Opplæringens verdigrunnlag

Skolen skal bygge sin praksis på verdiene i opplæringslovens formålsparagraf.

Formålsparagrafen uttrykker verdier som samler Norge som samfunn. Verdiene er grunnlaget for vårt demokrati og skal hjelpe oss å leve, lære og arbeide sammen i en kompleks samtid og i møte med en ukjent framtid. De felles verdiene bygger på kristen og humanistisk arv og tradisjon. De kommer også til uttrykk i ulike religioner og livssyn, og de er forankret i menneskerettighetene.

Disse verdiene er grunnmuren i skolens virksomhet. De må gjøres levende og få betydning for hver enkelt elev i skolefellesskapet gjennom formidling av kunnskap og utvikling av holdninger og kompetanse. Verdiene skal prege skolens og lærernes møte med elevene og med hjemmene. Elevens beste skal alltid være et grunnleggende hensyn. Det vil alltid være spenninger mellom ulike interesser og syn. Lærere må derfor bruke sitt profesjonelle skjønn slik at den enkelte ivaretas best mulig i møte med fellesskapet.

Overordnet del – opplæringens verdigrunnlag

• Menneskeverdet
• Identitet og kulturelt mangfold
• Kritisk tenkning og etisk bevissthet
• Skaperglede, engasjement og utforskertrang
• Respekt for naturen og miljøbevissthet
• Demokrati og medvirkning

Prinsipper for læring, utvikling og danning

Hva er danning? I følge prinsipper for læring, utvikling og danning er danning følgende:

«Skolen har både et danningsoppdrag og et utdanningsoppdrag. De henger sammen og er gjensidig avhengig av hverandre. Prinsippene for arbeid med læring, utvikling og danning skal hjelpe skolene til å løse dette doble oppdraget.

Grunnopplæringen er en viktig del av en livslang danningsprosess som har enkeltmenneskets frihet, selvstendighet, ansvarlighet og medmenneskelighet som mål. Opplæringen skal gi elevene et godt grunnlag for å forstå seg selv, andre og verden, og for å gjøre gode valg i livet. Opplæringen skal gi et godt utgangspunkt for deltakelse på alle områder innenfor utdanning, arbeids- og samfunnsliv. Samtidig lever barn og unge her og nå, og skolen må anerkjenne barndommens og ungdomstidens egenverdi.

Opplæringen skal danne hele mennesket og gi hver og en mulighet til å utvikle sine evner. Danning skjer når elevene får kunnskap om og innsikt i natur og miljø, språk og historie, samfunn og arbeidsliv, kunst og kultur, og religion og livssyn. Danning skjer også gjennom opplevelser og praktiske utfordringer i undervisningen og skolehverdagen. Et bredt spekter av aktiviteter, fra strukturert og målrettet arbeid til spontan lek, gir elevene en erfaringsrikdom. Elevene dannes i møte med andre og gjennom fysisk og estetisk utfoldelse som fremmer bevegelsesglede og mestring. Danning skjer når de arbeider på egen hånd, og når de samarbeider med andre. De dannes når de bryner seg på teoretiske utfordringer ved hjelp av formler og fagstoff, og når de tar i bruk redskaper for å mestre en praktisk oppgave. Danning skjer når elevene lærer hvordan de kommer fram til riktig svar, men også når de forstår at det ikke alltid finnes enkle fasitsvar».

Overordnet del LK20

Plenumsdiskusjon – hva er danning?

• Danning er en kontinuerlig prosess for alle mennesker
• Danning er hva du sitter igjen med når all faglig kunnskap er glemt
• Danning er sosial samhandling som påvirker deg og andre
• Danning er kroppslig, og sosial kommunikasjon og opplevelse
• Danning er formingen av et menneskets personlighet, moral og oppførsel
• Danning er når du speiler deg selv i andre personer, miljø, sosialt, «heltene» dine (premiss – den du speiler deg i blir dannet)
• Danning er å forstå egne evner og hva du kan bruke de til
• Danning handler om å utvikle sosiale ferdigheter
• Skolen er viktig for barn og unges danning (premiss – skolen fremmer/bidrar til danning?)
• Danning er prosessen i å bli altruistisk

Synliggjør du premissene kan man vurdere om man er enige eller uenige. Hvis du er ansvarlig må du kunne forstå egen og andres tenkning. Danning innebærer å forstå premissene, og konsekvensene de medfører. Premissene kan ligge implisitt eller eksplisitt. Premisser er intersubjektivt – utvikler seg med tiden og historien. De endrer seg med andre ord. Problemstillinger aktualiseres, og bringes frem i lyset.

