir tatt på alvor, og at saken følges opp og evalueres. Dersom dette ikke skjer, vil barnet føle seg avvist.

Kapittel 3 – Barnesyn

Det finnes ikke et barnesyn, men ulike forståelser av barn. Dette er fordi det er ulike oppfatninger av hva som kan forstå som mobbing, og hva barn «bør tåle».

Samfunnets barnesyn er hva som gjenspeiler seg i lover, regler og debatter.

Forandringsfabrikken sitt forslag på godt barnesyn:

• Barn og unge har mye kunnskap om livet sitt
• De er like mye verd som voksne
• De trenger kjærlighet, de må bli trodd på og tatt på alvor

Barnesynet er i endring, og er ikke likt i dag slik det var for noe tiår siden. Vi får alltid nye kunnskap og perspektiver på forholder mellom voksne og barn. I dag har de voksne en mer veiledende og tilretteleggende rolle.

Kapittel 4 – eksistensielle perspektiver

Det eksistensielle perspektivet handler om å komme til synet og bli tydeligere for oss selv.

            Handler om menneskers mulighet til å skape mening, behov for frihet, og ansvar for de valg mennesket tar – i motsetning til essenstanken som handler om at mennesket trer inn i verden ferdige, og man er bestemt til å vøre slik eller slik.

Dersom barn ikke blir gitt muligheter og får erfaringer med å ta egne opplevelser og følelser på alvor, vil også dette hindre at barnet får «tre frem» som den han eller hun er.

• De voksnes støtte og veiledning vil alltid være viktig i barns oppvekst

Autonomi, selvbestemmelse, er også er viktig begrep innen det eksistensielle perspektivet.

• Barn har rett til medvirkning.

Meningsbegrepet – meningene må forklares, argumenteres og begrunnes i gjenkjennelige løsninger som gir en form for mening for de involverte

• Dette er spesielt viktig i saker der partene i en mobbesak føler seg urettferdig behandlet eller misforstått

Kapittel 5 – anerkjennelse som ledetråd

Menneskets identitetsdannelse forutsetter en erfaring av intersubjektiv (alt som skjer i og mellom oss) anerkjennelse – selvtillit (kjærlighet), selvverd (rettssubjekt) og selvrespekt (sosiale liv). (Honneth, 2008).

• Viktig at læreren legger til rette slik at eleven skal føle seg anerkjent i skolesammenheng: vis kjærlighet, trygt skolemiljø og læringsmiljø, legge til rette for at alle barn blir inkludert

Barns opplevelse av selvtillit og selvverd går tapt når han blir utsatt for mobbing.

Eksistensiell omsorg (opplever anerkjennelse blant sine omsorgspersoner) gir grunnlag for anerkjennelse av seg selv og senere utvikling av empati og evnen til å ta et annet menneskes perspektiv.

• Dette gir et innblikk på hvor viktig den aller første tiden i barns liv er

Når den voksne er i samtale med barn skal man prøve å gjøre den asymmetriske relasjonen så liten som mulig. Den voksne må tenke på sin væremåte og være obs på skjevheten i maktforholdet.

• Pass på å ikke objektivisere barn eller dens familie «jeg har møtt mange slike familier»

Dialogsamtaler mellom foreldre og lærere kan være gode muligheter til å få i gang et samarbeid for å forebygge mobbing. Her er målet å skape gode refleksjoner til hvordan vi som rollemodeller kan legge til rette for aksept og toleranse.

• Eks: bursdagsfeiring.

Enkelte barn føler seg også mobbet av voksne ved at de sier sårende ord, får de til å føle seg utenfor, ler av dem eller er fysiske mot barna.

Kapittel 6 – behovet for å høre til

Følelsen av å høre til har stor betydning for utvikling av god psykisk og fysisk helse.

Evnen vi har til å forstå andre og oss selv er med på å påvirke hvordan vi forstår og reflektere over egne følelser. Dersom vi strever i eget følelsesliv, skjærer det seg ofte i relasjon og kommunikasjon med andre.

Dette skjer også når vi voksne har interaksjon med barn. Dersom voksne lat seg styre av sin egen forståelse og følelser, hindrer man seg selv i å vite hva som skjedde. Dette handler om mentalliseringskapasitet.

