UKE 2 – Læringsmiljø, fellesskap og inkludering
| Altruisme | Motsatte av egoisme. Uselviske og offervillig holdning og handling overfor andre. (Sagdahl, 2022) |
| Anerkjennelse | Nøkkelen til menneskets frie selvrealisering (Jordet, 2020) Å føle på anerkjennelse handler om å føle seg akseptert, godtatt og respektert for den man er (norsk akademisk ordbok) Typer anerkjennelse: kjærlighet (private sfære), rettigheter(offentlige sfære) og sosial verdsetting (sosiale sfære) |
| Autonomistøtte | Medvirkning og demokratiopplæring. Det motsatte at autonomistøtte er å presse eller tvinge elevene til å gjøre noe bestemt uten å gi den en forklaring på hvorfor. (Danielsen og Tjomsland, 2020) |
| Identitet | Kjernen i oss. Det bestandige. Binder oss sammen som person og gir mennesket en opplevelse av å være hel. (Kvello, 2022). Syntese mellom ferdigheter, forventninger og identifisering med andre. (Marcia i Kvello, 2022). Ulike perspektivet på identitet: narrativt syn, forhandlingsperspektiv, rolleteoretisk |
| Inkludering/ekskludering | Inkludering innebærer at den enkelte elever opplever sosial tilhørighet og sosialt fellesskap. Man bli akseptert og anerkjent for den man er. Ekskludering er det motsatte av inkludering. Man føler seg utenfor fellesskapet. |
| Krenkelse | Motsatt av anerkjennelse (Honneth i Jordet, 2020) Krenkelser er handlinger eller praksiser som gjør oss syke. Kommer fra det tysker ordet krank = syk. (Kirkenengen i Jordet, 2020) |
| Mestringsorientert læringsmiljø | Læringsmiljø som styrker elevenes motivasjon i skolen gjennom opplevelse av kompetanse, mestringsforventning, skoletrivsel og elevmedvirkning Se figur her (Danielsen og Tjomsland, 2020) |
| Normer | Uskrevne regler for sosial samhandling. (Midthassel, 2019) Det som er forventet av deg, det normale. (personlig kommunikasjon Øhra, 10. januar 2023) |
| Patologi | Uttrykk for avvik fra en ønsket standard som følge av erfaringer av krenkelse. Betegner alle former for fysisk og psykisk smerte (Honneth i Jordet, 2020) |
| Psykososialt læringsmiljø | Samspill mellom lærer-elev og elev-elev. Det psykososiale miljøet i klassen på virker hvordan elevene vil lære |
| Relasjonssirkelen | Verktøy som forklarer hvor langt unna relasjonen din, som lærer, er med elevene Delt i fire sirkler: Innerste er deg selvNest innerst er sikkerhetssonen Nest ytterst er risikosonen Ytterst er faresonen (Linder 2006 i Midthassel, 2019) |
| Selvverd | Selvoppfatning. Måten man ser seg selv på. Individets verdsetting av seg selv. |
UKE 3 – Sosialisering og identitetsutvikling
| «being alone together» | Du er alene fysisk, men sammen med andre digitalt. Eks: gaming, chatting, snakke i telefon |
| Danning | Frigjør individet til politisk subjekt. (Hellesnes 1975 i Jordet, 2020) |
| Det pedagogiske paradoks | Spenningen mellom barns behov for frihet, men også at de blir ført inn i kulturen vi de voksnes autoritet. (Jordet, 2020) Kultivere friheten ved tvang (Kant, 2016 i Jordet, 2020) |
| Digital omsorg | Omsorgen man får ved hjelp av digitale verktøy Eks: komfyrvakt, alarm ved fall – eldre Kan også være omsorgen man viser digitalt. Anerkjenner hverandre og ser hverandre. Handler også om å oppdra barnet til det digitale. |
| Identitetsdanning | Prosess der man inntar ulike sosiale roller med bakgrunn i hvordan handlingene dine evalueres av omgivelsene. (Mead 1934 i Kvello ,2022). Utforskning av roller for å finne ut av «hvem er jeg?». Identitetsutvikling går fra vugge til grav gjennom åtte livsfaser (Erikson i Kvello, 2022). Identitetsutvikling avhenger av en rekke faktorer som: roller, verdier, holdninger, etnisitet, kultur og ståsted (Kvello, 2022). |
| Kapital | Bourdieu skriver om kapital som en form for makt. Økonomisk, kulturell, sosial og symbolsk makt. |
| Kommersialisering | Utsatt for reklamer og kjøp i spill over nett. Eks: pepsimax i spill, kjøpe oppgradering og skins |
