Anne sin forelesning:

Det første som gav meg et stort inntrykk fra forelesningen er hvordan man bryter ned en problemstilling for å forstå hva man er ute etter å få svar på; som i øvelsen over da vi skulle finne en problemstilling ift danning. Det var en utrolig fin øvelse for å forstå hvor vanskelig det er å lage en oppgave/problemstilling og hvor vanskelig det kan være å tolke den for elever – litt som vi har vært inne på i norsken, om hvor vanskelig det er å formulere en god oppgave som er forståelig for alle elever. Vi må forstå premissene bak problemstillingen og forstå hvert begrep. Denne øvelsen bør man gjøre sammen med elevene, slik at de ser hvordan de skal tolke en oppgave og hvor viktig det er å forstå begrepene i oppgaven.

Deretter syns jeg aktiviteten «å finne premisset» var veldig nyttig. Veldig ofte mistolker vi eller lager vår egen tolkning av en annen persons påstand. Derfor er det viktig at vi som lærere stiller klarifiserende spm og bryter ned det personen egentlig sier. Aktiviteten å finne premisset skal jeg absolutt gjøre med elevene. Da kan de bli vant med å stille klarifiserende spm, motvirke frykt for å si noe dumt, og lære seg til at det ikke finnes et «riktig eller galt» svar når man skal diskutere et tema med ulike perspektiver. Det er viktig å lære elevene hvordan vi kan tolke et svar på mange ulike måter og at vi legger ulike betydninger i ulike ord og begreper. Man skaper også en kultur der elevene kan bli vant med å stille klarifiserende spm til hverandre uten å føle seg angrepet, noe som igjen kan hjelpe de når de skal gi hverandre tilbakemeldinger på ulike ting de blir vurdert i (f.eks. skriftlige tekster, muntlighet, osv.).

Til slutt vil jeg løfte fram poenget Anne kom med om at læreren skal komme med blanke ark overfor elevene og ikke lete etter riktig eller galt svar. Å komme med blanke ark betyr at man åpner for utforsking og skal finne ut av svaret sammen med elevene, ikke at man er eksperten eller driver med totalitær regime i klasserommet. Utforsking og nysgjerrighet fører til lærelyst og eierskap. Når elevene finner ut av sitt svar gjennom utforsking vil de eie svaret mer enn når de svarer det de tror læreren vil de skal svare. Å lete etter rett eller galt svar er manipulering av elevene, fordi man vil at elevene skal svare det man tenker selv, istedenfor at de blir kritiske tenkere.

Rakel sin forelesning:

Det var voldsomt å se hatmeldingene de unge sender til hverandre, og jeg tenker det er et utrolig viktig tema å snakke om og ha fokus på. Det er jo vårt ansvar som lærere å passe på at elevene våre er trygge og kan komme på skolen uten dette giftige stresset. Jeg vil knytte snitching og hatprat til det Anne snakket om, nemlig å skape et uenighetsfellesskap for å snakke om ulike meninger og perspektiver uten å få kritikk men for å lære av hverandre. Det er utrolig viktig å oppdra elevene til å tenke at uenighet skaper grunnlaget for demokratiet vårt og at uenighet gjør at vi utvikler oss og kan lære av hverandre. Alle har en verdi og sitter med perspektiver som er viktig å lytte til, selv om du ikke er enig. Dermed kan man skape en motkultur mot frykt for å si meningene sine, frykt for å si noe «feil» og frykt for å ikke være som alle andre.

Gruppearbeid, Psykisk Helse i skolen – Spiseforstyrrelser

Ytre påvirkning

• Internett og sosiale medier
• Familie og sosiale relasjoner
• Kroppspress, konkurranser/idrett og mobbing (miljø)

Indre påvirkning

• Ensomhet, depresjon og stress
• Søker kontroll
• Lavt selvbilde, nedvurderer seg selv og føler seg utilstrekkelig, skam
• Slanking og usunne dietter
• Fasong- og kroppsmisnøye

Hva læreren kan gjøre

• RELASJON og skape trygt miljø, god kommunikasjon mellom lærere
• Samtale med eleven man tenker det kan gjelde
• God kontakt med foreldre, helsestasjon/helsesykepleier og gi informasjon til klassen om spiseforstyrrelser
• Tillate mellommåltid eller ekstra niste mot slutten av dagen
• Følge opp måltidsplan for elevene det gjelder
• Didaktikk: kritisk blikk på sosiale normer og de ytre påvirkningskreftene (internett, sosiale medier, kroppspress, mobbing basert på utseende, osv.)

Voksne for barn (1960):

Gruppetilbud for 16-25år

Visjon: trygge voksne, trygge barn

Fra intervjuet med ungdommen:

• Gjøre undervisning interaktivt, mer som et spill for å få opp motivasjonen og engasjementet
• Ta samtalen med eleven om du har en relasjon til den eleven istedenfor å henvise videre til f.eks. en sosiallærer eleven ikke kjenner – kan bli skeptisk til nye voksne
• Ha leksehjelp etter skoletid, slik at de som ikke får hjelp hjemme kan få hjelp på skolen og bli ferdig med alt skolearbeidet før man drar hjem
• Drømmelærer: forståelsesfull og omsorgsfull, spør hvordan det går og en som sier at «døren til mitt kontor er alltid åpent»
• Møte barnet helt åpent og uten fordommer
• Snakke med barnet og ikke til barnet
• Lær bort hverdagskompetanse også, som f.eks. matlaging.

