Mandag 6/3- 2023

Første økt m/ Anne – Flerkulturell pedagogikk 

Andre økt m/ Rønnaug – Ulikhet, kulturell kapital 

Hva skaper og opprettholder sosiale ulikheter?

• Fra individuelle historier til samfunnsstruktur
• Hvilken rolle har utdanning i dette?
• Hvilken rolle har skolen som samfunnsinstitusjon?
• Endrer skolen seg slik at den skaper muligheter, eller bidrar skolen til å reprodusere og opprettholde klasse ulikheter?

Sosial stabilitet og endring

• Stor stabilitet innebærer små forandringer, og endring innebærer liten stabilitet
• Kvantititvt: endres i antall eller mengde
• Kvalitatis: fenomenet endrer karakter
• De fleste sosiale enrdirnger inneholder begge.
• Alle samfunn vil alltid ha elementer av stabilitet og forandring

Stabilitet	Endring
Materiell strukturer er trege i betydning av at de gjør motstand mot endring	Tekniske oppfinnelser, endre boformer, ny kunnskap og informasjon
Tradisjoner og mønstre som fungere selvbekreftende	Konflikter- Dialektiske konflikter som fører til endring
De gamle holder igjen og strukturene holder igjen	Endogene- innefra og eksogene- utenfra
Tvang- stabile diktaturer	Desintegrasjon- Borgerkrig for eksempel

Betyr utdannelse noe?

• I fremtidssamfunnet vil utdanning være viktig for å nå opp, men familiebakgrunn i seg selv vil kanskje være like viktig
  • Arv
  • Større forskjeller mellom ulike utdanninger
  • Hvem kommer inn på arbeidsmarkedene
  • Ulikhet mellom offentlig og privat
  • Ulikhet mellom by og land
  • Ulikhet mellom kjønn- Kvinner trenger utdanning mer
  • Synliggjøring av de strukturelle ulikheter
  • Hvilken rolle spiller lærerne?

The difficulty, in sociology, is to manage to think in completely astonished and disconcerted way about things you thought you had always understood

– Pierre Bourdieu

Kulturell kapital kan forefindes i tre forksjellige former (Prieur, 2021)

• En institutionaliseret form, hvilket alt overvejende handler om uddannelsespapirer
• En objektivert form, der handler om kulturelle goder som bogsamlinger, musikinstrumenter
• og endeligt en kropsliggjort form, der handler om dispositioner i habitus, gerne tidligt indlærte (”nedarvede”), der påvirker ens smag og dømmekraft og derfor kommer til udtryk som praksisformer, holdninger, præferencer og kompetencer. Dette handler også om en dybere væremåde, som i følelsesmæssige reaktioner og måder at bruge sin krop på.

Kulturell kapital – hva er det?

• Kulturell kapital er bundet av en bestemt sosial kontekst
• Hvilken kompetanse som etterspørres eller tillegges verdi til et gitt tidspunkt i et samfunn historisk og geografisk.
• Hva kan konverteres på et marked til andre former for kapital
• Avhenger av styrkeforhold mellom det kulturelle og økonomiske

Oppgave om «en gang jeg opplevde at jeg hadde lavere eller høyere status enn de andre…»

• En gang jeg hadde lavere status enn de andre. Jeg var på hyttetur, klærne mine var på langt nær like kule og dyre som de andre. Jeg syntes det var ubehagelig å skulle prate med de andre som var der, fordi jeg visste hvor mye penger de tjente. Når de spurte meg hva jeg jobbet med eller drev med følte jeg meg dårligere, mindre verdt og jobben min var på langt mindre viktig enn deres. jeg følte meg liten og ubrukelig.

