Introduksjon: Om emne m/ Anne-Cath
Vurdering i høyere utdanning:
- Fagkunnskap (Emneplan for emne og praksis)
- Selvstendighet (Mappene våre)
- Vurderingsevne (Ta egne valg i oppgavene)
Vi bør velge en retning inn i lesningen: sosialiseringen eller danning. Jobbe systematisk inn mot eksamen.
Introduksjon: Om videofortelling m/Mattias
Vi skal hente ut smådata fra praksis, og lage case ut i fra dette.
- Hva har vi observert? Vi forteller om case anonymisert.
- Hva tenker skolen om dette? Praksislærer forteller.
- Hva tenker lærere ved universitetet om dette? Faglærere forteller.
- Hvordan vi kan vi se på dette? Trekke inn teori, våre refleksjoner m.m
- På bakgrunn av dette har vi tenkt til å belyse….
Forelesning m/ Rakel – Læreplan og læreplanforståelse
«Innerst i alle voksne sitter et lite barn som skal begynne på skolen i august».
Janniken Øverland
Alle har et forhold til skolen i Norge – uansett generasjon. Skolen er en stor og viktig del av det norske samfunnet. Det er ingen andre land som reformerer skolen mer enn Norge.
Lærerutdanningen er et av mange eksempel på dette. Tidligere var den et 2-årig løp der man fikk bredde kunnskaper. Undervisningen var ofte erfaringsbasert. Ved å gjøre lærerutdanningen til et 5-årig master løp håper man om at undervisningen blir forskningsbasert i større grad. MGLU-løpet fører til en spisset kompetanse fordelt både på valg av nivå (1-7 og 5-10) og valg av fag man går i dybden på.
Læreplaner
Læreplaner er et omfattende dokument gitt av staten for å veilede skolen, lærere og foreldre. Dette dokumentet sier noe om faginnhold, råd om undervisningen/opplæringen, tema, timefordeling, kompetansemål, evaluering/vurdering og ideologisk stoff. Opplæringen skal skje i samsvar med læreplanverket. Læreplanene er eklektiske, som betyr at de representerer det beste fra alle hold.
Læreplanen har tre funksjoner (jfr. Imsen 2020)
- Statlig styring av skolene
- Veiledning for lærerne
- Informasjon til foreldre
Imsen snakker også om den skjulte læreplanen som tar for seg alt som foregår i skolen som ikke er skrevet ned i læreplanen. Her finnes prinsipper som virker styrende inn på organiseringen av undervisningen og former for disiplin og pedagogikk, ikke nedfelt i planer og er ikke skolens offisielle politikk. Skolens og skolegårdens arkitektur er et eksempel på noe som kan ses på som et element i denne skjulte læreplan ved at dette er med på å forme en genuin stemning eller holdning.
Læreplaner er blant de mest innflytelsesrike tekstene vi har. De nye nasjonale læreplanene som snart trer i kraft, vil være med på å forme hverdagen til de ca. 825 000 elevene og ca. 150 000 lærerne som er i skolen i dag, og hva elevene lærer i skolen, vil sette preg på framtidens samfunn og arbeidsliv.
Ved å studere læreplanen vil man få økt forståelse for det samfunnet den kommer fra. Den kan si oss noe om hvilket syn på barn og unge som er rådende, hvilke kunnskaper, ferdigheter og verdier som verdsettes, og hvordan myndighetene ønsker å styre en sentral institusjon som skolen.
Jonas Bakken, førsteamanuensis ved institutt for lærerutdanning og skoleforskning på UiO.
Dette kan kobles til Bourdieus kapitalformer, og hans teori om at skolen reproduserer sosial ulikhet.
Sosialisering
Sosialisering kan foregå på to hovedmåter:
- En formell tilsiktet sosialisering: bevisst påvirkning
- En uformell ikke tilsiktet sosialisering: «medlæring»
Gjennom oppdragelsen prøver man å være formell og gjennomføre den målrettet. Men mye kan bli tilfeldig, skjult og tilslørt.
Før:
- Tettere homogent nettverk – fysisk og sosial nærhet
- Storfamilien var en ramme rundt barnet
- Menneskene hadde mange forskjellige roller
- Barn jobbet for familien (gjerne noen dager i uka)
- Lettere å se «helheten»
Nå:
- Avstand mellom arenaer
- Ser menneskene ofte bare i en rolle
- Mange valg – også innenfor kjønn og identitet
- Barn og ungdommer jobber for å kjøpe ting til seg selv – har fritid.
- Press på å være de beste versjonene av seg selv.
