Av Midthassel

Midthassel. (2019). Utvikling av psykososialt miljø i klassen – med et blikk på lærerens rolle. I Buli-Holmberg & M. H. Olsen (Red.), Psykososialt læringsmiljø (1. utgave, s. 115–130). Cappelen Damm akademisk. 

Innledning

Skolen er ikke bare en arena der elevene skal lære fag, men også det sosiale – samhandle med andre og bidra til andres læring.

Klassen er elevenes hverdagslige arbeidsmiljø.

Klassen – et sosialt system

Kan være tilfeldig hva elevene har til felles dersom du ikke ser på alder, kjønn og bosetting.

Ulike drømmer og forutsetninger.

For å forstå klassen som et sosialt system er det viktig å være opptatt av disse relasjonene og hvordan de virker sammen.

Men klassen er en ny setting, med nye aktører, og alt er mulig. Utviklingen av det psykososiale miljøet er i gang. Normer for samhandling har begynt.

 

Lærer som leder av klassen

Klasseledelse handler om alt læreren gjør for å skape et miljø som legger til rette for elevenes læring. Men også arbeidet man gjør med kollegaer for å skape et bra læringsmiljø for elevene.

Måten læreren oppfører seg på i klassen og reagerer på hendels avgjør hvordan elever ser på læreren som en trygg person. Handler ikke bare om hva læreren gjør, men også hvordan det gjøres.

I en kunnskapsoppsummering om hva slags kompetanse lærere trenger for å bidra til elevers læring, trådte tre kompetanseområder frem:

• Relasjonsarbeid – evne til å utvikle støttende relasjoner med elever og grupper
• Regelledelse – lærerens arbeid med å lede klassen
• Didaktikk – tilrettelegging for læring

Dette kommer alt inn i det psykososiale miljøet i klassen.

Relasjonsbygging (og relasjonssirkelen av Linder)

Relasjonen mellom lærer og enkeltelev er sentralt fordi dette danner basisen for lærerens relasjon til hele klassen. Det påvirker også relasjonene elevene igjennom.

Lærer-elev-relasjon: vier interesse og positivitet til det faglige. Læreren er den voksene som tar ansvar til relasjonsbyggingen. Målet er å gi eleven grunn til å føle tillit til læreren. Dette er en dynamisk relasjon som alltid må jobbes med.

• Smil
• Øyekontakt
• Håndtrykk
• Mild stemme

Oppleve lærerstøtte er viktig for alle elever uansett trinn.

Relasjonssirkel:

Innerste sirkelen er læreren selv.

Nest innerste sirkel er sikkerhetssonen der læreren plasserer elever han har et godt forhold til.

Risikosonen, som er den neste sirkelen finner man elevene som læreren har mindre godt forhold til.

Den ytterste sirkelen er faresonen. Der er elevene som læreren har dårlig eller ikke-eksisterende forhold til.

Lærerne kan sammen, som kollegaer lage hver sin sirkel for så å sammenlikne – er noen elever virkelig i faresonen fordi alle lærere har plasser han i ytterste sirkelen?

Hvilke elevrelasjoner er det nødvendig å jobbe spesielt med?

Elev – elev – relasjoner: elevers relasjoner med hverandre har også stor betydning for den enkelte elevs engasjement, men ikke minst trivsel og læring.

Læreren kan påvirke elevenes relasjon gjennom å være rollemodell og gjennom organisering og valg av aktiviteter.

• Sammensetting av grupper og tilrettelegging av oppgaver

Elever er tilskuer til alt læreren gjør i klasserommet, og tolkes ut fra elevenes tidligere erfaringer

Dette krever at læreren er bevisst sin kommunikasjon og holdning

Lærers relasjonelle rolle

Den autorative rollen er den beste.

• Viser støtte, men tydelig på grenser = tydelighet og omsorg – varme og kontroll

Varme = god relasjon med elevene

Kontroll = rutiner for elevatferd i ulike situasjoner

Autorativ ledelse tar hensyn der man er opptatt av elevenes sosiale utvikling.

