Etikk: teori og praksis

Carson, S. & Kosberg, N. (2011). Etikk: teori og praksis. Cappelen Damm Akademisk

Hva er etikk?

Moral = verdiene og normene vi praktiserer og forholder oss til

Etikk = reflektere og diskutere over verdiene og normene vi praktiserer

Normativ etikk = teorien om hvilke moralske normer og verdier som bør gjelde.

• Vi har ansvar for handlingen våre

Deskriptiv etikk = beskriver hva som er gjeldende syn på rett og galt

Juridiske lover = straffbart i Norge. Lovene som er juridiske er også moralske

Moralske lover = ikke nødvendigvis straffbart, men fortsatt ikke greit (utroskap)

Er moral relativ eller absolutt?

Varierer fra land til land, kultur til kultur og religion til religion.

Eks: abort, dødsstraff, slå barn

Syltynn utilitarisme = minstemål av en moralsk standard som skal gjelde for alle

Eks: menneskerettighetene

Respekt = ære for noen

Toleranse = tolererer en praksis. Gir andre retten til å ha andre meninger og handle annerledes enn oss selv

Handling og konsekvenser – utilitarisme

Utilitarisme handler om å gjøre valg basert på hva som er best for flest mulig. Hva som er best måles i lykke og nytte. – nytteetikken. Lykke, nytte, lyst og glede er utilitarismens høyeste mål.

• Form for konsekvens etikk – vurdere handlingene ut ifra konsekvensene den fører til

Benthams – utilitarismens opphavsmann

Alle har lik verdi, også dyr fordi de kan føle smerte og glede

Straff skal skje etter det nødvendige minimum i den grad det er nyttig med straff

«mest mulig lykke til flest mulig» – man skal sidestille seg selv med andre

Måler mengde lykke – kvantitet

Konsekvensen av handlingen som avgjør om den var god eller ikke

Mill – videreutviklet utilitarismen

Legger mer vekt på at intensjonen med handlingen avgjør om den var god

Mener noen type lykke og nytte er bedre enn andre

De med lav nytelsesterskel har størst mulighet for å bli helt tilfredsstilt. Høyere evner trenger mer for å bli lykkelig.

Lykke er målet for mennesker

Ikke mulig å tenke konsekvenser av hver eneste handling du velger å gjør e

Noen handlinger gjør du ut fra intensjon etter at du vurdere konsekvenser av den i en tidligere situasjon

Etiske dilemmaer:

• Organdonor
• Trikkeksempelet – du kan velge å trekke i spaken og kjøre over en fremfor to. Evt. dytte en mann foran på skinnene.

Frihet og forpliktelser – Kants deontologiske etikk

Mennesker har fri vilje, men det betyr ikke at vi bare kan følge våre innfall. Vi er bundet til vår egen fornuft.

• Pliktetikk

Det er tanken bak handlingen som teller, ikke konsekvensene/resultatet av handlingen.

Universaliseringsprinsippet: man skal handle på en slik måte at man skulle ønske at alle handlet på lik måte. Typ «gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot det» – eget innspill.

Formulere handlingsregler som gjelder unntaksløst for alle.

Etisk dilemma i denne situasjonen vil være når de ulike etiske prinsippene står mot hverandre: Gjemmer jøder i kjelleren og blir spurt om du gjør det. (Du har som regle å ikke lyve, mens også å beskytte venner og familie)

Mennesket som formål i seg selv: hvert menneske er verdifullt og man kan ikke bruke mennesker som formål i seg selv kun for å oppnå egne fordeler. (taxi sjåfør går bra fordi han også gjør dette med er formål som du hjelper med – tjene penger).

Autonomiprinsippet: mennesker er autonome og kan formulere en rasjonell handlingsregel, skiller oss fra dyrene. Man skal ikke være upartisk. Med sin fornuft er man i stand til å formulere handlingsregler som gjelder for seg selv, og da også andre. Likner mye på det første prinsippet.

Mennesket som medlem av formålenes rike: å handle rett handler ikke bare om hva jeg som enkeltmenneske gjør, men også hvordan vi skal organisere samfunnet og dens strukturer. Vår frihetstrekker seg akkurat så langt at den ikke ødelegger for noen andre menneskers like store rett til individuell frihet.