Mentalliseringskapasitet = evner til å oppfatte og tone seg inn på den andre partens emosjonelle tilstand, respondere på en måte som bidrar til at den andre føler seg møtt på sine følelser, samtidig som man har evner til å se hvordan egne følelser og atferd påvirker kommunikasjonen og relasjonen.

Når barn er i en følelsesmessig situasjon de ikke håndterer eller forstår, har ikke barnet det bra. Følelsene kan komme til utrykk gjennom fysiske handlinger som gråting og slåssing. – dette handler om at barnet ikke er i stand til selv- og emosjonsregulering.

• Dersom voksne skal kunne hjelpe barnet med denne reguleringen, må han selv kunne mestre det
• Gjøres ved å beholde roen, bekrefte barnet som subjekt, forstå følelsen til barnet og finne ut av veien videre sammen

Kapittel 7 – drøfting av kunnskapsgrunnlag og barnesyn i ulike definisjoner av mobbing

Barn er både sårbare og kompetente, og de er helt avhengige av gode voksenrelasjoner og ledelse der de får støtte og hjelp for å forstå både egne og andres følelser.

             Derfor må oppmerksomheten retter mot de voksnes kompetanse. Vær bevist på hvordan dine holdninger kommer til synet. Vi er rollemodellene og veilederne til barna.

Det blir helt feil å stemple barn og unges handlinger som intensjonelle eller ondskapsfulle – fordi de ikke er ferdig utviklet og regnes som ikke tilregnelige, ifølge straffeloven (barn under 15 år).

Kapittel 8 – mobbingens konsekvenser

Dersom man blir utsatt for mobbing er det stor risiko for at dette vil føre til selvskading, selvmord og utvikling av angst og depresjonsvansker.

Konsekvensene er også store for videre livsløp og redusert livskvalitet.

Tilliten til andre mennesker svekket sammen med tilliten til seg selv.

Ungdommer som opplever å bli mobbet føler ofte på å ikke bety noe i fellesskapet og trekker seg dermed tilbake. Selvtillit og selvrespekt får en alvorlig knekk. Tristhet og tunge tanker er grobunnen for selvmord. Selvskading er en strategi for å dempe disse følelsene. Ungdommene får lite håp om at ting kan bli bedre.

Kapittel 9 – Sårbarhet

Når barn og unge står i en sårbar relasjon til andre kan mobbing lettere oppstå

• Annen kultur, fremmedspråk og utfordringer knyttet til seksualitet

Sårbare barn er gjerne også utsatte barn.

Vanskelig å avgjøre hvem som er sårbare og hva som er en sårbar situasjon – individuelt.

Man må kritisk kunne reflektere rundt begrepet sårbarhet som individ og gruppe.

De sårbare elevene i skolen er gjerne de elevene som kan trenge noe mer enn de som har en trygg base i seg selv og relasjonene omkring seg.

Sårbarhet beveger seg i takt med livets erfaringer – vi føler alle på å være sårbare en gang.

Sårbarhet er komplekst og omfatter tidsperspektiv, individuelle, familiære eller kontekstuelle faktorer.

Selvbeskyttelse er en måte å beskytte seg mor sårbarhet på. Dette kommer gjerne til uttrykk gjennom ignorering, isolasjon, vold, mistro, anklager mot andre, fornektelse, taushet, sinne, osv …

• Det kan også være positivt til tider: trekke seg unna en konflikt
• Finnes altså både positive og negative former for selvbeskyttelse, vi ønsker å unngå de negative

Jo raskere elever som er utsatt for mobbing for hjelp, jo mindre er konsekvensene av mobbingen.

Vanskelig å kategorisere hva som er den mest alvorlige formen for mobbing, nettopp på grunn av sårbarheten. Sårbarheten er individuell og en subjektiv opplevelse av hendelser.

Kapittel 10 – profesjonsetikk i møte med mobbing i skole og barnehage

I møte med utfordrende relasjoner eller hendelser kan det være enklere å ty til unnvikelsesstrategier fremfor handling – overlate problemet til andre og dermed fraskriver oss ansvaret.

