Uke 17 – Etikk, etiske modeller m.m

Mandag 24/4 – 2023

m/ kristoffer

Etiske modeller 3

Kritikken av etiske modeller

Feministiske etikk

  • Aristotles: kvinner har egne dyder, lydighte, omsorg, giverglede, offervilje å leve for andre.
  • Kant og Roussaeau:

Mari Wollenstonecrsft: kvinner har ingen særegen menneskenatur

Simone de Beauvoir:

  • kjønnsforskjeller er tillært – slik kvinner » det annet kjønn»
  • Kvinner lærer å se seg selv som objekt ikke subjekt
  • Kritikk: skal kvinner bli som menn??

Tre gener av etikk

  • Metaetikk
  • Normativ etikk
  • Etikk i praksis

Profesjonsetikk og pedagogisk etikk

  • «det er ofte for stor avstand mellom abstrakte teorier og praktisk virkelighet»
  • Etikk i praksis går på «hva gjør man i den situasjon, i den situasjonen og den sitasjonen»

Profesjons etikken er blitt dominerende av tre grunner:

  • Teknologisk utvikling
  • Profesjonalisering av arbeidslivet
  • Flerkultur og globalisering

Tirsdag 25/4 – 2023

Moralske ressurser

  • finnes gjennom kritisk analyse av hverdagslige, sosiale praksiser
  • omfatter «alt mennesker bruker i hverdagen forå manøvr

moral i praksis

  • moral finnes ikke bare i rasjonelle tankeeksperimenter og tiske modeller
  • det er etikk i alt vi gjør
  • erfaringer og interaksjoner gjerne etiske implikasjoner
  • Dikotomiens utfordring: Etisk teori kan ikke inngå å si noe om hva som er – kan ikke unngå å beskrive situasjoner de omhandler – det rette kan ikke defineres uten eksempler

Etikk formes i praksis

  • «moral er ikke bare teori soma anvendes på praksis, men gode som ligger i og i forlengeske av menneskelig aktiviteter»
  • Skolen og barnehagen som moralsk mulighetsrom – fysisk, sosialt, symbolsk, kulturelt og moralsk rom.
  • moral og det rette forhandles i sosial interaksjon med andre

Det moralske i kalsserommet

  • Materielle forhold i klasserommet: Plakater på veggene, råtne vinduskarmer, organisering av bord og stoler
  • Kommunikasjon: Kroppsspråk, ansiktsuttrykk, utsagn, ord
  • Relasjoner: Tillitsforhold, forhandlinger, sanksjoner, makt, motstand, regler
  • Sosioøkonomiske forhold: klasse, Kjønn, etnisitet, religion

Lærere og moral

  • «Etiske ressurser kan identifiseres og aktiviseres gjennom å re-artikulerer pedagogiske virkligheter som kollektive, interaktive praksiser» (Afdal)

Trine anker har studert hvordan regler, lages og brukes.

  • Elever skal stille seg opp utenfor på rekke og vente på å bli hentet av sin lærer før de kan gå inn.
  • Elevene er misfornlyd, de mister læringstid.
  • Læreren får ikke noe straff, elevene ville blir straffet
  • Dette er et godt eksempel på maktforskjeller
  • Regelen definere rett og galt – Brukes av skolen/læreren
  • Avslører ulike moralske standarder
  • Blir utgangspunkt for etisk diskusjon – brukes av elevene til å utfordre skolepraksis
Trekantmodell: Viser hvordan alle de ulike faktorene til sammen fyller ut skolepraksisen
  • Reglene er det som skaper motstand
  • Sanksjoner virker kun hvis de vet hva de kan tape.

Toastjern som moralsk redskap

  • To klasser. 7. klasse og 6. klasse
  • hver klasse får toastjern. 7. klasse ønsker et toastjern til halal. 6. klasse får fordi det blir så lang kø på det ene jernet
  • Elevene med størst makt får mulighet til å snike foran i køen
  • Dette viser hvordan materielle tingene kan vise hvordan makt fungerer

Moralske aktører

  • Mennesker er ikke eneste moralske aktører, som kan påvirke moral
  • Gjenstander er like mye moralske aktører som mennesker

Hvordan formidle moral i skolen?

Anerkjennelse og majoritetens makt i klasserommet

Hvordan er skolen organisert for ulike grupper?

  • Røthing: i Utdanningspolitikk bør gjerne det gode rette være inkludering og likebehandling
  • Skolen bør i så fall tilbu inkludering og likebehandlig

Hvilken form for likhet og inkludering?

  • Lik behandling eller likt resultat
    • Likt behandling kan føre til ulike resultat
    • Likt resultat kan i mange sammenhenger krever ulik behandling

Spørsmålet : «hva tenker du om kvinner som bærer hijab?»

  • spørsmålet orientering i mot «problem» og «utfordringer»
  • Hvem er «du»?
  • Hvem har nytte av å tenker over hva de mener om kvinner som bruker hijab?

Elever mulige reaksjoner

  • Elever som opplever å høre til majoriteten kan føle på urettferdighet og fryskt for najosns sammenbrudd, men også føle seg inkludert.