Eriksen, Stefansen & Ødegård – Ungdommen:

• Selvprosjekt: ungdommenes framstillinger av seg selv og deres framtidshåp utifra deres kapital; økonomisk, kulturell og sosial.

Jeg syns det var interessant å forstå selvprosjekt og kunne bruke dette til å forstå elevene i klasserommet bedre, slik Katrine viste i forelesningen – å bruke et spørreskjema for å kartlegge elevenes selvprosjekt. Det kan både bidra til å forstå elevene bedre og hjelpe læreren med å inkludere alle i klasserommet, og implementere den forståelsen i didaktikken. F.eks. kan jeg tenke på valg av tekster i norsk utifra kartleggingen av elevene, å velge tekster som elevene kan bruke som speil/vindu; både å kjenne seg igjen i og få et innblikk i andre menneskers erfaringer og tanker. Det handler om å forstå mangfoldet i klasserommet ditt og skape likeverdighet i klasserommet på tvers av ulike sosioøkonomiske bakgrunn.

Jeg har fått tenkt litt på muligheten av å lage et «normkart» med elevene for å skape et godt klassemiljø med gode verdier, slik at de kan komme inn i klasserommet med lave skuldre og være seg selv. De kan føle seg akseptert og inkludert, og at de har en verdi. Etter å ha fordøyd denne forelesningen med Øhra, er motivasjonen fortsatt stor for å teste ut dette i praksis! Å skape tilhørighet for ALLE elever bør komme før fag – understreker poenget fra uke 2.

Trudes forelesning:

Voksne har mye fokus på skjermTID, når dette ikke er et like viktig problem som å faktisk vite hva unge gjør på nett. Kunnskap om spillene, hvordan de unge samhandler på nett og hvordan de kan bli inkludert/ekskludert. Som i kapittelet til Johnson s.33, 36: hva er det spillet krever av spilleren? Krever spillet at du dreper alt på din vei for å være en helt? Hva får du straff eller premier for? Hva blir du oppmuntret til å gjøre? Å ekskludere andre, drepe andre, osv.

«Moralsk panikk» – redd for det ukjente, som digitale spill, uten å ha kjennskap til det.

«Being alone together» – når man er på hver sin skjerm og fysisk i samme rom, eller når man gamer med vennene sine. Ikke negativt, men man trenger også å være påkobla i relasjonene utenfor skjermen og nettet.

 Jeg tenker det er et kjempeviktig poeng å vite hva unge gjør på nett og hvordan spillene fungerer og hvordan de samhandler. Samtidig tenker jeg det er viktig å lære barna gode rutiner med mobil og PC, hvordan det ikke skal erstatte søvn og fysisk relasjonstid med familie og venner. Selv om de unge får vært sosiale gjennom spill bør de vel også treffes fysisk? Jeg lurer på om det kan være en sammenheng mellom å kun møte vennene dine på nett og sosial angst. Jeg tenker også på sosiale medier og dette med å skape en framstilling av deg selv «på scenen» (Goffman). Ja, du kan være sårbar på nett også, men det blir noe helt annet når man treffes ansikt til ansikt og kan lese kroppsspråket, gi klemmer og snakke mens man ser noen i øynene. Dette ble ihvertfall veldig tydelig for meg etter Covid og mye relasjoner gjennom skjerm og telefon. Man kommer ekstra nært på noen når man treffes fysisk.

Katrine Kilskar forelesning:

Fra likestilling til likeverd i læreplan – skal ikke bare være likestilte, men også fremme at alle er like mye verdt.

Bruke didaktikken på å inkludere mangfoldet – men hvordan?

F.eks. gjennom de ulike samtalene vi prøvde ut i forelesning, gjennom Platons tre dialogformer.

Dette var en veldig nyttig øvelse jeg vil ta med meg videre, der elevene må diskutere fra den andre siden eller et perspektiv de ikke nødvendigvis er enig i. Det tenker jeg er læringsrikt, men man må kjenne elevene sine også! Når noen som skal argumentere for en side av en sak, kan det representere det de faktisk mener og tror, og da bli møtt med hard motstand vil være sårbart. Her må også læreren tydeliggjøre målet med øvelsen; at vi skal lytte til alle sine tanker og perspektiver, selv om vi ikke er enig.

Sokratisk metode var også en fin øvelse, der man må øve seg på å stille gode, kritiske spørsmål om en sak. Gymnastisk samtale var givende å være med på, men en intens dialogvariant! Jeg tenker det er viktig å trene elevene i disse dialogformene – man kan ikke gjøre det kun én gang, men de må få øve seg flere ganger.

Jordet sin artikkel understreker nettopp viktigheten med å verdsette mangfoldet. Klarer vi å inkludere og sette verdi rundt mangfoldet, kan vi hjelpe elever med å føle tilhørighet og få mer engasjement for skole, spesielt marginaliserte elever som har økt risiko for rusproblemer og kriminalitet. Hattie understreker da viktigheten med å tenne lærelysten istedenfor å se på prestasjoner og skape et konkurransemiljø. Vi kommer stadig tilbake til viktigheten med RELASJONER. Læreren trenger å bygge trygge og gode relasjoner til elevene, også i friminuttene som Katrine påpekte.