Skolen har aldri hatt så mange oppgaver som de har i dag. Vi som lærere må gi elevene resiliens (evnen til å håndtere stress og katastrofer, og kalles også psykologisk motstandskraft). Dette er viktig for elevenes livsmestring. Rakel legger vekt på at vi må gå i dialog med elevene og stille de kritiske spørsmål for å få frem refleksjon.
Det kan være spørsmål som:
- Hva gjør at man er den «verste versjonen» av seg selv? (Tips: Bruk andre for å skape distanse)
- Hva betyr det? Hva legger vi i begrepet «den beste versjonen» av oss selv?
- Og med begrepsdefinisjonen på plass – hvilke innfallsvinkler har vi?
- Er å «bli den beste versjonen» av seg selv en form for selvrealisering eller selvregulering?
Når presset er for stort, og ambisjonene om å bli den beste versjonen av seg selv blir for høye, risikerer vi at dalene blir for dype. Det tar energi å opprettholde dette idealet, og ikke minst komme seg opp fra dalene.
En fare ved å sammenligne før og nå er at vi blir kultur pessimister. Var alt bedre før? En annen fare vi står ovenfor er dersom vårt fokus blir for individrettet med selvgranskende individer, og vi dras vekk fra fellesskapets fokus. Da risikerer vi etterhvert å få et samfunnsproblem.
Læreren i møte med skole/hjem samarbeid
Hvordan vi formulerer oss til foreldre vil være viktig for bevaring av foreldrenes tillit.
Samtale med enkelte foreldre
Eks. «Lars» har bekymringsfullt høyt fravær
«Hei Mari. Jeg ringer fordi det er en del av skolens rutine. Lars har steget over grensen på 10% fravær. Det er dokumentert fravær og jeg er ikke bekymret, men det er en rutine at vi ringer hjem når de har besteget 10%.
Foreldremøte
Eks. Dårlig læringsmiljø
Jeg ønsker …. for klassen. I arbeidet mot å nå målet, så for meg å jobbe på ……. måten. Men jeg ønsker å ha dere med på laget. Hva tenker dere om dette?
Erfaringsmessig har kanskje alder noe å si – men kunnskap har ingen aldersbegrensning.
Rakel Rohde Næss
Didaktikk og læreplanforståelse
Å forstå læreplaner innebærer å forstå didaktikk (Andreassen og Tiller, 2021). Didaktikk handler om undervisning og er en disiplin i faget pedagogikk. Det er ulike oppfatninger av hva god undervisning er, noe som medfører at det også er ulike perspektiver på didaktikken.
Vi kan skille mellom normativ didaktikk og analytisk didaktikk. Normativ didaktikk innebærer prinsipper knyttet til hvordan undervisningen bør være, mens analytisk didaktikk er virkeligheten i undervisningssituasjonen – altså hvordan det er. Det er stor forskjell på bør (intensjonene) og er (virkeligheten).
Det største problemet med all undervisning er gapet mellom teori og praksis. Gap mellom virkelighetens situasjon i skolen og læreplanen. Det er et gap med mange fortolkninger – eller ansikter som metafor.
Kan teori og praksis skilles som begrep? Er vi med på å forsterke «skillet»?
Flettemetafor: For å få til en god undervisning i samsvar med læreplan er vi avhengig av at de «flettes» sammen. Hver komponent er gjensidig avhengig av hverandre for å få til en flette.
Didaktikk har to dimensjoner:
- En praksisrelatert dimensjon: planlegging, gjennomføring, vurdering
- En kritisk begrunnet dimensjon: begrunnelse av praksis i pedagogisk teori
Didaktikk innebærer dermed undervisningskunst, planlegging, tilrettelegging, gjennomføring og vurdering av et undervisningsforløp. Det er med andre ord undervisningens HVA, HVORDAN og HVORFOR.
Vi kan skille mellom didaktikkens formuleringsarena og realiseringsarena. Formuleringsarenaen innebærer intensjonene som ligger til grunn for læreplanen. Realiseringsarenaen innebærer det som faktisk skjer i den praktiske gjennomføringen, altså selve realiseringen av læreplanen.
Pedagogikk handler om opplæring, oppdragelse og sosialisering i vid forstand, i hjemmet, skole, blant venner og gjennom massemedia.
Didaktikk, som disiplin innen pedagogikken, handler om undervisning og den praktiske planleggingen, gjennomføringen, vurdering og om selve undervisningen. Det vil være vesentlig å spørre seg selv «Bidro undervisningen til læring?». Hvis ikke bør praksisen endres.