Hva er refleksjon/tenkning? Indre dialog med seg selv (Sokrates) – du må skille mellom jeg og meg. Jeg og «meg» må være enige. Hvis jeg mener at å drepe er galt, men meg velger å gjøre det – så er det uoverensstemmelse (bidrar til patologi – samvittighet). Man skiller ut «meg» er det internaliserte andre – alle idealene og erfaringer som er anerkjente i samfunnet. Hvis du ikke har meg-et og det internaliserte – kan du ikke være uenig med deg selv, og kan ikke ha en indre refleksjon. Da har du ikke moral – fordi du bryter med noe du står for (eks. å lyve) ved å gjøre handlingen.

Danning er normativt – det er et ideal og mål i seg selv. Man kan snakke om dårlig utdanning – men danning er ikke god/dårlig.

Humanistiske prinsipper:

1. Godt
2. Skjønn
3. Sant

Oppgave for 8.trinn: «Ranger landene etter BNP»

Forutsetninger for oppgaven	Premisser
Vi vet hva BNP er	«Penger er viktig»

Alternativ tanke: Om vi har alt vi trenger i livet, og har tilgang på mat, husly osv. bryr vi oss lite om andre lands BNP. Premisser må arbeides bevisst om, og synliggjøre – er en grunn til vi tenker som vi gjør. Dette må elevene også forstå.

Oppgave: «Hva er forskjellen på danning og utdanning? Se på Opplæringslovens formålsparagraf. Marker danning med grønt og utdanning med rødt.«

1. Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. (Danning, bidrar til utdaninng)
2. Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane. (Danning, men forutsetter kunnskap ➙ dermed utdanning. Kvalifisering er viktig for å bygge – men samfunnet får et problem dersom de som skal utføre arbeidet sitt ikke er dannede.)
3. Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon. (Dannelse – vi må kunne kommunisere og ha forståelse for samme verden)
4. Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte.
5. Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.
6. Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad.
7. Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast.

Danning vs. utdanning

Danning handler om å være et gangs menneske – en evigvarende prosess. Vi dannes i møte og dialog med andre og oss selv – en interaksjon. Hvis interaksjonen skal være dannende – lener det seg mot de humanistiske prinsippene.

Utdanning er et slutt produkt. Utdanning er målbart, men danning er vanskeligere å måle.

Oppgave: Still påstand om til spørsmål

1. Er danning en kontinuerlig prosess for alle mennesker? Vårt svar: Vi tror at det er en kontinuerlig prosess, da synapsene utvikles gjennom livet. MEN det forutsetter at personen som skal dannes er tilregnelig.

Er hukommelse et premiss for danning? Er handlingsmønster tilstrekkelig nok? Jeg er et produkt av historie, og dermed er hukommelse et premiss for danning.

Er sosialisering det samme som danning? Du kan lære kutymer for oppførsel, og sosiale spill – uavhengig av evne til å danning. Mangel på hukommelse eller

Forelesning m/ Anne

Danningsfremmede undervisning – nysgjerrighet

1. Er du ikke nysgjerrig, er du heller ikke motivert til å lære
2. Ved å formulere spørsmål vekkes elevenes forkunnskap til emnet
3. Ved å dele spørsmål og diskutere får alle del i alles kunnskap
4. Gjennom diskusjonen formuleres sentrale begreper og problemstillinger.
5. Danningsfremmende undervisning forutsetter at elevene evner å reflektere

Hvis vi skal etablere et klasseromsmiljø der undersøkelse og tenkning verdsettes, og fremheve verdien av å finne problemer, må ikke barnas spørsmål lukkes. Verden må ikke fremstilles som om den er ferdig utforsket og forstått (Biesta, 2011)

Eneste tilgang jeg har til verden er gjennom sansene mine, og dette er avhengig av egen tolkning. Samhandling med andre og tilgang til andres perspektiver bidrar til et større verdenssyn. Elevene må læres til å lære og være utforskende i verden som stadig er i utvikling.

Tilpasning vs. Danning

Tilpasning: Lære kulturens «spilleregler» uten å se at selve spillet kan diskuteres og forandres, tilpasse seg uten kritiske spørsmål. Spørsmål som «hvem sine interesser man lyder?» og (Kobles til Bourdieus «doxa»)

Danning: Tenke selv, søke kunnskap, reflektere og vurdere vedtatte sannheter, være kritisk, stille spørsmål og handle i tråd med egen overbevisning – evne og vilje til å yte motstand på både egne og andres vegne, solidaritet og fellesskap er viktig.

Eichmann var en SS-offiser i det nasjonalsosialistiske Tyskland. Han var en av de hovedansvarlige for logistikken under holocaust. Han organiserte identifisering og transport av dem som skulle sendes til utryddelsesleirene. Han bidro til drap på godt over en million mennesker. Han ble dømt til døden og henrettet i 1962. Han var den første som ble dømt for folkemord basert på folkemordkonvensjonen.

En dannet mann – men mangler hva? Evne til å reflektere – og gå i mot.

