Til deg som er lærer – du er viktig!

Av Johnsen og Solli

Øverlien (2015). Til deg som er lærer – du er viktig! I Øverlien,Ungdom, vold og overgrep: skolen som forebygger og hjelper (s. 139–154). Johnsen, & Solli, M. (Red.). Universitetsforlaget.

Lærerens betydning for ungdommer som lever med vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt

Læreren kan skape trygghet og være tydelige omtenksomme.

Læreren trenger ikke være terapeut, men vise at han ser personen og bekrefter uten spørsmål eller moral.

  • Lytte fremfor å snakke, omtenksomme ord, bekrefte at personen er sett – forstå ungdommen

Dersom relasjonen mellom personene er preget av tillit vil det være mulig å plukke opp refleksjoner og tanker om relasjoner og hjemmemiljøet i selv hverdagslige samtaler.

  • Tillit til læreren blir gradvis bygd gjennom at eleven opplever støtte og hjelp

Tillit øker sjansen for ungdom deler opplevelser og tanker om vanskelige forhold.

Om man forteller som sine opplevelser betyr ikke det at læreren må dele fra sin barndom.

  • Individuelt fra lærer til lærer, og ikke noen fasit

Læreren har en unik mulighet til å kunne handle på grunnlag av observasjoner av ungdommene i deres skolehverdag. Dette er fordi lærene er voksenpersoner som møter de unge dag etter dag i mange år.

Handlingskompetanse – læreren må forstå hva elevene trenger og kunne henvise videre til det person med riktig kompetanse for å hjelpe.

Uansett hvor raskt det krever handling må det settes av tid til å reflektere burde læreren gå til nærmeste leder og kolleger, men dersom det er viktig å handle raskt kan ikke denne prosessen ta lang tid.

«Når en ungdoms hjemmesituasjon setter stopp for læring og utvikling, kreves det handling» (Øverlien, 2015, s. 141)

Dersom en unge kommer til deg, viser tillit og snakker om viktige temaer er du blitt gitt et privilegium.

Om en unge kommer til deg med problemer skal du vite hvem ungen burde få videre kontakt med. Du skal altså foreslå måter å få videre hjelp på, men det må ikke gjøre slik at eleven føler seg avvist av læreren – dette kan fort føles som læreren bare sende deg videre og ikke er interessert i problemene dine.

«for å unngå at ungdommen blir utsatt for nye vonde og potensielt farlige opplevelser, er det viktig at vi reagerer raskt» (Øverlien, 2015, s. 142)

Ti grunnleggende regler for samtaler med ungdommer om sensitive temaer

Ikke unngå samtalenDersom ungen ikke føler seg sett og hørt kan det føre til at han føler seg avvist. Dette kan igjen føre til at ungen aldri vil fortelle om noe til noen igjen.  
Oppsøk gjerne ungen selv for en prat dersom du har mistanke om at han har det vanskelig.  
Du er valgt ut med omhuDet er ikke tilfeldig at ungen har kommet til deg for å prate. Det er også stor sannsynlighet for at du er den eneste ungen har fortalt det til.  
Møt den unge på en rolig, omsorgsfull og tydelig måte. Vis til ungen at han har valgt rett person å prate med.  
Be om å treffes til en annen tidDersom tid og sted ikke passer, bør du be om at dere treffes til en annen tid på et annet sted. Ditt ansvar å komme med forslag om tid og når.  
Forklar hvilke forpliktelser du harOm mulig diskuter med ungdommen hvordan dere skal gå frem. Fortell hvordan du kommer til å gå videre med denne informasjonen du har fått.  

Du som lærer har ikke lov å holde noe hemmelig!  
Reduser asymmetrien i maktDet er alltid asymmetri i samtale mellom voksne og barn fordi den profesjonelle/kunnskapsformidleren har mer makt enn den uten kunnskap.   Reduser dermed denne asymmetrien så langt det lar seg gjøre når dere samtaler. Tenk blant annet på hvor dere snakker, hvordan kroppsspråket ditt er og hvilke ord du bruker.  
Lytt mer enn du snakkerVis med kommentarer og spørsmål at du tar ungen på alvor, men ikke snakk for mye. Barnet må føle at han blir tatt på alvor.  
Den unge bestemmer selv hva han vil siDen unge bestemmer selv hva og hvor mye han vil si. Ungen skal ikke føle seg presset til å fortelle mer enn det han ønsker.  
Ikke definer noe for eleven, men la eleven bruke egne ord og begreper.
Forsøk å få en dialogDialog betyr at du prater med ungdommen, ikke til han.  

Unngå følelse av avhør.  
Still direkte spørsmålNevn volden, overgrepene eller omsorgssvikten han er utsatt for med konkrete ord, men unngå ledene spørsmål.  
La døren stå åpen for nye samtalerUnderstrek at du er der, og at du er klar for å lytte hvis den unge vil prate mer.  

Lærerens muligheter og forpliktelser

Key adult – nøkkel person. Den eleven betror seg til. Denne personen kan spille en aktiv rolle i å forandre livene til de utsatte barna.

            Med denne mulighet kommen en rekke plikter som man finne nedfelt i opplæringsloven. Forskning viser at skolen og lærere ofte ikke oppfyller disse pliktene.

  • Oppmerksomhet, opplysningsplikt, meldeplikt og avvergeplikt

Lærerne har en rekke plikter. Noen at disse kan komme oppå hverandre og den ene kan måtte vike for den andre. Taushetsplikt er gjerne en slik plikt som må vike.