Skolens mandat og opplæringens verdigrunnlag bunner i opplæringsloven og forskrifter tilhørende denne. Skolen styres av flere ulike lover, forskrifter og regelverk.
Historisk blikk på skoleorganisering (ifg. Telhaug, 2002)
- Den internasjonale pietistiske fasen (1739 – 1840/50-årene): Skolens viktigste oppgave var å formidle Guds røst. Lite rom for selvbestemmelse eller medbestemmelse. Disipin blir viktig, mennesket er et syndig vesen.
- Den nasjonal-demokratiske fasen (1850 – 1935): Mer positivt syn på mennesket. Pugget skulle erstattes av lærerens levende ord. Vi sier i skolesammenheng «nei» til resten av Europa. Parallellskole systemet forsvinner, enhetsskolen vokser frem.
- 1736: Konfirmasjon pliktig innført
- 1739: Skoleforordningen – den første forordningen om allmueskoler i Norge. Ønske om faste skoler.
- 1741: Ansvaret desentraliseres fra stat til den enkelte menighet
- Delt allmuesystem: Store forskjeller mellom bygd og by – byene har flere skoletilbud, mens i bygdene er allmueskolene eneste tilbud.
- 1827: Lov om landsallmueskolen: Ville ha bort omgangsskolene. Skolene skulle være faste. Religion, lesing, sang, skriving og regning ble obligatoriske fag.
- 1848: Lov om byallmueskolen
- 1860: Lov om landsallmueskolen
- 1878: Stortingsvedtak: lærere i landsalmueskolen fikk forventninger om at de i muntlig undervisning skulle bruke elevenes naturlige talespråk.
- 1911: «Enhetsskolekomiteen»
- 1920: Stortingsvedtak. Statsstøtte bare gitt til de høyere skoler som bygde på avsluttet folkehøyskole
- 1969: Lovfester 9-årig grunnskole
Læreplaner
- M-74 (Mønsterplan for grunnskolen, 1974)
- M-87 (Mønsterplan for grunnskolen, 1987)
- L-97 (Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen, 1997)
- LK06 (Læreplanverket for Kunnskapsløftet, 2006)
- LK20 (Læreplanverket for Kunnskapsløftet, 2020)
En mønsterplan skiller seg fra det vi nå kjenner som læreplaner ved at det var et retningsgivende rammeverk. Innholdet i planen er ikke obligatorisk, men en ytre ramme som lærere og skole plukket innhold i fra.
I følge Elstad (2021) skal læreplaner styre opplæringen i skolen. I tillegg til læreplaner i alle fag, fag – og timefordelingen og den overordnede læreplanen, fremhever læreplanverket også fem grunnleggende ferdigheter som er viktige i skolens opplæring.
- Lesing
- Skriving
- Regning
- Muntlige ferdigheter
- Digitale ferdigheter
John Goodlads beslutningsnivåer
- Ideenes læreplan (intensjonene bak læreplanen)
- Den skrevne læreplanen (den som er formelt vedtatt)
- Den tolkende læreplanen (ulike tolkninger av læreplanteksten)
- Den gjennomførte læreplanen (undervisning ut fra tolkninger av læreplanteksten)
- Den erfarte læreplanen (elevens læring)
I tillegg kommer begrepene «den skjulte læreplan» (Imsen) og «læreplanen som ikke eksisterer» (Eisner)
Tverrfaglighet
Hun (Rakel Rohde Næss) understreker hvor viktig det er at lærerstudentene ikke bare
Koritzinzky, T. (2021): Tverrfaglig dybdelæring. Om og for demokrati og medborgerskap-bærekraftig utvikling-folkehelse og
lærer om tverrfaglighet generelt eller knyttet til de tre temaene i LK20: «De må
forberede seg til å bli kompetente tverrfaglige lærere også gjennom å ha erfart slik
organisering av lærestoff i egen lærerutdanning og ute i praksis med elever». I tillegg
påpeker Næss hvor viktig det er å trekke inn praktisk-estetiske fag og arbeidsmåter i
tverrfaglige opplegg. Hun viser til at den overordnete læreplanen legger vekt på elevenes
skaperglede, engasjement og utforsker trang – kvaliteter som nettopp de praktisk-
estetiske fagene og metodene kan tilføre tverrfaglige temaer og prosjekter
livsmestring, Universitetsforlaget
Fagfornyelsen LK20
Fagfornyelsen legger vekt på tre tverrfaglige temaer:
- Demokrati og medborgerskap – «Skolen skal gi elevene mulighet til å medvirke og til å lære hva demokrati betyr i praksis. Demokrati og medborgerskap som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kunnskap om demokratiets forutsetninger, verdier og spilleregler, og gjøre dem i stand til å delta i demokratiske prosesser. Opplæringen skal gi elevene forståelse for sammenhengen mellom demokrati og sentrale menneskerettigheter som ytringsfrihet, stemmerett og organisasjonsfrihet. De skal få innsikt i at demokratiet har ulike former og uttrykk.»
