Mandag 13.03.23

Jeg planla undervisningstimer hjemmefra, ettersom jeg var på reise.

Tirsdag 14.03.23

Jeg observerte en naturfagstime på 8.trinn der elevene skulle øve til prøve. Elevene fikk utdelt et ark med nedbrutte mål de skulle se nærmere på. Deretter skulle de vurdere seg selv inn i tre kategorier per læringsmål (Dette kan jeg/Middels/Må øve mer). Jeg spurte et knippe elever om hva de syntes om metoden å jobbe på. Noen syntes det var oversiktlig og fint – andre ville helst velge andre arbeidsmåter, og valgte andre strategier. Det jeg fant interessant her var lærerens perspektiv på metoden. Jeg spurte læreren i klassen om bruk av skjemaet. Jeg så på det som en type VFL praksis og spurte hvorfor de valgte denne metoden. Læreren var for selvstendiggjøring av elevene men mente at man ved å gi elevene et slikt ark hele ungdomsskolen ville gjøre de avhengig av å få et ark, noe de med høy sannsynlighet ikke vil møte på videregående skole. Lærerne på trinnet i Naturfag hadde blitt enige om å bruke metoden, og derfor valgte denne læreren å gjøre det samme.

Mine umiddelbare tanker var følgende:

1. Elevene blir selvstendiggjort i form av at de må ta ansvar for egen læring – og hva de må kunne for å nå de ulike målene. Tidligere har de fått alt dette fra lærer.
2. Elevene fikk skjemaet i en av de siste undervisningsøktene de hadde før prøven. Jeg tenker det kunne vært mer givende å bruke det som et prosessdokument underveis i perioden, og at de kan fått skjemaet fra start av nytt tema. Elevene vet dermed hva de skal måles etter, samt kan gjøre seg notater underveis
3. Å lære elevene forskjellige læringsstrategier er fint å begynne tidlig med, og jeg berømmer lærerne på 8.trinn for å prøve å integrere dette fra start. Jeg ser fordeler med skjemaet, og jeg tenker at det er en av mange strategier elevene kan sette pris på å ha lært seg. I samtale med faglærer som var redd for at elevene skulle bygge opp en forventning om å alltid ha skjemaet spurte jeg om det gikk an å variere arbeidsmetoder der dette var en av de de prøvde ut. På den måten har man vist elevene ulike studieteknikker, samtidig som de får variasjon og unngår å være avhengig av metoden. Kanskje man kunne tydeliggjort for elevene hvordan man lager et selv også? Læreren som var skeptisk var positiv til en sånn tilnærming, og ville ta med seg dette videre.

Onsdag 15.03.23

Jeg underviste i 10.trinn om ekstremisme i dag. Jeg viste en interaktiv podcast der en norsk ekstremist fortalte sin historie. Elevene fikk velge hvilke valg ekstremisten skulle gjøre i podcasten, noe som gjorde flere ivrige. Jeg hadde pc-trøbbel og fikk ikke gjennomført resten av det planlagte opplegget, som var en gruppedebatt. Siden jeg ikke hadde powerpointen tilgjengelig, ble dette til en klasseromsdiskusjon. Jeg spurte først om det de hadde sett i «podcasten» og elevene selv førte diskusjonen over til mediepåvirkning i slike saker. Elevene var veldig engasjerte, og mange bidro til diskusjon i plenum. I etterkant kom faglærer bort til meg, og lurte på hvilke pedagogiske «triks» jeg brukte for å få frem muntlig aktivitet i klassen. Faglærer opplever nemlig at det er de samme tre personene som svarer i vedkommendes undervisningstimer.

Vi reflekterte sammen, og har i uken som kommer tenkt til å se på følgende:

1. Har vi gode relasjoner til alle? Er det noen vi må jobbe mer med for å trygge de?
2. Er læringsmiljøet opplevd som trygt i gruppen?
3. Er det ulik tilnærming i måten vi stiller spørsmål på? Er spørsmålene åpne nok? Evt. for åpne?
4. Hvordan setter vi i gang en debatt? Er det andre måter å gjøre det på som fører til økt muntlig aktivitet?
5. Evt. andre grunner?

Torsdag 16.03.23

Elevene på 8.trinn hadde naturfagsprøve i dag, der siste spørsmål var «Hvordan har du øvd til prøven?». Dette poengterte faglærer at det ikke er med i vurderingsgrunnlaget. I etterkant av undervisningsøkta snakka vi i studentgruppa om at dette kunne vært en tydelig form for egenvurdering og at dette burde anerkjennes fra lærernes side. Vi tenker at elevene her har mulighet til å kunne bevisstgjøres egen læring og dermed reflektere over det. Her kan elevene også få tilbakemelding på deres refleksjoner; og at det gir en tydelig fremover melding for elevene på hvordan de i fremtiden kan gjøre det bedre på refleksjonsbiten.