Ansvaret for at elevene skal ha et trygt og godt læringsmiljø ligger i skolen og den enkelte lærer.

• Dette handler også om lærerens samarbeid med kolleger og andre samarbeidspartnere

Læreren har også ulike plikter når det gjelder barns helse. Se «til deg som er lærer – du er viktig!».

• Oppmerksomhet, opplysningsplikt, meldeplikt og avvergeplikt

Kapittel 12 – barns beste – etiske utfordringer i barnesyn og mobbeforståelse

I en mobbesak ønsker man å gjøre det beste for alle barna i saken, både den som mobber og offeret.

Løftes frem av synet på at barn er sosiale og samarbeidsvillige.  

En «barnets beste – vurdering» er en prosess med flere trinn for å synliggjøre begrunnelsen for de tiltak som settesinn, og handler om å vurdere, vekte og vise.  

Vurdere	Grunnlaget i vurderingen av hva som er barnets beste er hans subjektive opplevelse.   Hendelser må vurderes ut ifra en helhetsvurdering – skolens kjennskap til barnet, familie situasjonen, samtale med foreldrene, sårbarhet, identitet, helse og sikkerhet.   Barns beste handler om å ta vare på eleven som blir mobbet, men også elevene rundt. Fordi andre elever også er involvert på ulike måter.   I en mobbesak skal alle involverte stemmer bli hørt.
Vekte	Etisk refleksjon sammen med dialog vil være det beste utgangspunktet for hvilke hensyn, ideer og momenter som skal bli ivaretatt.   Dersom barnets beste ikke passer med andre hensyn fordi det motstrider, må voksne avgjøre hvilke hensyn som skal vektlegges mest.
Vise	Dokumenterer og begrunner hva som er vedtatt og vektlagt i saken.

Kapittel 13 – samtaler med barn og unge

Samtaler med barn skal tilrettelegges slik at barnet snakket med en person som han har tillit til og samtalen skal oppleves som frivillig. Respekt og hensyns til barnets autonomi må tas.

Se «til deg så er lærer – du er viktig!» om tips til samtaler med ungdom.

Samtale med barn:

Koble deg på barnet	Vær bevisst på at du er oppmerksom og varmt til stedet – dette må barnet føle på.
Oppmerksomhetsfokus	Vær nysgjerrig på hvor barnet har sin oppmerksomhet.   Bekreft dette oppmerksomhetsfokuset «du ser på Mia og Olivia?»
Avvent barnets reaksjon	Bekreft barnets fokus. Avvent reaksjonen. Vær en stund i det temaet hvor barnet «er».
Led samtalen	Du som voksen har ansvaret for å lede samtalen, lede den inn på temaet som er utgangspunktet for samtalen
Lytt	Lytt oppmerksom. Da skal du også kunne forstå når barnet ønsker avslutte samtalen, eller om oppmerksomheten går til et annet sted.  Led evt. Samtalen tilbake til temaet for å få en avslutning – dersom du anser dette som det beste for barnet   Lytt til hva barnet ha å si – ikke ta over samtalen
Anerkjenn	Anerkjenn barnets følelser, både gode og vanskelige
Hjelp barnet	Hjelp til med å sette ord på følelsene.   Hjelp til med å finne ut av følelsene, hvordan kjennes følelsen ut?
Bekreft	Bekreft barnet på uttalelsene. Vær interessert og empatisk til stede. Responder med passende tempo og uttalelse   Legg vekt på å være rolig i situasjonen

Kapittel 14 – fellesskapets betydning i arbeidet mot mobbing

Anerkjennelse handler om at respekten for seg selv er utgangspunktet for respekten man gir andre.

Barn er fullstendig avhengig av voksne til å forstå de vanskelige følelsene og handlingene

• Må lære at noen ganger blir man avvist. Sånn er det.

Barn skal lære at man er forskjellige i et fellesskap, og de skal lære å kunne fungere i dette fellesskapet. Dette foregår gjennom prøving og feiling, og dette på fellesskapet legge opp til. Gjennom fellesskapet lærer vi å finne løsninger, håndtere utro, konflikter, kjærlighet og vennskap.