- Folkehelse og livsmestring – «Folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg. I barne- og ungdomsårene er utvikling av et positivt selvbilde og en trygg identitet særlig avgjørende. Et samfunn som legger til rette for gode helse-valg hos den enkelte, har stor betydning for folkehelsen. Livsmestring dreier seg om å kunne forstå og å kunne påvirke faktorer som har betydning for mestring av eget liv. Temaet skal bidra til at elevene lærer å håndtere medgang og motgang, og personlige og praktiske utfordringer på en best mulig måte.»
- Bærekraftig utvikling– «Bærekraftig utvikling som tverrfaglig tema i skolen skal legge til rette for at elevene kan forstå grunnleggende dilemmaer og utviklingstrekk i samfunnet, og hvordan de kan håndteres. Bærekraftig utvikling handler om å verne om livet på jorda og å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine behov. En bærekraftig utvikling bygger på forståelsen av sammenhengen mellom sosiale, økonomiske og miljømessige forhold. Menneskehetens levesett og ressursbruk har konsekvenser lokalt, regionalt og globalt. Gjennom arbeid med temaet skal elevene utvikle kompetanse som gjør dem i stand til å ta ansvarlige valg og handle etisk og miljøbevisst. Elevene skal få forståelse for at handlingene og valgene til den enkelte har betydning. Temaet rommer problemstillinger knyttet til miljø og klima, fattigdom og fordeling av ressurser, konflikter, helse, likestilling, demografi og utdanning. Elevene skal lære om sammenhengen mellom de ulike aspektene ved bærekraftig utvikling.»
Tilpasset opplæring
Opplæringsloven §1-3 står det at opplæringen skal tilpasses elevenes evner og forutsetninger. Spesialundervisning er forankret i §5-1.
TPO og inkludering er fellesskolens mantra. Involvering og inkludering av ALLE elever er dermed essensielt. Faren er at elevene abdiseres – og er resignert. Det er forsket på at elever faller av tidlig. For å hindre dette må vi arbeide metodisk fra elevene starter i første klasse.
Tiltak:
- Lage gode nok oppgaver (tilpasset hele gruppen)
- Involvere og engasjere – få elevene nysgjerrige og villig til å utforske
Kritikk av enhetsskolen
- Enhet er ikke det samme som likhet
- Likeverdig tilbud kan gå på bekostning av kvaliteten i undervisningen
- Verken de flinke eller det svake lærer nok
- Internasjonal konkurransedyktig kvalitet bør gå foran likeverd
- Talenter bør dyrkes
- De sosiale forskjellene utjevnes ikke, men forsterkes
Har vi lyktes med enhetsskolen når man har en elevgruppe med ulik kapitalbakgrunn? Bourdieus kapitalformer og ulikhetsteori kan knyttes inn her.
Disiplinering
Arkitektur er disiplinerende – og også en del av den skjulte læreplanen ettersom det påvirker elevenes læring. Michel Foucault snakker om at vi mennesker lar oss disiplinere av institusjoner, blant annet gjennom arkitektur. Han studerte fengsler og de innsattes disiplinering.
Panoptikon er en form for arkitektonisk struktur designet for fengsler utarbeidet av Jeremy Bentham på slutten av 1700-tallet. Midt i bygningen står et tårn hvor man kan overvåke alle fanger. Fangene vet at de kan bli sett til enhver tid, men vet ikke om de blir sett. Foucault mener derfor at når overvåkingen blir usynlig, vil den enkeltes atferd bli kontrollert selv når den ikke kontrolleres. I følge Foucault har alle nåværende institusjoner på en eller annen måte denne typen organisasjon. Elevene overvåker egen atferd når de føler seg under oppsyn av lærere. Lærere overvåker egen atferd når de overvåkes av styrende organer.
Hvordan påvirkes læringen av bygget? Den skjulte læreplanen stilles det ingen spørsmål til. Et eksempel på dette er «hvem brukte hvilken inngang? hvorfor?». Hvilke normer eksisterer og hva slags mekanismer er i gang? Dette kan knyttes til Bourdieus begreper habitus og doxa.