Digitale distinksjoner (influensere) de som når ut til oss via det digitale:

• Professor i psykologi
  • Bøker
  • Forelesninger
  • Diskusjoner
• Andrew Tate
  • Vm i kickboksing
  • Penger
  • Reality
  • Akademi
• Ella Marie
  • Sanger
  • Skuespiller
  • Følger

• Sophie Elise
  • blogger
  • grunder
  • forfatter

«Hvor er det dere får informasjon, og hvem er det som informerer dere?» ‘

• Tenk kritisk
• Fake news
• Konspirasjonsteorier
• Kunnskapen finnes overalt
  • Våre egne leger, jurister og interiørdesignere
• Alogritmenes svøpe
• Digital kompetanse – Vet elever egentlig hvordan søkemonitorer blir brukt?

Middelklassen som førende sunnhetsagenter

Hva er kulturell kapital (kriterier)?

• Legitimitet, er det en ligitim form for makt?
• Kan den konverteres til økonomisk og sosial kapital
• Og hvor stor innflytelse har denne makten/dominansen?
• Kan de kapitalformene vi har diskutert disse egenskapene?
• Er den kulturelle kapitalen kun for de privilegerte?
• Er de noe de som ikke er like privilegerte ønsker seg eller ikke?

Onsdag 8/3 – 2023 – Makt, motstand og etikk

m/ Kristoffer Løkken Økland

Hva er makt? (klassediskusjon)

• Påvirkning
• Mot andres vilje
• Ansvar
• Muligheter (får noen muligheter)
• Posisjon
• Kunnskap
• Ressurs, kapasitet
• Evnen til å nå ønsket mål

Er kunnskap makt?

«Claims that knowledge is reducible tl power cannot even explain the differens between listening to someone and being hit by them»

– Bernard William

«Med makt tror jeg man først og fremst må forstå mangfoldet av de strykeforholdene som er immanente i det feltet hvor de utøves og som er konstitutive for deres organisering. Makten er ikke en institusjon og den er ikke en struktur , den er ikke en bestemt styrke som bestemte personer skulle være utstyrt med: det er navnet man setter på en kompleks strategisk situasjon i et gitt samfunn»

– Foucault

Hvem som har mest makt av, kommer helt an på sitasjonen.

• Makt kan brukes i forskjellige situasjoner.
• Fungerer kanskje i en situasjon, og i en annen funker den ikke

Makt fører til ansvar, som fører videre til risikoen for et viss ansvar, som igjen fører til ubehag og smerte.

Sosiale medier – hvordan makt har det på oss?

Makt i klasserommet

• Lærer – elev
• En elev – over en vennegjeng
• En vennegjeng – over resten av klasse
• Elev – lærer
• Lærer – foreldre
• Foreldre – Elever
  • Sosioøkonomiske forskjellene
  • Rik – fattig
• Utseende

Sosioøkonomiske forskjeller:

• kunnskap
• Økonomi
• Foreldres utdanning
• Boforhold
• Sosial
  • Interesse
  • Språk
  • Verdier, kulturelle
  • Dannelse
• Geografi

Motstand er det motsatte av makt

• james Scott
  • Offentlig/synlig eller privat/skjult

6 motstandstyper av James Scott

1. Åpenlys motstand mot materiell undertrykkelse
2. synlig hevdelse av egen status mot statuspreget undertrykkelse
3. Synlig uttrykk av mot-ideologier
4. skjult motstand mot matriell undertrykkelse
5. skjult raseri eller subkultur diskurser om egen verdi
6. Subkulturer som opponere mot dominerende ideologier i det skjulte

Hollander og Einwhoner sine motstandstyper

Hvem opponerer mot hvem i skolen?

• lærer mot elev
• elev mot lærere
• elev mot elev
• lærer mot lærer

Læreren er kanskje ikke bevisst på at elevene opponerer mot dem

Motstand kommer fra kapital formene

Hverdagsmotstand i skolen:

Hvordan kunne denne sett ut?

• mobilbruk
• bruker ekstra tid på det som ikke nødvendigvis ikke tar så lang tid
• sosiale media bruk
• kommer for sent, være ofte syk
• elever utøver motstand med de kapasitetene de har

Makt er en praksis som forsøker å tette gapet mellom hvordan vi vil at verden skal være og hvordan den er.