Oppmerksomhetsplikten – plikten til at lærere og skolen skal være oppmerksomme og observante ovenfor forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenesten.

Opplysningsplikten – Dersom man mistenker at er barn er utsatt for vold, seksuelle overgrep eller omsorgssvikt har man plikt til å melde inn til barnevernstjenesten. Det er ikke tilstrekkelig å melde til rektor dersom man tror barn blir utsatt for dette dersom rektor ikke tar saken videre til barneverntjenesten. Under opplysning til barnevernet skal ikke taushetsplikten være et hinder.

Meldeplikten – Den mer aktive delen av opplysningsplikten. Her melder man, som lærer, inn til barnevernet på eget initiativ. Som lærer skal du melde ifra ved mistanke, du skal ikke samle bevis – dette er barnevernet og politiet sin jobb. Dette gjelder også dersom annet personale i skolen ikke støtter din bekymring.

Avvergeplikten – Plikten til å forsøke å forhindre bestemte typer forbrytelser, for eksempel seksuelle overgrep. Dette kan gjøres ved å anmelde forholdene til politiet eller barnevernet. Denne plikten trer inn når det er sikkert eller mest sannsynlig at handlingen vil bli eller er begått.

Bekymringsmeldinger og anmeldelser bør gjøres med støtte fra andre, rådgiver, sosiallærer eller rektor.

Hva gjør barnevernet?

Tar vare på barn og unge som er utsatt for vold, seksuelle overgrep eller omsorgssvikt. Selv når hjelpen og støtten strides mot foreldrenes vilje.

For barnevernet blir læreren en viktig samarbeidspartner fordi de er i kontakt med barnet i sitt daglige arbeid.

Man kan også ringe inn til barnevernet, som lærer, anonymt for å få drøftet saker. Dersom barnevernet derifra foretar en vurdering om meldeplikt er læreren pliktet til å oppgi navnet sitt og hvilket barn det gjelder. Dette er fordi de som jobber i profesjoner, som lærer, ikke har mulighet til å melde saker anonymt.

Dersom ikke de synes det er behov for å melde kan de allikevel veilede ved å anbefale henvisning til PPT, snakke med foreldre og ungdommen eller å melde til barnevernet på et senere tidspunkt.  

Minst tre uker etter saken er meldt inn så er barnevernet nødt til å respondere til den som melder inn. Dette gjøre ved at de forteller at meldingen er mottatt og om det eventuelt er åpnet en undersøkelsessak.

            Det skal ikke gå mer en tre måneder fra undersøkelsen er åpnet til den skal være gjennomført.

Foreldre har tilgang på hvem som meldte inn, hva meldingen handler om og innsyn i saken om de måtte ønske. Håpet er at undersøkelsen så mye mulig skal blir gjort i samarbeid med foreldrene. Undersøkelsen skal også gi minst mulig inngrep i barnet og familiens liv.

Tilpasset opplæring og spesialundervisning

Tilpasset opplæring er for alle og skal gi en opplæring som er tilpasset det enkelte barns evner og forutsetninger – rettighet for alle elever, opplæringsloven

  • Skolen skal tilpasse elevene fremfor at elevene skal tilpasse seg skolen.

Spesialundervisning er rettet mot barn som ikke når kompetansemålene i læreplanen gjennom ordinær undervisning. Læreren som vurderer eleven, men foreldre og barn selv kan komme med ønske om spesialundervisning.

  • elevene i denne gruppen for en individuell opplæringsplan (IOP). Her skal det stå konkrete mål for opplæringen samt metoder for å nå disse

For barn som har blitt utsatt for stress via vold eller liknende kan ha vansker med å følge ordinære opplæringstilbud på grunn av livsvilkår – handler ikke om lærevansker da

Lærerens samarbeidspartnere

BarneombudetSpre kunnskap om barn og unge, ivareta deres interesser og rettigheter. Passe på at myndighetene etterlever barnekonvensjonen – sender inn rapport til FNs barnekomite hvert 5. år.  
BarnevernstjenestenIvareta barn som har vanskelige livsvilkår. Sikre barn og unge hjelp ved å sette i verk hensiktsmessige tiltak.  
KrisesentreHemmelig adresse der barn som ikke kan bo med familien sin oppholder seg. De har fortsatt rett til skolegang, så derfor er det viktig som lærer å kunne samarbeide med disse.  
Pedagogisk-psykologisk tjenestePPT utarbeider utredning av barn og unge, arbeider forebyggende, og kan gi råd og veiledning i ulike spørsmål som har betydning for læringssituasjonen til den enkelte elev.  
PolitietPolitiets «vold i nære relasjoner» kan bistå med råd og veiledning til lærere som har spørsmål angående vold og overgrep.  
Rasjonale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebyggingResurs for profesjonelle som i sott arbeid møter barn og unge som er berørt av vold, seksuelle overgrep, traumatisk stress, migrasjon og selvmordsproblematikk.

Bidrar med råd og veiledning  
Statens barnehusBarn får et helhetlig tilbud der de profesjonelle og deres tjenester kommer til barnet istedenfor at barnet kommer til dem.  
Her er barn som kan ha vært utsatt for vold eller seksuelle overgrep, eller som har opplevd vold mellom foreldre, og der det ligger en politianmeldelse  
SkolehelsetjenestenHelsesøster, lege, psykolog og fysioterapeut. Helsestasjonen for unge  

Gir tilbud om vaksinasjoner, råd om kosthold og prevensjon – fokus på barns fysiske utvikling og helse.