Anne sin forelesning:

Det første som gav meg et stort inntrykk fra forelesningen er hvordan man bryter ned en problemstilling for å forstå hva man er ute etter å få svar på; som i øvelsen over da vi skulle finne en problemstilling ift danning. Det var en utrolig fin øvelse for å forstå hvor vanskelig det er å lage en oppgave/problemstilling og hvor vanskelig det kan være å tolke den for elever – litt som vi har vært inne på i norsken, om hvor vanskelig det er å formulere en god oppgave som er forståelig for alle elever. Vi må forstå premissene bak problemstillingen og forstå hvert begrep. Denne øvelsen bør man gjøre sammen med elevene, slik at de ser hvordan de skal tolke en oppgave og hvor viktig det er å forstå begrepene i oppgaven.

Deretter syns jeg aktiviteten «å finne premisset» var veldig nyttig. Veldig ofte mistolker vi eller lager vår egen tolkning av en annen persons påstand. Derfor er det viktig at vi som lærere stiller klarifiserende spm og bryter ned det personen egentlig sier. Aktiviteten å finne premisset skal jeg absolutt gjøre med elevene. Da kan de bli vant med å stille klarifiserende spm, motvirke frykt for å si noe dumt, og lære seg til at det ikke finnes et «riktig eller galt» svar når man skal diskutere et tema med ulike perspektiver. Det er viktig å lære elevene hvordan vi kan tolke et svar på mange ulike måter og at vi legger ulike betydninger i ulike ord og begreper. Man skaper også en kultur der elevene kan bli vant med å stille klarifiserende spm til hverandre uten å føle seg angrepet, noe som igjen kan hjelpe de når de skal gi hverandre tilbakemeldinger på ulike ting de blir vurdert i (f.eks. skriftlige tekster, muntlighet, osv.).

Til slutt vil jeg løfte fram poenget Anne kom med om at læreren skal komme med blanke ark overfor elevene og ikke lete etter riktig eller galt svar. Å komme med blanke ark betyr at man åpner for utforsking og skal finne ut av svaret sammen med elevene, ikke at man er eksperten eller driver med totalitær regime i klasserommet. Utforsking og nysgjerrighet fører til lærelyst og eierskap. Når elevene finner ut av sitt svar gjennom utforsking vil de eie svaret mer enn når de svarer det de tror læreren vil de skal svare. Å lete etter rett eller galt svar er manipulering av elevene, fordi man vil at elevene skal svare det man tenker selv, istedenfor at de blir kritiske tenkere.

Rakel sin forelesning:

Det var voldsomt å se hatmeldingene de unge sender til hverandre, og jeg tenker det er et utrolig viktig tema å snakke om og ha fokus på. Det er jo vårt ansvar som lærere å passe på at elevene våre er trygge og kan komme på skolen uten dette giftige stresset. Jeg vil knytte snitching og hatprat til det Anne snakket om, nemlig å skape et uenighetsfellesskap for å snakke om ulike meninger og perspektiver uten å få kritikk men for å lære av hverandre. Det er utrolig viktig å oppdra elevene til å tenke at uenighet skaper grunnlaget for demokratiet vårt og at uenighet gjør at vi utvikler oss og kan lære av hverandre. Alle har en verdi og sitter med perspektiver som er viktig å lytte til, selv om du ikke er enig. Dermed kan man skape en motkultur mot frykt for å si meningene sine, frykt for å si noe «feil» og frykt for å ikke være som alle andre.