• Personlig, men ikke privat lærer = gi av seg selv, men ha en profesjonell rolle

Profesjonell = ikke bli fornærmet, såret eller skuffet – kjenne på følelsene som kommer og vurdere dem.

Viktig med kommunikasjon til foreldre også slik at de kan gi lærer nødvendig informasjon med tanke på hvordan eleven kan hjelpes i sin læring og samhandling med andre i klassen.

• Krever en lærer som er interessert og omsorgsfull

Fellesorientering – for utvikling av miljøets samlende kraft

Å jobbe med fellesorientering i klasserommet kan gjerne uttrykkes gjennom setningen «vi lærer sammen». Ordet «vi» og «alle» inkluderer de fleste i klassen.

For å inkludere alle kreves aktivt arbeid fra lærere og elever sammen. Stille spørsmål som skaper refleksjon og engasjement. Hva betyr det at vi lærer sammen? Hvordan kan jeg bidra? Hva kan jeg gjøre?

Læreren må holde denne fellesorienteringen levende

Felles forestilling om noe som er viktig skaper samhold som får betydning for det sosiale miljøet i klassen.

Etablering av rutiner

Rutiner = struktur i samhandling. Regler om hvordan vi oppfører oss i ulike situasjoner.

Utvikle gode rutiner som følges av alle er viktig for å skape sosiale miljøet i klassen – hindrer kaos og skaper trygghet.

Å etablere rutiner kan være en lang prosess.

Gjenta reglene, følge opp elever som bryter dem og selv kunne følge de.

Ros når rutinene følges hjelper mye

Rutinene kan knyttes til fellesorienteringen som er viktig for hele klassen.

Utvikling av lærers kompetanse

Læreren trenger ikke bare utvikle kompetanse knyttet til skolefag, mens også sin kompetanse som leder og utvikler av trygge og gode miljøer i skolen.

Trenger også kunnskap om hvordan sosiale systemer virker og utvikler, og om barns sosiale og psykiske utvikling.

Forstå dynamikken i en mobbesituasjon.

Ferdigheter til å analysere, tolke situasjoner og handle i tråd med sin teoribaserte kunnskap.

Utvikle en etisk ryggrad = ser når hun bør gripe inn for å hindre at noen blir krenket.

Formelen PC = f (HC,SC,DC)

 = Profesjonell kapital = funksjonen eller forholdet mellom (individuell kapital, sosial kapital, beslutningskapital).

Kapital er ne du opparbeider deg.

HC er lærerens individuelle kompetanse og handler om lærerens kunnskap, ferdigheter og holdninger knyttet til det sosiale miljøet.

SC handler om kollegasamarbeidet, hvilken grad man utvikler kompetanse sammen. Krever vilje til å synliggjøre sin praksis og kunnskap til å utvide den. Profesjonelle læringskulturer er viktig for å få til dette.

DC handler om lærerens evne til å fatte de riktige beslutninger så de står i situasjoner. Her kreves det at læreren kan omsette sin teoretiske kunnskap om til praksis.

Konklusjon

Læreren har en viktig rolle for utviklingen av et trygt og godt psykososialt miljø i klassen. Et slikt godt

miljø er viktig både for elevers faglige læring og for deres sosiale og emosjonelle utvikling.

Det krever en lærer som er årvåkent til stede, som har stor grad av selvinnsikt, og som kontinuerlig har et blikk på sine egne følelser, tanker og handlinger.

Lærer er profesjonell, innebærer evnen til å skille mellom det å være personlig og det å være privat.

Fordi det å være lærer utfordrer både kunnskaper, ferdigheter og holdninger, er det nødvendig at lærere

samarbeider om å utvikle sin kompetanse til å utvikle trygge og gode psykososiale miljøer i klassene. Grunnlaget for arbeidet med det psykososiale miljøet legges i starten, men utviklingen skjer gjennom den daglige samhandlingen, gjennom store og små hendelser der lærers evne til å skape fellesorientering, til å bygge relasjoner og til å etablere rutiner som støtter opp om dette, er sentral.