I etterkant diskuterte jeg og Simen det med en faglærer i Naturfag. Hun forteller at det er et godt poeng, men at det er problematisk ifht. kompetansemålene. Elevene skal måles etter kompetansemålene i naturfag, og der vektlegges IKKE refleksjon og egenvurdering, som i andre fag som for eksempel norsk. Jeg spurte igjen om det ikke var noe i overordnet del som ga de grunnlag for å kunne vurdere – svaret var nei.

Umiddelbare tanke ➙ Er dette noe vi bør ta med oss av refleksjon inn i neste kompetanseløfte?

Fredag 17.03.23

Bærekraftige produktvalg

Jeg kjørte et eksperimentelt og utforskende opplegg i 8.trinn angående bærekraftig utvikling i samfunnsfag. Elevene fikk smake på fire typer epler, og skulle ta valg ut ifra egen valgte kriterier hvilket eple de ville kjøpt. Videre delte elevene sine valg i plenum, som førte til videre diskusjon i klasserommet.

Videre prøvde jeg å få elevene til å snu tankegangen over på bærekraftige valg, og hvilke forhold man legger vekt på når man vurderer om noe er bærekraftig. Jeg presenterte tre begreper og forklarte de kort rundt: økonomiske forhold, økologiske forhold og sosiale forhold. Dette antok jeg de var godt kjent med, ettersom dette er et av vurderingskriteriene de skal vurderes i til uken som kommer i samfunnsfag. Jeg opplevde i midlertid at dette ble for vanskelig å drøfte for elevene. De hadde vanskeligheter med å se sammenhenger, noe både observerende medstudenter og praksislærer også poengterte i en kort debrief etterpå. I følge praksislærer var dette å legge lista litt høyt ifht faglig modenhet.

Jeg opplever at elevene er vant til tradisjonell tavleundervisning, og at de har fått noe mindre trening i utforskende undervisning, samt refleksjon og diskusjon – som er viktige prinsipper for samfunnsfaget. Jeg ønsket derfor å teste dette i praksis. Det var en økt med mange kaosfaktorer (vandring, lyd, henting av epler m.m). Dette gjorde jeg også for å teste min egen håndtering. Personlig syntes jeg det er utfordrende med vandring og lyd, men denne timen gikk overraskende greit å gjennomføre. Ja, det var noe vandring og ja det var mye lyd – men det var faglig relevant for opplegget – og det var givende for elevene. Elevene var veldig engasjerte, og ville gjerne smake mer på eplene. De hadde gode argumenter og var veldig engasjerte i å svare i plenum. Dette var gøy å se, ettersom jeg selv opplever klassen som lite delaktige i andre undervisningstimer. Vurderingskriteriene som gikk igjen flest ganger hos elevene var eplenes smak og konsistens, samt pris. Mange elever var innom at de ville gått for den billigste – og dermed inne på tanken om hvilke økonomiske forhold som er viktig for å avgjøre om det er bærekraftig. En annen veldig reflektert elev sa hun ville kjøpt økologiske epler, til tross for prisen, fordi de var kortreiste epler og ikke sprøytet med sprøytemidler.

Jeg selv syntes gjennomføringen gikk bra, og føler dels mestring rundt undervisningstimen. Jeg fikk engasjert og satt de i gang til å delta muntlig – noe jeg er veldig stolt over. Det er likevel noen ting jeg ville gjort annerledes neste gang. Hadde jeg skulle gjennomført opplegget igjen ville jeg gjort følgende:

1. Fordelt eplene ferdig på platetallerkener til gruppene – slik at det ble mindre tid brukt på å stå i kø for å hente de ulike eplene
2. Satt av mer tid til å snakke om bærekraft og hvorfor det er viktig å se på flere forhold når man skal vurdere produktets bærekraft. Dette sto godt forklart i boka, og er en del av kompetansemålene. Jeg tenker derfor at det er viktig at de er innom, selv om det argumenteres for at de ikke er modne nok til å se sammenhenger).
3. Være mer tydelig og strukturert i mine beskjeder, slik at alle (inkl. de som bevisst ikke følger med) får med seg beskjeden og jeg unngår å måtte gjenta meg selv.