Month: januar 2023

by

Uke 3

Eriksen, Stefansen & Ødegård – Ungdommen:

  • Selvprosjekt: ungdommenes framstillinger av seg selv og deres framtidshåp utifra deres kapital; økonomisk, kulturell og sosial.

Jeg syns det var interessant å forstå selvprosjekt og kunne bruke dette til å forstå elevene i klasserommet bedre, slik Katrine viste i forelesningen – å bruke et spørreskjema for å kartlegge elevenes selvprosjekt. Det kan både bidra til å forstå elevene bedre og hjelpe læreren med å inkludere alle i klasserommet, og implementere den forståelsen i didaktikken. F.eks. kan jeg tenke på valg av tekster i norsk utifra kartleggingen av elevene, å velge tekster som elevene kan bruke som speil/vindu; både å kjenne seg igjen i og få et innblikk i andre menneskers erfaringer og tanker. Det handler om å forstå mangfoldet i klasserommet ditt og skape likeverdighet i klasserommet på tvers av ulike sosioøkonomiske bakgrunn.

Jeg har fått tenkt litt på muligheten av å lage et «normkart» med elevene for å skape et godt klassemiljø med gode verdier, slik at de kan komme inn i klasserommet med lave skuldre og være seg selv. De kan føle seg akseptert og inkludert, og at de har en verdi. Etter å ha fordøyd denne forelesningen med Øhra, er motivasjonen fortsatt stor for å teste ut dette i praksis! Å skape tilhørighet for ALLE elever bør komme før fag – understreker poenget fra uke 2.

Trudes forelesning:

Voksne har mye fokus på skjermTID, når dette ikke er et like viktig problem som å faktisk vite hva unge gjør på nett. Kunnskap om spillene, hvordan de unge samhandler på nett og hvordan de kan bli inkludert/ekskludert. Som i kapittelet til Johnson s.33, 36: hva er det spillet krever av spilleren? Krever spillet at du dreper alt på din vei for å være en helt? Hva får du straff eller premier for? Hva blir du oppmuntret til å gjøre? Å ekskludere andre, drepe andre, osv.

«Moralsk panikk» – redd for det ukjente, som digitale spill, uten å ha kjennskap til det.

«Being alone together» – når man er på hver sin skjerm og fysisk i samme rom, eller når man gamer med vennene sine. Ikke negativt, men man trenger også å være påkobla i relasjonene utenfor skjermen og nettet.

 Jeg tenker det er et kjempeviktig poeng å vite hva unge gjør på nett og hvordan spillene fungerer og hvordan de samhandler. Samtidig tenker jeg det er viktig å lære barna gode rutiner med mobil og PC, hvordan det ikke skal erstatte søvn og fysisk relasjonstid med familie og venner. Selv om de unge får vært sosiale gjennom spill bør de vel også treffes fysisk? Jeg lurer på om det kan være en sammenheng mellom å kun møte vennene dine på nett og sosial angst. Jeg tenker også på sosiale medier og dette med å skape en framstilling av deg selv «på scenen» (Goffman). Ja, du kan være sårbar på nett også, men det blir noe helt annet når man treffes ansikt til ansikt og kan lese kroppsspråket, gi klemmer og snakke mens man ser noen i øynene. Dette ble ihvertfall veldig tydelig for meg etter Covid og mye relasjoner gjennom skjerm og telefon. Man kommer ekstra nært på noen når man treffes fysisk.

Katrine Kilskar forelesning:

Fra likestilling til likeverd i læreplan – skal ikke bare være likestilte, men også fremme at alle er like mye verdt.

Bruke didaktikken på å inkludere mangfoldet – men hvordan?

F.eks. gjennom de ulike samtalene vi prøvde ut i forelesning, gjennom Platons tre dialogformer.

Dette var en veldig nyttig øvelse jeg vil ta med meg videre, der elevene må diskutere fra den andre siden eller et perspektiv de ikke nødvendigvis er enig i. Det tenker jeg er læringsrikt, men man må kjenne elevene sine også! Når noen som skal argumentere for en side av en sak, kan det representere det de faktisk mener og tror, og da bli møtt med hard motstand vil være sårbart. Her må også læreren tydeliggjøre målet med øvelsen; at vi skal lytte til alle sine tanker og perspektiver, selv om vi ikke er enig.

Sokratisk metode var også en fin øvelse, der man må øve seg på å stille gode, kritiske spørsmål om en sak. Gymnastisk samtale var givende å være med på, men en intens dialogvariant! Jeg tenker det er viktig å trene elevene i disse dialogformene – man kan ikke gjøre det kun én gang, men de må få øve seg flere ganger.