Rettssaken mot Eichmann har i ettertid blitt mye diskutert, blant annet på bakgrunn av Hannah Arendts begrep «ondskapens banalitet.

Danning etter Holocaust

Ondskapens banalitet: Ondskap handler om menneskets sviktende evne til å tenke selv, noe Arendt mener er vanlig for en stor del av befolkningen. (Ref. Eichmann i Jerusalem, 1963)

Vi er snille, gode mennesker, men når det blir en stor endring og lages en ide og det dannes nye regler som man tilpasses etter. Det er nobelt å vise solidaritet med sitt folk. Det kan hende at det oppleves vondt å sende folk i konsentrasjonsleir, men det er vondere å gå i mot sitt egne folk.

Metarefleksjon

Metarefleksjoner, eller tenkning over hvordan man tenker, gjør en oppmerksom og ansvarlig, og legger grunnlag for samvittighet. Målet er ikke kunnskap, men evnen til å kunne skille «godt» fra «ondt» (Arendt, 1998)

John Dewey (1996) snakker om refleksiv tenkning. Refleksiv tenkning er tenkning som er oppmerksom på egne premisser og konsekvenser. Dette er en forutsetning for selv å kunne bestemme hvordan en vil tenke og handle, og impliserer frihet og ansvarlighet.

Perspektiv er essensielt

Vårt perspektiv (livsverden) legger premissene for hva vi legger merke til, hvordan vi tolker det, og hvilke muligheter vi ser. Elevene skal også kunne forså at deres egne erfaringer, standpunkter og overbevisninger kan være ufullstendige eller feilaktige. Kritisk refleksjon forutsetter kunnskap, men gir samtidig rom for usikkerhet og uforutsigbarhet. (Læreplanens overordnede del)

Er trollet egentlig slem i Bukkene bruse?

Hva er kunnskap?

Hvis ny innsikt skal vokse frem, må etablerte ideer granskes og kritiseres med teorier, metoder, argumenter, erfaringer og bevis. Elevene skal kunne vurdere ulike kilder til kunnskap og tenke kritisk om hvordan kunnskap utvikles.

	Empirisk sannhet	Logisk sannhet
Definisjon	Den egenskap et utsagn har hvis det er i samsvar med virkeligheten	Et utsagn kan kalles logisk sant hvis dets sannhet kan deduseres fra andre utsagn eller regler som antas å være sanne
Eksempler	sannsynlighet, hypoteser, teorier, paradigmer og paradigmeskifter	Argumentasjon med premisser og konsekvenser. Setningslogikk. 1. Hvis Kario er Serio så er alle seler blå 2. Kario er Serio 3. Alle seler er blå

Kreativ tenkning

Kreativ tenkning gir individer muligheten til å kunne forestille seg radikalt annerledes verden. Dermed utvides grensene for hva som er mulig (Castoriadis, 1995). Kreativ tenkning gir mandat til lek og tankelek.

Opplæringen må derfor søke en balanse mellom respekt for etablert viten og den utforskende og kreative tenkningen som kreves for å utvikle ny kunnskap.

Case – Holde hender?

Ali vil ikke holde Stina i hånden. Finn mulige og sannsynlige årsaker.

Personlige årsaker	Sosiale årsaker	Kulturelle årsaker	Fysiske årsaker
Ali er i opposisjon til voksne og vil vise at han tørr å opponere Ali liker ikke deg, og viser dette ved å nekte å adlyde Ali liker ikke å dra på tur og ser dette som en mulighet til å slippe å dra Ali er deprimert og ønsker ikke å forholde seg til andre Ali er sint for noe som har skjedd tidligere, og viser dette ved å provosere.	Ali er redd han vil miste status eller bli mobbet om han leier Stina Andre elever har ertet han med at han er forelsket i Stina Stina er upopulær og Ali vil ikke bli assosiert ned henne Ali er upopulær, og usikker på hva Stina tenker Ali har dårlige erfaringer med å holde Stina i hånden Ali har blitt tvunget til å holde Stina i hånden Ali er redd for å være illojal mot kompisen, som er forelsket i Stina	Stina har vært diskriminerende mot Ali Ali er fra en kultur der det ikke er akseptert at en gutt holder en jente i hånden Av kulturelle årsaker respekterer ikke Ali jenter Ali har svært strenge foreldre og lytter ikke til voksne som ikke er like strenge som dem.	Stina svetter i hånden, noe Ali syntes er ekkelt Stina lukter vondt Stina har sagt at Ali lukter vondt tidligere, Ali bekymret for å høre det igjen Stina holder for hardt i hånden så Ali får vondt Stina nykker og drar i Ali når de går Stina klenger seg oppi Ali når de går Ali blir nervøs og begynner å svette hvis han holder Stina i hånden