Gjennomgang av uka

• Mandag: Forelesning og plenumsdiskusjon (Medier, spill og identitet)
• Tirsdag: Selvstudium
• Onsdag: Forelesning og plenumsdiskusjon (Livsmestring og mangfold, den store samtalen)
• Torsdag: Forelesning og plenumsdiskusjon (Samtaler med utsatte barn – av Statens barnehus)
• Fredag: Selvstudium og repetisjon

Refleksjoner og tanker

• Vi som lærere vil møte ulike problemstillinger rundt barns bruk av medier og spill. Foreldre vil sette ulike grenser for sine barn, til tross for foreldrenes forsøk på å samle seg rundt regler. I plenum snakket vi om hva man som voksne kan gjøre i møte med barn som digitale aktører. For grensesetting er viktig, men enda viktigere er det å støtte/veilede barna. Istedenfor å sette begrensninger for utforskning og tiden barna bruker bak skjermen har man som voksenperson mulighet til å veilede barna på sine sosialiserings plattformer. Som lærer kan man ikke ta avgjørelser for andres barn, men man kan oppfordre foreldrene til å være delaktige også i deres digitale hverdag.
• Mangfold er et viktig prinsipp i læreplanen LK20 – men hvordan skal man identifisere mangfoldet i sin elevgruppe? Foreleser trakk frem en spørreundersøkelse som verktøy for å identifisere tendenser i sin elevgruppe. Selve spørreundersøkelsen fikk vi se, og formuleringene var åpne – slik at elevene skulle få oppgi hva og hvem de selv identifiserer seg som. Mine umiddelbare tanker da vi fikk dette presentert, var hvilke reaksjoner som kom fra foreldre og foresatte i etterkant. I følge foreleser hadde det ikke vært noen reaksjoner fra foreldregruppen. Åse Røthing skriver i en artikkel Ubehagets pedagogikk om hvilke muligheter en undervisningsøkt om sensitive og ubehagelige temaer kan fore til i et klasserom. Hun trekker frem normkritikk som mulighetsgivende for å utfordre tilstedeværende normer i elevgruppen, samt gi elevene nye perspektiver og ferdigheter innen kritisk tenkning. I tillegg poengterer hun erfaringer fra et lærerperspektiv (se sitat nedenfor). Også kapittelet «Men hva vil foreldrene si? Kjærlighetens pedagogikk som alternativ til bekymring i undervisning om kjønns- og seksualitetsmangfold» tar opp denne usikkerheten lærere kan stå i når det kommer til å undervise i vanskelige/sårbare temaer – når det kommer til hvilke reaksjoner foreldrene kan komme med i etterkant. Som lærer tenker jeg det er viktig at man utnytter gode undervisningsmuligheter til diskusjon i tematikk som ungdommene både forstår seg på, og står i i hverdagen. Denne redselen for hva foreldrene vil si, kan man også forebygge ved å være åpne lærere og gi informasjon til foreldregruppen.

«Nyere norsk forskning basert på klasseromsobservasjoner og intervjuer med lærere, indikerer at lærere kan kjenne på ubehag og rådvillhet når elever ytrer seg negativt eller hatefullt overfor grupper av mennesker, enten dette er knyttet til rasisme (Svendsen 2014), innvandring (Eriksen 2013), antisemittisme (Thomas 2016; Often 2017), homoseksualitet (Røthing 2007) eller høyreekstremisme og fremmedfiendtlighet (Røthing 2017)»

Åse Røthing i artikkelen » «Ubehagets pedagogikk» – en inngang til kritisk tenkning og inkluderende undervisning?» (2019) s. 3