Det gode mennesket – dygdsetikk

Dersom man er et godt menneske, vil man leve et godt liv.

Mennesker har et behov for å utvikle sitt potensiale, sine muligheter, og fungere på en bra måte.

• Lykke, dannelse og livserfaring

Menneske = levende vesen med tankeevne

Å bygge karakter ved å tilegne seg de enkelte dygder må til for å bli et etisk dugelig menneske. Dette er også veien til lykke og sjelefred.

Dygder = å fungere på sitt beste (empati, hjelpsom, mot, respektfull, imøtekommende, ærlig, ydmyk)

• Å ha en dygd vil si at du har karaktertrekkene som gjør at du handler stadig etter den

Dygdsetikken handler om hvem du er, ikke hva du gjør.

Lykke må være noe mer enn å tilfredsstille begjær. Fordi begjær handler om at du tar utgangspunkt i noe negativ – klø når det klør, spise når du er sulten, dusje når du er skitten.

Mangler kan gjøre at man som menneske mister hva lykke er.

Lykke knyttes til å virke på sitt beste.

Lykke er å lykkes. Mestre utfordringer.

 

Rettferdighet og rettigheter

De etiske problemene handler om rettferdighet og rettigheter, selv om synet på disse kan variere fra person til person og sted til sted.

Rettferdighet og gjensidig respekt er essensielt når et samfunn dannes.

Hobbs sier at vi har mest å vinne på at alle følger visse restriksjoner, enn at få eller ingen følger disse restriksjonene. – frivillig kontrakt med utgangspunkt at dette er for vårt beste

Hobbs mener også at demokrati er konfliktskapende og bidrar til oppløsning av samfunnet. Han sier heller at vi trenger et statsoverhode som kan beskytte borgere mot hverandre, men at ingen har fortjent å herske over andre.

John Lock – grunnleggeren av de morderne liberale rettstater – skal gå et skille mellom private og det offentlige.

Mennesker er født frie og kan dermed ikke styres av noen andre. Et rettferdig samfunn handler derfor om at mennesker frivillig har valgt å underkaste seg loven. Rettstat muliggjør fremfor å begrense menneskers frihet.

Rwals snakker om rettferdighet som rimelighet. Legger vekt på det som alle borgere i et fritt samfunn rimeligvis kan gå med på.

Diskursetikk = et menneske vil ikke komme frem til hva om er rett og galt uten å høre hva andre personer tenker og mener.

Livssyn og menneskesyn

Holdningene våre påvirker i stor grad hvordan vi handler.

Menneskerettighetserklæringen – «alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter»

Når alle mennesker blir ansett som like verdifulle, blir det vanskeligere å rettferdiggjøre undertrykkelse og mishandling.

Kant sitt syn på at mennesket er et mål i seg selv, ikke et middel til noe annet, var en viktig begrunnelse for danningen av verdenserklæringen.

Etikk står sterk i religioner fordi man har ulike måter å tenke og handle på i de ulike religionene. Det er også denne etikken som er med på å skape mye uenighet rundt de ulike religionene. Selv om mange av levereglene ofte er like for troende og ikke-troende.

Når man snakker om etikk i dette kapitelet kommer man inn på etikk i religion, syn på kvinner, humanetikk og ansvaret for dyr og natur.

Etikk i praksis

Etikkbølgen: Stadig ny forskning og utvikling (globalisering, teknologisk utvikling, profesjonalisering av arbeidslivet) skaper nye dilemmaer

• Adopsjon
• Prøverørsbehandling, sæddonasjon, surrogatmor
• Politi med skaut

• Etikk i yrkeslivet (tillit til ulike yrker. Tillit til sjefer i firmaet)

• Medisinsk etikk (livsviktige spørsmål)

Etisk navigasjon – mellom fornuft og følelser

Hva er rett å gjøre? Hvordan bør jeg leve?

Er det vår fornuft eller våre følelser som ligger til grunn for vår etikk?

Skille mellom fakta og verdier.

• Kan ikke skille mellom at noe er slik til at noe bør være slik