Jordet sin artikkel understreker nettopp viktigheten med å verdsette mangfoldet. Klarer vi å inkludere og sette verdi rundt mangfoldet, kan vi hjelpe elever med å føle tilhørighet og få mer engasjement for skole, spesielt marginaliserte elever som har økt risiko for rusproblemer og kriminalitet. Hattie understreker da viktigheten med å tenne lærelysten istedenfor å se på prestasjoner og skape et konkurransemiljø. Vi kommer stadig tilbake til viktigheten med RELASJONER. Læreren trenger å bygge trygge og gode relasjoner til elevene, også i friminuttene som Katrine påpekte.

by

Uke 2 Logg

CASE: Elev som blir ekskludert fra hele klassemiljøet, pga en eller flere av disse tingene; spesiell atferd, hygiene, manglende sosial kompetanse, mangler kompetanse til å kommunisere generelt, ingen venner og/eller unike interesser. I denne casen aksepterer eleven situasjonen sin, men presser nok problemene sine ned i underbevisstheten – som vil skape høyt stress.

Goffman: stigmatisering og scenen – vi tar på oss roller utifra et inntrykkskontroll, for å påvirke hvordan vi blir oppfattet. Noen identifiserer seg med stigmaet de har fått, mens andre kjemper imot det (Kvello, s. 133).

Goffman hevder at den stigmatiserte repeterer uønskede handlinger som utgjør en risiko for at de dominerende i kulturen tar avstand fra – sekundæravvik. Hva vil dette si egentlig?? Gjør denne eleven de uønskede handlingene fordi dette er trygt og man ønsker ikke prøve å høre til for å bli «avvist igjen»? Litt som å være forelsket og ikke tør å si noe, i frykt for avvisning – men i denne situasjonen, en mer tydelig avvisning enn den som allerede finnes? (Kvello, s. 133-134).

Mestringsorientert læringsmiljø:

  • Varme, struktur og autonomistøtte (Danielsen og Tjomsland, s. 498)

Patologi, alle former for smerte. Denne eleven opplever patologi i skolen, altså en smerte fordi hen blir avvist, og ikke får brukt sitt potensial som menneske. Patologien må derfor bli brutt, der eleven kan føle anerkjennelse istedenfor avvisning.

Denne eleven opplever struktur og autonomistøtte, men trenger da mest varme – selv om eleven har dette også til en viss grad fra lærere. Dette er fordi lærerne jobber bevisst med at eleven skal trives på skolen og denne situasjonen er på deres radar. Likevel trenger en utstøtt elev ekstra omsorg og støtte enn de som har tryggheten i klassemiljøet. Dermed vil eleven også oppleve mer tilhørighet, mest til læreren, men likevel tilhørighet. Og hen kan få føle skolemotivasjon som igjen vil lede til utvikling.

En annen løsning i tillegg til at læreren tar på seg mest ansvar for elevens velvære i klassemiljøet, er å lage prosjekter på tvers av klasser (inspirasjon fra Are sin forelesning med et dramastykke), slik at elevene kan bli kjent på en annen måte og bli kjent på tvers av klasser. Det kan hende eleven møter personer med lik skjebne og kan føle tilhørighet til et sosialt fellesskap som er mer lik en selv. Samtidig er det viktig at eleven ikke isolerer seg mot den dominerende kulturen, men at annerledesheten kan bli akseptert av alle – det blir en skiftning til anerkjennelse. Uansett hvor ulike vi er, så har alle verdi og kompetanse å komme med. Her trenger lærerne å ha et fokus på å løfte fram Holtes 7 rettigheter der alle skal føle mestring, tilhørighet, trygghet, føle seg meningsfull, kan delta og har noe å bidra med til fellesskapet. Det er essensielt at alle føler at de er viktige, de har noe å komme med slik at de kan bli respektert og akseptert av andre.

Dette leder til Honneth sin anerkjennelsesteori; når denne eleven blir anerkjent for den hen er og sin kompetanse, kan denne eleven føle seg fri og leve et selvbestemt liv. Denne personen har validitet i klassen og på skolen fordi hen har noe å komme med, og dette vil føre til at eleven føler skoletilhørighet og oppleve en indre driv og motivasjon for skolearbeidet.

Honneth sine tre livssfærer – kjærlighet i det private, rettigheter i det offentlige og sosial verdsetting i det sosiale. Rettigheter og sosial verdsetting er noe vi vet eleven ikke har akkurat nå, mens kjærlighet i det private er usikkert – fordi dette skjer «bak scenen».

Maslows behovspyramide:

Å oppnå selvrealisering, altså virkeliggjøre ens potensiale ved å oppnå alt man kan – bli den beste versjonen av seg selv.

Denne behovspyramiden viser at vi trenger flokken for å oppnå personlig utvikling og føle at vi ikke står alene i verden. Behovspyramiden blir et tydelig bilde på at lærere må jobbe for at denne eleven kan føle trygghet, tilhørighet, kjærlighet og anerkjennelse før man jobber med fag. Denne eleven trenger ikke mer teori, men kjærlighet.