| Kommunikasjonsprinsipper | Hvordan samtale med barn som er utsatt for noe. Skap tillit først – snakk om andre ting, men ikke så mye at du er unnvikende Aktiv lytting – pauser, bekreftelse, gjenta, åpne spørsmål Oppsummere etter kommunikasjon. Evt. at du skriver en logg etter samtalen. Vær forsiktig med å oppsummere for barnet da du bytter ut ord og kan virke mer anklagende. Den dialogiske samtalemetoden – avdekkende samtale: åpne til lukkede spørsmål, oppfordre (… fortell mer om det.), gjenta, bekrefte, oppsummer underveis, lytt mer enn du snakker, tåle pause og tilstedeværelse. Målet er å få mest mulig fri fortelling. Ikke endre minnene til barnet. Gi rammer for samtalen. (personlig kommunikasjon m/statens barnehus 19.januar) |
| Likeverd | Like stor verdi og likestilling mellom individer. Viktig grunnlag i demokratiet og menneskerettigheter. Viktig for å føle seg anerkjent. |
| Livsmestring | Man har kunnskapen og ferdighetene som trengs for å mestre de utfordringer man møter i samfunnet og hverdagen. Livsmestring handler om å kunne bruke disse ferdighetene slik at man kommer seg greit gjennom livet og dets problemer. |
| Sosialisering | En prosess der barnet beveger seg fra en tilstand av avhengighet og identitetsløshet, til å bli innlemmet i og aktivt medlem av nye og større sammenhenger. Barnet får tilhørighet som er grunnlaget for identiteten. (Aasen, 2022) Sosialisering er en prosess der individet påvirkes av og samspiller med et stadig økende antall personer og beveger seg på stadig flere arenaer på veien mot voksenlivet. (Aasen, 2022) |
| Stigmatisering | Utstøting fra det sosiale fellesskapet, gjerne hva den dominerende kulturen betrakter som uønsket eller et avvik. (Goffman, 1963 i Kvello, 2022) |
| Tilpasning | Mennesket blir sosialisert på plass i samfunnet og oppøvd til å godta de livsvilkår de til enhver tid eksiterer og arbeider under. (Hellesnes 1975 i Jordet, 2020) |
| Toleransevindu | Toleransevinduet refererer til det spennet av tolerering som er optimalt for et individ – ikke for høyt og ikke for lavt. Noen elever tolerer du mer av enn andre, eks: adhd Alle elever trenger et toleranse vindu. Fordi om du bare godtar alt vil det føle som du gir de opp. Du kan ikke være for streng, men heller ikke for mild |
UKE 4 – lærevansker, TPO og spesialpedagogikk
| Atferdsproblemer | Atferdsproblemer er ikke problemer, men utfordringer. Barnets atferd er ikke er problem. |
| Diagnoser | Navn på tilstander eller problemer. Kan både være positivt og negativ å gi elever en diagnose Eleven kan føle seg annerledes og at det er noe feil med hanKan få tilrettelagt undervisning som er anbefalt den enkeltes diagnose. Får svar på hvorfor ting er ekstra vanskelig |
| Individuell opplæringsplan | IOP – her skal det stå konkrete mål for opplæringen samt metoder for å nå disse |
| Kartlegging | Alle elevene skal bli kartlagt slik at de for nødvendig oppfølgning. Noen elever har senere behov for mer omfattende kartlegging. Uten kartlegging kan oppfølgingen lett bære preg av prøving og feiling, og man ser ikke helheten i elevens behov for oppfølging. Viktig at eleven og foreldre er med på kartleggingsarbeidet og utforming av tiltak. |
| Handlingsplan | Retningslinjer om hva man gjør ved eventuelle krise eller mistanke om barns helse. Unik for hver skole og utarbeidet av en gruppe på skolen – rektor, lærere, rådgiver, helsesøster |
| Lærevansker | En lærevanske er en nevrologisk forstyrrelse, som gir lese-, skrive-, stave- eller hukommelsesvansker eller andre intellektuelle problemer. Det påvirker således ens evne til å lese, skrive eller kommunisere generelt, som kan gi utfordringer for din faglige utvikling og fremtidige suksess. (ung.no) |
| Læringsmiljø | Læringsmiljø omhandler alt fra belysningen og luften i klasserommet til det sosiale miljøet. |
| Psykisk helse | Psykisk helse handler om hvordan du oppfatter deg selv og andre, hvordan du har det i hverdagen og hvordan du håndterer utfordringer. (helsenorge.no, 2022) individuell Psykisk helse er like viktig som fysisk helse, men er ikke like tydelig. |
| Spesialundervisning | Spesialundervisning er rettet mot barn som ikke når kompetansemålene i læreplanen gjennom ordinær undervisning. Læreren som vurderer eleven, men foreldre og barn selv kan komme med ønske om spesialundervisning. elevene i denne gruppen får en individuell opplæringsplan (IOP). Her skal det stå konkrete mål for opplæringen samt metoder for å nå disse |