– Susan Neiman

Makt = ansvar =

Skolens rolle i motstand og etikk

• skal ivareta og formidle menneskerettigheter
• gjøre elevene til borgere som opprettholder og kjemper for menneskerettigheter
• Hindre diskriminerig og andregjøring

Eksempel på hvordan motstand kan se ut.

Fire ting jeg tar med meg fra denne forelesningen:

• Maktforhold kan ga mange forskjellige veier, lærer elev, elev elev.
• Har du makt, vil dette før til et visst ansvar som igjen kan før til en viss smerte og ubehag
• Bordieu sine kapital former spiller inn i makt, det kan påvirke makten
• maktfull i en situasjon og maktesløs i en annen situasjon

Torsdag 9/3 – 2023

Tema: Språk, tenkning og dialog m/ Anne Schjelderup

Språkkompetanse: Kompetanse innen et talt språk. Kan være hvilket som helst språk.

Norskspråklig kompetanse: kompetansen innenfor det norske språket.

Ulikheter i skoleresultater

• Minoritetsspråklige elver gjør det i snitt dårligere enn etnisk norske, særlig guttene
• Resultatene kan forklares med sosiale forskjeller
• Større sprik mellom de som lykkes og de som ikke blant minoritetsspråklige enn blant andre elever.
• Barn av innvandrere tar høyere utdanning enn foreldrene sine

Både svak språkkompetanse, og svak norskpråklige kompetanse kan hindre utvikling av lesekompetanse

Hvordan lærer vi språk?

• «Bade i språk» (sonen for den nærmeste utvikling, Vygotsky)
  • Gjerne de som ikke er så «gøy» å snakke med.
• Kommunisere (språk som meningsskaping, Mead)

Barn blir utrolig slitne av å måtte oversette til sitt morsmål til en hver tid!!!

Elevsamarbeid

• Utfordring å delta i gruppearbeid der de andre deltakerne har norsk som morsmål

God øvelse på å trene på språk: Begrepstrening – Å si ting presist og med egne ord

Undervisningspraksis som støtter elver med svake norskkunnskaper

• Tydelig og god klasseledelse
• oppsummering og sammendrag – korte formuleringer
• Bevisst språkbruk, forenkling, benevning, andre ord
• Visuelle hjelpemidler
• systematisk arbeid med begrepsforståelse, sammenheng og mening
  • Utvikling av kjernebegreper og kognitive strukturer
  • knytte til elevenes erfaring
  • analyse og drøfting

Særskilt støtte til minoritetsspråklige

• løfte frem og benytte elevenes varierte språklige ferdigheter
• bevisst språkbruk og forventinger til eleven

Diskuter en matematikk time – seks prinsipper for hvordan du vil planlegge en undervisnings økt

1. Problemløsningsoppgave, med få enkle instrukser.
2. Muntlig, enkel inngang til oppgave. Ikke skrive på tavle, det gjør at de kan diskutere i gruppe om de har fått med seg det som ble sagt.
3. Konkreter som er relevant til oppgaven.
4. Til de elevene som har ekstra utfordringer med ord og tekst, streke under begreper, lage et «begrepsark».
5. Legge opp til grupper som ikke er for store.
6. Oppsummering av oppgaven.

En ny liste med 5 prinsipper, laget i diskusjon med Ada, Ingrid og Maja

1. Utforskende oppgaver, med en god oppstart. Med få enkle instrukser
2. Tydelig plan for begrepsforståelse
3. Når det jobbes med grupper bør alle få tildelt en rolle, dette bør skje i små grupper
4. Støttestruktur/konkreter
5. Konsolidering: logg, oppsummering, utsjekksbillett

Spørsmål til drøfting:

• Er prinsippene relevante for andre fag?
• Hva er forskjellen på maktmisbruk og mobbing?
• På hvilken måte støtter prinsippene elevenes engasjement og motivasjon?