            Fellesskapet har en stor betydning for den enkeltes opplevelse av mening i hverdagen. For å kunne fungere i dette fellesskapet må man kunne regulere egne følelser og atferd.

Ulike didaktikker i skolen kan være med på å styrke fellesskapet, men også svekke det

• Gruppearbeid – inndele tilfeldig, ved ønsker eller gjennomtenkt?

I et slikt arbeid kan de også oppstå konflikter innad i gruppa. Derfor er det viktig at lærerens lederegenskaper er like viktige her. Gi tydelige og positive tilbakemeldinger.

Det er viktig at elevene får mulighet til å gi tilbakemeldinger på egen gruppes prosess, og fortelle konstruktivt hvorfor samarbeidet funket eller ikke. Hvordan skal neste samarbeidsoppgave fungere best mulig?

Læreren trenger også å føle på fellesskap. Dersom det er et godt felles miljø og samarbeid på skolen er det enklere å komme for å søke støtte, hjelp og veiledning.

Sosiale aktiviteter er skolens hovedpulsåre – livnærer emosjonell, kognitiv og sosial læring.

Er VI- fellesskap handler om at andre skal reagere dersom noen krenker andre.

• Fadderordning
• Aktivitetstilbud i friminutt
• Felles, store prosjekt
• Vennegrupper

Kapittel 15 – ledelse

Frekvensen av mobbing vil ha en tydelig sammenheng med ledelsen på skolen.

• Rektor og andre ledere, men også lederteam

Stress og tidspress er et kjent fenomen som kan skade ledelsesprosesser. Dette igjen fører til dårlig motivasjon og utbrenthet. Det beste for å unngå dette er godt kollegialt. Stressforebyggende arbeid bør prioriteres blant personalet.

            Når man føler på stress blir toleranse vinduet mindre og det blir lettere å gå fordi, overse eller bagatellisere hendelser som oppstår.

Derfor er det viktig at den enkeltes skole ledelse ser nærmere på «tidstyvene».

Kapittel 16 – foreldresamarbeid i arbeidet for et trygt og godt skolemiljø

Samarbeid i konkrete mobbesituasjoner vil ha bedre mulighet til å fungere dersom gode relasjoner er etabler i fredstiden.

Foreldreinvolvering er viktig, både for elevenes læring og forebygging av mobbing.

Skolen har ansvar for å legge til godt foreldresamarbeid. Må se på foreldrenes medvirkning som en forutsetning for samarbeid.

Foreldre påvirker hvordan elevene er mot hverandre – de er rollemodeller

For lærere kan det være lurt å avtale med eleven hva man skal ringe hjem og si til foreldrene, på denne måten skapes det tillit mellom elev og lærer samtidig som forelder for viktig informasjon som elevens oppførsel.

Lærere burde lære foreldre om mobbing. Mange foreldre vet ikke hvordan de kan hjelpe barna sine.

Tillit er viktig i et foreldresamarbeid, dette er det læreren og skolen sin jobb å skape. Dette er ofte utfordrende i en mobbesak da foreldrene ofte føler på anklagelser eller at de blir snakket ned til.

Foreldrene er i en utsatt situasjon og kan lett gå i forsvar.

Vær til stede i samtalen og la fordommer om familien vike. Fleksibilitet når der gjelder meninger.

Du må kjenne til eget følelsesliv og hvordan du som profesjonell fremstår.

Dialogmøte – dialog mellom lærer og foreldre, ikke møte. Hvordan skape trygt miljø og forebygge mobbing? Er også med på å bidra til at foreldrene blir mer kjent med hverandre. Må organiserer slik at foreldre og ansatte kan gå i grupper.

• Velkommen
• Gruppearbeid
• Plenum
• Utforming av konkrete tiltak

Dialogmøter bidrar til å løfte frem temaet.

Kapittel 17 – på vei mot en ny forståelse av mobbing

Barn ønsker samarbeid og en del av fellesskapet – de er ikke aggressive, plagsomme eller ondskapsfulle

VI- fellesskapet med rom for feiling og prøving – ikke tiltak om hvordan barn kan endre adferd

Voksenrolle som er raus med verdier og holdninger – ikke en voksen som følger oppskrifter