Mandag 9/1 -2023

Tema: Gruppearbeid og læring

Gruppearbied

I et gruppearbeid er det viktig at alle har noe å komme med, en godt gruppearbeid godtar ikke «fripassasjerer» men ser på viktigheten av at alle har noe å komme med. Dette med gruppearbeid er en fin måte å bruke sitt eget språk (ved å lese og stille forberedt til arbeidsøkten) på vegne av forfattere, og kunne videreformidle dette til noen med egne ord (talk to teach). Ved å bruke grupper på riktig måte, er det en god dyplæringsaktivitet. Dersom man ønsker å bruke gruppearbeid er det viktig at elevene selv får en forståelse av hvorfor. Spørsmål som «hva er grupparbeid?» og «Hvorfor bruke gruppearbeid?» burde besvares.

Gruppearbeid kan sees i sammenheng med et idrettslag som har et felles mål de trener frem mot. De vet hva de skal trene på og hvorfor de trener på dette.

Lese selv, prosessere og dele.

Læring

For best mulig læring er det noen komponenter som bør være til stede, disse er:

• Aktivt engasjement, nysgjerrighet og mening / Passiv fraværende
• Oppmerksomhet, konsentrasjon / Distraksjoner
• Lære av feil / aldri tørre å gjøre og lære av feil
• Konsolidering / hyperoppmerksomhet

Det er ikke slik at alt av læring skal være morsomt til en hver tid. Det kan hjelpe elevene å forstå at læring kan sees på som trening. Dersom du har et mål om å bli god på 3000 meter løping så er det ikke alltid like gøy å gå på den mølla for å løpe, men du vet at dersom du skal nå målet ditt er det akkurat dette som må til. Du blir faktisk ikke god på noe uten å trene på det.

Tirsdag 10/1 – 2023

Tema: Sosial støtte og forutsigbarhet

Mennesker er flokkdyr, vi er avhengig av en flokk for å føle tilhørighet. Lærere har et ansvar om å bygge til fellesskap i en klasse slik at læringsmiljøet blir best mulig. Klassen skal bli en egen liten flokk. For å lykkes med akkurat dette er det viktig å ha noen klare rammer, slik at det blir et felles «vi». Å lage et felles normkart kan hjelpe til med akkurat dette. Et normkart sier noe om hvordan vi ønsker å ha det i klasserommet. Å lage et normkart kan gjøres på flere ulike måte. Det kan være at klassen gjør det sammen med læreren, eller at til og med foreldrene får muligheten til å delta på det. Det å la foreldrene være med på å produsere normkartet kan gjøre at de også blir oppmerksomme på hvordan de ønsker at barnets skolehverdag skal være. Det å lage og benytte seg av et normkart er et fint alternativ til klasseromsregler. Det gir læreren mulighet til å ha noe å «lene» seg på dersom det oppstår en situasjon i klasserommet som kan være uakseptabel. Læreren har mulighet til å vise til normkartet og minne elevene på at den oppførselen er uakseptabel i forhold til kartet.

Under norm	Litt under norm	Norm	Litt over norm	Over norm
1. Unngå skolearbeid 2. Forstyrrer og avbryter 3. Ekskluderende	1. Passiv deltakelse 2. Lite inkluderende 3. Negativitet	1. Alltid være klar til tiden 2. Mentalt påkoblet og «aktiv» deltakelse 3. Inkluderende	1.Forberedt 2. Byr opp til diskusjon og samtale 3. Bryr seg	1. Ekstra forberedt 2. Diversitet 3. Enda mer inkluderende, viser godt at h*n bryr seg

Dersom det oppstår utrygghet i et læringsmiljø kan dette føre til elever som blir sittende med høye skuldre, og som ikke har sjans på å rette fokuset på det de skal lære.

Dersom en eleven blir spurt flere ganger om h*n ønsker å være med, men gjentatte ganger takker nei, lønner det seg å gå en annen «vei» for å heller finne ut av hva årsaken kan være.

Gode spørsmål som elever kan stille som gjør at en person kan føle seg sett er: «Vil vil at du skal være med på …» Dette gjøre at elever kan føle på tilhørighet i flokken.

Onsdag 10/11 – 2023

Tema: Anerkjennelse i skolen

Vi har alle muligheter til å bygge anerkjennelsen i skolen. Jordet mener at skolen er et sted hvor anerkjennelse ikke får sin plass. Det er alt for mange elever elever som opplever at de ikke mestrer skolen. Anerkjennelse handler om å bry. Det er ikke slik at man bare kan si noe men det må vises med handling.

