Ukesloggen:
- Hva har du gjort?
- Mandag: Tema – Oppstart, gruppearbeid, læring
- Tirsdag: Tema – Sosial støtte og forutsigbarhet
- Onsdag: Tema – Anerkjennelse i skolen
- Torsdag: Tema – Klasse og sosialisering i lys av Basil Bernsteins kodeteori
- Fredag: Tema – Gjennomgang av uken, refleksjon og lage tankekart
- Faglige tanker og refleksjoner
- Flere gode tanker og refleksjoner rundt denne uken. Under fredagsøkten hadde vi en gruppeoppgave som var å reflektere rundt ukens arbeid med pensum og forelesninger. Gruppen vår begynte på et tankekart (Link til tankekart). Vi begynte gjennomgangen med å finne en form for problemstilling, her benyttet vi oss av et punkt i emneplanen som var følgende: «Det legges det vekt på forhold i og utenfor skolen som har betydning for barns og unges identitetsutvikling, psykisk helse og det psykososiale skolemiljøet». Så fant vi frem begreper som var viktige og kunne kobles til det valgte punktet og argumenterte for hvordan vi kunne benytte oss av dette når vi blir ferdig utdannede lærere. Etter å koble teori og refleksjon sammen, fant vi frem «lubber» fra emneplanen som passet sammen med refleksjonen for forsikre oss om at vi er på rett vei.
- En viktig refleksjon som jeg sitter igjen med etter denne uken er at uansett hva du ønsker å oppnå i klasserommet er til syvende og sist relasjonskompetansen som er det viktigste. For å få til et positivt psykososialt læringsmiljø med trygghet i klasserommet er det lærer-elev relasjonen som er avgjørende. Sitter elevene med høye skuldre i klasserommet grunn usikkerhet eller stress, nytter det ikke å tenke at de skal få med seg all læring. Når relasjonen ligger til grunn vil læringen komme automatisk.
- Klasserommet er en arena hvor det må skapes et felles «vi». Elever er avhengig av å føle tilhørighet i sin flokk, og læreren sin jobb blir å legge til rette for dette i klassen. Jordet (2020) skriver om syv psykiske helserettigheter som skolen burde legge til rette for, for at skolen skal være psykisk helsefremmende: styrker det enkelte barns identitet og selvrespekt, oppleves meningsfull, fremmer mestring, skaper tilhørighet, gir trygghet, legger til rette for deltakelse, styrker fellesskapet. Punktene Jordet skriver om mener jeg er punkter som lærere alltid burde ha i bakhodet.
| Ukens viktige begreper | Forklaring |
|---|---|
| Altruisme | Uselvisk adferd, motsatte av egoisme |
| Krenkelse i skolen | Pathos, smerter og utestengelse, der det er mangel på inkludering |
| Framing | Kommunikasjonskontroll i klasserommet, går på interaksjonene i klasserommet, måles i svak eller sterk grad Sterk grad er der det er isolerte oppgaver beste av en ledelse Svak grad er der det er høyere grad av kommunisering og egen styring av tempo i arbeid |
| Patologi | Alle former for fysisk og psykisk smerte |
| Annerkjennelse | Axel Honneth har tre ulike sfærer som han deler annerkjennelse inn i: – Verdsetting i det sosiale – Kjærlighet i det private – Rettigheter i det offentlige |
| Instruksjonsdiskurs | Regulerer hvem som kontrollerer hva, går på seleksjon, tempo, regulering og sekvenser |
| Regulerende diskurs | «Hvordan lærer regulerer elever sin oppførsel» – Direkte, hieratisk kontroll (posisjonelle form) – Indirekte, horisontalt (relasjonell form) |
| Elitistisk kultur | Kultur målt i kvantitet, man kan ha mye eller lite av det og det skilles mellom god og dårlig kultur |
| Relativistisk kultur | Ulik kultur i ulike grupper der man ikke ser på kultur som en kvantitativ måling, er heller ikke «god» eller «dårlig» kultur |
| Felles orientering | Utvikle en felles forståelse, målrettet arbeid med lærer og elever for samlet utviklingskraft |
| Klassifikasjoner | Varierer i styrke, fra svak til sterk der sterk innebærer isolasjon av kategorier og svak har en mer flytende grense mellom kategorier |