| Tilpasset opplæring | Tilpasset opplæring er for alle og skal gi en opplæring som er tilpasset det enkelte barns evner og forutsetninger – rettighet for alle elever, opplæringsloven Skolen skal tilpasse elevene fremfor at elevene skal tilpasse seg skolen. |
| Tiltakskjeden | Sammenhengende kjede av tiltak som har til hensikt å oppdage og sakkyndig vurdere behovet for spesialundervisning, for deretter å treffe vedtak om, planlegge, gjennomføre og vurdere undervisningen |
UKE 5 – mobbing og psykososialt læringsmiljø
| Barns beste | Alt vi gjør skal være med hensikt til barns beste. De valgene man tar skal ivareta barnets rettigheter: rett til beskyttelse, god helse, utdanning og optimal utvikling I en mobbesak skal begge bli behandlet med prinsippet om barns beste – kan se på begge som et offer i saken |
| Digital mobbing | Mobbing over nett – sosiale medier eller spill. Du ser ikke den andre personens reaksjon. Den enkelte hendelsen kan ha store konsekvenser senere – bildespredning. Vanskelig å holde kontroll på og stoppe. Vanskelig for lærere og foreldre å plukke opp denne mobbingen. |
| Eksklusjonsangst | Frykten for å bli ekskludert. FOMO Påvirker hvordan man lærer på skolen Fører til sosial panikk og kognitiv unntakstilstand. Hindrer opplevelsen av anerkjennelse og det å høre til (Lund, 2020) |
| Indirekte mobbing | Formen for mobbing som er vanskelig for læreren å plukke opp. Den er ikke dirkete – kan ikke ses på individene. Eks: Utestenging, blikking, le av andre |
| Mobberoller | Ulike roller i en mobbesituasjon. Finnes mange fler en kun mobber og offer. MobberFølgerStøtterePassive støttereDe som ser påPossivle defendersForsvarere |
| Mobbing | «en person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer» (Olweus) «mobbing er langvarig vold, psykisk eller fysisk, rettet mot et offer og utført av enkeltpersoner eller grupper» (Roland) «mobbing av barn er handlinger fra voksne eller barn som hindrer opplevelsen av å høre til, å være en betydningsfull person i fellesskapet og muligheten til medvirkning» (nyere definisjon av Lund et. al.) |
| Opplæringsloven | Lov om grunnskolen og den videregående opplæring. En norsk lov som omhandler rettigheter og plikter forbundet med opplæring og skolegang i Norge. Regler som utfyller loven, er gitt i en forskrift fra Kunnskapsdepartementet |
| Psykisk uhelse | Psykiske plager man får. Eks: stress, depresjon, selvmordstanker, ensomhet |
| Psykososialt læringsmiljø | Samspill mellom lærer-elev og elev-elev. Det psykososiale miljøet i klassen på virker hvordan elevene vil lære |
| Subjektivitetsprinsippet | Det er individet selv som avgjør om han blir mobbet eller ikke. |
| Systemer på mobbing | Individnivå: Ser på barnet. Hva er problemet med barnet? Hvorfor mobber barnet? Ser på barnet som problemet og prøver å endre han. Tradisjonelt syn på mobbing Systemnivå: Ser på omgivelsene rundt barnet. Hva er det som foregår rundt mobbesituasjoner. Hva er det som har skjedd med barnet slik at det mobber? |
| Oppmerksomhetsplikten | Plikten til at lærere og skolen skal være oppmerksomme og observante ovenfor forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenesten |
| Opplysningsplikten | Dersom man mistenker at er barn er utsatt for vold, seksuelle overgrep eller omsorgssvikt har man plikt til å melde inn til barnevernstjenesten. Det er ikke tilstrekkelig å melde til rektor dersom man tror barn blir utsatt for dette dersom rektor ikke tar saken videre til barneverntjenesten. Under opplysning til barnevernet skal ikke taushetsplikten være et hinder |
| Meldeplikten | Den mer aktive delen av opplysningsplikten. Her melder man, som lærer, inn til barnevernet på eget initiativ. Som lærer skal du melde ifra ved mistanke, du skal ikke samle bevis – dette er barnevernet og politiet sin jobb. |
| Avvergeplikten | Plikten til å forsøke å forhindre bestemte typer forbrytelser, for eksempel seksuelle overgrep. Dette kan gjøres ved å anmelde forholdene til politiet eller barnevernet. Denne plikten trer inn når det er sikkert eller mest sannsynlig at handlingen vil bli eller er begått |