Av Anne Grete Danielsen og Hege E. Tjomsland

Anne Grete Danielsen og Hege E. Tjomsland. (2020). Mestringsforventning, trivsel og frafall. I Krumsvik & R. Säljö (Red.), Praktisk-pedagogisk utdanning: en antologi. (2. utgave, s. 497–525). Fagbokforlaget.

Som lærer skal du kunne møte alle elever med ambisiøse, men realistiske forventninger. Formidle at elevene stadig er i utvikling slik at de får tillit til egne evner.

Veldig mange slutter eller fullfører ikke VGS (43%), disse problemene starter allerede i grunnskolen.

Langtidskonsekvensene av frafall kan være fattigdom, arbeidsledighet og sosial eksklusjon – dermed er frafall en stor utfordring for samfunnet og den enkelte elev.

• Frafall handler gjerne om svakt engasjement og tilknytning til skolen, lave faglige prestasjoner, manglende tilpasning fra skolen, psykiske vansker, oppvekst og hjemmeforhold

Stimulering av skolemotivasjonen er svært sentral.

• Dette står også sentralt i overordnet del

De positive prosessene i et mestringsorientert læringsmiljø = Beskyttelsesfaktor – motsatt av risikofaktorer

Frafall – hvem er det som faller fra?

1994 – alle rett til videregående opplæring = flere oppnår studie- eller yrkeskompetanse

Før reformen var gjerne de som ikke utdannet seg allerede i lønnet arbeid, i dag er det ikke slik. Sammenheng mellom lav utdanning og høy arbeidsledighet – tall fra SSB

Norge ligger langt unna snittet i andre OECD- land på hvor mange som fullfører videregående til normal tid.

Allikevel er det mange som kommer tilbake i voksen alder for å ta opp igjen skolen.

Generelt viser forskningen at de elevene som har svake karakterer fra grunnskolen, er minoritetsspråklige, gutter og yrkesfagelever med dårlige grunnferdigheter har størst risiko for frafall på videregående.

Som resultat for å bekjempe dette ble fraværsgrensa innført = mindre fravær og bedre karakterer.

• Litt flere elever som blir stående uten vurderingsgrunnlag. Disse elevene er sårbare og høy frafallsrisiko.

Mestringsorientert læringsmiljø

Livsmestring er sentralt i læreplanen – tverrfaglig.

Skolen skal være et trygt og godt sted for å lære elevene.

Fra figuren over ser vi at bedre tilhørighet, kompetanse og autonomi på skolen bidrar til sterk skolemotivasjon, bedre prestasjoner og positiv utvikling.

• Lærere trenger kunnskap om hvordan de kan utvikle et slikt læringsmiljø

Fiendskap, kaos og tvang i læringsmiljøet kan bidra til synkende motivasjon, svake karakterer og lavere tilfreds.

Opplevd tilhørighet og skoletrivsel

Som vi ser i figuren over er sosial tilhørighet og inkludering i det sosiale læringsmiljøet på skolen er viktig aspekter og forutsetning for trivsel på skolen.

Elevundersøkelsen som årlig gjennomføres blant 5. trinn og Vg3 viser at elever skårer svært høyt på sosial trivsel.

Mistrivsel på skolen kan reflektere fremmedgjøring eller manglende tilhørighet til skolen.

Skolene skal ha nulltoleranse for mobbing, da mobbing er med på å senke trivsel.

To ungdomsskole elever beskriver sammenhengen mellom vennskap, skoletrivsel og læring:

Har man ingen venner på skolen, så vil man sannsynligvis ikke ha noe lyst til å gå

på skolen. Man vil ikke, hva skal jeg si, klare å lære. Man vil ikke ha motivasjon for

å lære fordi man gruer seg til å gå på skolen, fordi man ikke har noen å snakke med.

Når du sitter på skolen og har en dårlig dag. Du føler at ingen liker deg, ingen

syns at du er hyggelig, ingen vil sitte med deg, så vil du ikke sitte og lære. Du

grubler istedenfor over hvorfor du ikke har noen å snakke med i friminuttene.

Tilhørighet er et sentralt psykologisk behov.

Når elevenes behov for tilhørighet blir tilfredsstilt på skolen, vil det gjøre det lettere for dem å identifisere seg sosialt og faglig i skolen.

Varme (versus fiendskap) i læringsmiljøet

Elev-lærer-relasjonen er viktig for elevenes tilhørighet – avgjørende for utvikling av godt læringsmiljø.

Eleven skal oppleve å bli godt likt av læreren og medelever

På videregående skole rapporteres det om lav grad av støtte fra lærerne.

Ifølge opplæringsloven har eleven sterke rettigheter relatert til skolemiljøet, dermed har også lærere og skoleledelsen sterkt ansvar til det som skjer i og utenfor undervisning.

Opplevd kompetanse og mestringsforventning

Opplevelse av kompetanse handler om å føle man selv har de evnene og mulighetene som kreves for å møte de utfordringene man møter i skolen og livet generelt.

Kompetanse – menneskers strev etter å kontrollere resultater og behovet for å utrykke seg selv effektivt i interaksjon.

Behovet for å utvikle sine ferdigheter, talenter og potensial.

Om man føler man har tilfredsstilt kompetanse vil man føle mestring, få energi og bli lykkelig.

• Om de føler dette på skolen vil de utvikle motivasjon fordi de føler de kan lykkes i aktiviteter

Mestringsforventning – troen på at man selv kan utføre den atferden som er nødvendig for å produsere det resultatet man ønsker.

• Viktig individuell ressurs i mennesker liv
• Kan brukes synonymt med ordet kompetanse

Personlig faktorer, atferd og omgivelser påvirker hverandre gjensidig og handler om måten mennesker fungerer på.

Stor sammenheng mellom mestringsforventning og frafall i VGS.

• Her kommer også svake karakterer frem

Struktur (versus kaos) i læringsmiljøet

Mestringserfaringer er den sterkeste kilden til styrking av mestringsforventning

• Dermed er også tilpasset opplæring ekstremt viktig
• Øker sannsynligheten for å oppleve mestring og kompetanse
• De trenger også positiv feedback, kognitiv informasjon

Elevenes kilder til informasjon om egen kompetanse: oppgaven i seg selv, sammenlikning av tidligere resultater, sammenlikning av andres resultater, feedback

I et mestringsorientert læringsmiljø oppmuntrer læreren elevene til å se på egen fremgang, innsats, mestring

Autonomi og elevmedvirkning

Elevene trenger å oppleve eierskap til egen skolehverdag. Oppleve å bli hørt og kunne ta valg.

Autonomi er det tredje behovet (se figuren over) som påvirker skolemotivasjonen.

Kan bidra til følelse av frihet og mindre stress.

Stor grad av følelse av ytre kontroll kan utvikle negative opplevelser og erfaringer.

Allikevel kan ytre motivasjon være positivt til en viss grad – selvbestemt ytre motivert

Autonomi beskrives som en kjernekompetanse i demokratiske samfunn.

Internalisering av skolens normer og regler er viktig for elevens autonomi.

Autonomistøtte (versus tvang) i læringsmiljøet

Viktig at elever inviteres inn i avgjørelser knyttet til egen skolehverdag og kompetanseutvikling.

Elevenes rett til medvirkning er nedfelt i opplæringsloven.

Elevene trengs å bli lyttet til, har innflytelse og kan påvirke beslutninger som angår dem.

• Demokratiske praksiser – stimulerer autonomi
• Tverrfaglige tema demokrati og medborgerskap

Avslutning

Viktig at skolens ledere motiverer alle lærere til å jobbe systematisk og langsiktig med læringsmiljøet.