I følge flere av elevene er det et godt klassemiljø hvor man tør å være seg selv og hvor man har respekt for hverandre. Flere har ikke turt å rekke opp hånden på flere år fordi de føler det er en klassekultur hvor man slenger stygge kommentarer dersom noen sier eller gjør noe «feil».

Utvikling av psykososialt miljø i klassen

• Klasseledelse er blitt definert som alt lærere gjør for å skape et miljø som støtter og legger til rette for elevers faglige og psykososiale læring. (Midthassel, 2019)
• Begrepet læringsmiljø peker dirkete på det ved miljøet som har betydning for elevens læring. (Midthassel, 2019)
• Den viktigste strukturbyggeren og normsetteren i klassen er læreren.
• I en ny klasse blir det fort dannet normer, normer er uskrevne regler for sosial samhandling som utvikle gjennom det levde liv.
• Elevene vil prøve å forstå hva som er forventet, og hva som er akseptabelt, i dette miljøet. (eks: Når et barn ramler og fort kaster blikket sitt på foreldrene for å se hva slags reaksjon de møter.)
• Å forstå klassen som et sosialt system innebærer å være opptatt av alle disse relasjonene og hvordan de virker sammen
  • Sosiogram
  • Relasjonssirkelen

I samtale med lærer etterpå kommer det frem at flere i klassene på 10.trinn har brukt armer, bøker og pc-skjermer for å skjule matteheftet de jobber med. «jeg vil heller jobbe med dere, Kristian jobber med det lette heftet». Alle snur seg og ler, inklusive Kristian, men litt mer halvhjertet. Jenta sier rett etterpå «Kristian fikk to hefter assa, han kunne velge».

Fellesorientering: Klassen skal ha et felles mål eller noe felles som de ønsker å oppnå. Det er læreren sitt ansvar å legge til rette for å etablere rutiner, holde fellesskapet levende, motivere dem til målet

Under norm	Litt under norm	Norm	Litt over norm	Over norm
1. Unngå skolearbeid 2. Forstyrrer og avbryter 3. Ekskluderende	1. Passiv deltakelse 2. Lite inkluderende 3. Negativitet	1. Alltid være klar til tiden 2. Mentalt påkoblet og «aktiv» deltakelse 3. Inkluderende	1.Forberedt 2. Byr opp til diskusjon og samtale 3. Bryr seg	1. Ekstra forberedt 2. Diversitet 3. Enda mer inkluderende, viser godt at h*n bryr seg

Litteraturliste:

• Danielsen, A. G. & Tjomsland, H. E. (2020). Mestringsforventning, trivsel og frafall. I R. J. Krumsvik & R. Säljö (Red.), Praktisk-pedagogisk utdanning : en antologi (2. utg., s. 497–525). Fagbokforlaget.
• Jordet, A. N. (2020). Empirisk og teoretisk bakgrunn. I A. N. Jordet, Anerkjennelse i skolen : en forutsetning for læring (s. 15–37). Cappelen Damm akademisk.
• Midthassel, U. V. (2019). Utvikling av psykososialt miljø i klassen – med et blikk på lærerens rolle. I J. Buli-Holmberg & M. H. Olsen (Red.), Psykososialt læringsmiljø (s. 115–130). Cappelen Damm akademisk.