Fredag 10/3 – 2023

Tema: Snitching m/ Rakel, Anja og Lillian

Link til forskningssiden til «Er du snitch er du ferdig»

Link til Artikkel i faktafyk, tematikk: Snitch, ass!

Link til læringsressurs.

Kort intro på 3. min

Snitching handler om å si ifra om en urett.

Få elever til å reflekter rundt snitching

Hvordan føler du det når du sier den melding «face to face»

Små snitching saker, som «hverdagssitusjoner».

Del to m/ Lillian

• I alle klasser vil du møte elever med ulike utfordringer
  • Fravær
  • Angst i ulike former
  • Depresjon/traumer/selvskading/søvnvansker
  • Ensomhet/utenforskap
  • Utfordrende adferd/sosiale strev
  • Rus
  • Vanskelige hjemmeforhold
  • Konflikter
• Lære elevene om hva søvn faktisk er, og hvordan søvn funker
• Aldri vært så lite skole for ungdommen, vi må slutte å tenke at det er skolen som gjør at de blir slitne. «hva er det som gjør ungdommen vår så sliten, egentlig?»
• Korus sin nettresurs
• Jobb med grunnen til at du ruser deg, ikke bare slå hardt ned på at «nei, legg vekk den rusen»
• nærmeste samarbeidspartnere
  • Helsesykepleier
  • Forbyggende enhet
  • PPT
  • Familiehus
  • Barnevern
  • Politi
• Viktig å sjekke ut hva slags instanser jeg har rundt meg når jeg kommer ut i arbeid
• «koordineringsteam»
• Ta den telefonene hjem, «nå er jeg bekymra for dere, er det noen jeg kan sette inn som kan hjelpe dere, la oss finne ut av dette ut sammen»
• Bygge relasjoner med politiet, invitere politiet til lunsj. Dette skaper et enda tettere og mer behagelig forhold til elevene
• «Er dere i noe behandling?» Angst er en diagnose, ungdommen er kanskje engstelig

Ungdomskultur

• Ungdom skal drive litt opprør, det er bare sunt
• «hvor mye skal vi tåle dette? Helt til det går over»
• Utvisning = skal vi utsette ungdom for utestengelse fra fellesskapet. Ekskludert
• «Generasjon ulydig»
• Tøffere ungdomskultur
  • Hardere språk
  • Beefing
  • Trusler
  • Festing (hvordan kan vi feste på tryggest mulig måte)
  • Rus
  • Seksualisert adferd
  • Snitching
• Hvordan kan vi gjøre ungdomstid mest mulig trygg for ungdommen
• Seksualisert adferd: (Nudes på NRK)
  • Nudes
  • Selge nudes
  • Seksualisert språk
  • Seksualisert adferd i sosiale sammenhenger
  • Skolens rolle
• Send bilde, men hva skal vi gjøre for at det blir gjort på tryggest mulig måte
• Link til Robust Ungdom, BRUK DETTE!!
• «Livet»- timer
• «Hva er det de folka foran dere trenger egentlig nå? Er det så viktig å gå igjennom den siste oppgaven?»

Viktige elementer for å oppnå et godt klassemiljø

• Tydelig klasseledelse
• Gode relasjoner elev-lærer
• Gode relasjoner elev-elev
• Avklarte forventninger
• Bruk all din tid på å bygge klassemiljø

Gode verktøy i arbeidet med klassemiljø

• Gjennomføre prosess med elevene hvor de lager egne klasseregler
• Felles opplevelser skaper samhold
• Trivselsledere – lekeansvarlig
• Fremhev det positive og gi ros
• La elevene eie sitt eget klasserom/dekorere
• Filmkveld – inkluder foreldre
• klassemøter
• Felles måltider
• Elevmedvirkning

«Du må bestemme deg for hvordan du vil gjøre det»

Foreldremøter (dialogmøter):

• inviter foreldre og barna deres på møte, blande foreldre og elever, så diskutere felles problematikk
• Viktig å møte foreldre med varme, forståelse og ikke minst profesjonalitet