Et godt tips som kan brukes til videre arbeid i forhold til skolevegring handler om å finne hva grunnen til at en elev ikke kommer. Det handler å se det hele og store bildet. Hva skjer rundt i læringsmiljøet som gjør at eleven ikke dukker opp. I flere situasjoner er det ting som skjer på hjemme fronten, og det er veldig viktig å se det hele bildet.

Jordet kommer med sju punkter som kan gjøre at skolen kan være psykisk helsefremmende. Dette er punktene:

1. stryker det enkelte barns identitet og selvrespekt
2. oppleves meningsfull
3. fremmer mestring
4. skaper tilhøringhet
5. gir trygghet
6. legger til rette for deltakelse
7. styrker fellesskapet

Honneth (2008) knytter anerkjennelse i 3 livsfaser:

1. Kjærlighet i den private sfære
2. Rettigheter i den offentlige sfære
3. Sosial verdsetting i den sosiale sfære

Torsdag 12/1 – 2023

Tema: Klasse og sosialisering i lys av basil barnsteins kodeteori

Skolens politiske prinsipp handler om at alle elver, uanhengig av sosial eller kulturell bakgrunn, skal ha like muligheter til å lykkes i den norske skolen

Den faktiske realiteten er ikke helt slik. Foreldres sosioøkonomiske status påvirker ungdommens:

• atferd på skolen
• skoletrivsel
• selvoppfatning
• leksearbeid
• Prestasjoner
• Tanker om høyere utdanning
• Aspirasjoner og tanker om egen fremtid etter endt utdanning.

Teorien om språkkoder (Bernstein)

Arbeiderklassebarna og middelklassebarna hadde med med ulik språklig kommunikajsonspraksis hjemmefra. Hvordan kommunikasjonspraksis fungerte var et resultat av foreldrenes plass i arbeidslivet.

Kode = Regulerende prinsipp som styrer vår kommunikasjonspraksis

Det vi arbeider med danner en matrialbase. Dersom det er aktører som utfører samme type arbeid har de felles referanser og tenker «likt». Når det blir en større avstand til matrialbasen, blir kunnskap mer abstrakt, generell og ikke-kontekstuell

Ut i fra et matekspriment viste det seg at arbeiderklassebarna lagde seg fortellinger hvor de kunne knytte erfaringer, når de skulle beskrive en matrett. Middelklassebarna kom med en bedre beskrivelse av hva det fikk servert slik at det var enklere for andre å forstå hva det var bilde av.

Hasan (1989) skriver om ulike systematiske semantiske forskjeller i hverdagsspråket mellom yrker med høy autonomi (HAP) og yrker med lav autonomi (LAP).

1- Barn som kommer fra et hjem med mødre som har HAP vil oppleve at det er mindre repetisjon av spørsmål, de får et adekvat svar.

2- HAP mødre og deres barn inkluderer oftere logiske modifiseringer i sone spørsmål. (hvis-setning og reservasjoner som selv-om-setninger, eller så knytter de paralleller.)

3- HAP barn bruker oftere spørsmål om årsak og virkning enn LAP barn og deres mødre.

4- HAP-dyadenes svar inneholder mer informasjon enn spørsmålet egentlig legger opp til.

Forskjellen mellom HAP og LAP sin betydningsorganisering er en sosialt betinget forskjell og kan forklares ut fra Bernsteins kodeteori.

Klassifikasjoner = Relasjoner mellom kategorier

• klassifisering varier i styrke og knyttet til makt
• Sterk klassifisering = tydelig isolasjon mellom kategorier – Sterk spesialisering
• Svak klassifisering = utydelig isolasjon mellom kategorier – Svakere spesialisering

Framing = kommunikasjonkontroll

• Intraksjonsprinsippene i klasserommet skapes av kommunikasjonskontrollen
• Framing bestemmer strukturen på pedagogikken
• Framing varierer også i styrke. Svak framing = Teamarbeid: Sterk Framing = arbeid på samlebånd hvor alle har hver sin oppgave og oppgaven kommer med beskjed fra ledelsen.

Kolleksjonskode: sterk klassifisering og sterk kommunikasjonskontroll. Markert skille mellom lærere og ledelse, og mellom skolen og resten av omverden

Integrasjonskode: Svak klassifisering og svak kommunikasjonskontroll. Læreren er mer opptatt av trivsel, omsorg, læringsprosesser

Svakere klassifisering mellom det elevene lærer på skolen og egne erfaringer vil kunne lette læringsprosessen for alle elevgrupper, spesielt elver fra ikke-akademiske hjem.

Fredag 13/1 – 2023

Tema: Refleksjon

Gruppearbeid om ukens pensum. Gruppen lagde et tankekart om det psykososiale læringmiljøet og hvordan vi som fremtidige lærer kan få til det, med bruk av pensumslitteratur (Link til tankekart)