Sammendraget av teksten er skrevet – og delt i kollokviegruppe av Andrea Nystad og Silje Haugland

Lærerens betydning for ungdommer som lever med vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt:

• Lærer har en stor rolle i utsatte ungdommers liv – trygghet, tydelig og omtenksom.
• Flere lærere er ikke klar over betydningen de har.
• “En lærer kan støtte og hjelpe en utsatt ungdom gjennom samtaler uten å gå inn i en terapeutisk rolle.”
• Vold og seksuelle overgrep – Se og bekrefte eleven
• Snakke med ungdommer om det som er vanskelig. Støtte og hjelpe dem, uten å gå inn i rolle som psykolog.
• Hverdagslig samtale, lytte istedenfor å snakke, omtenksomme ord, bekreftelse på å bli sett og forstått → Like betydningsfullt som terapeutisk samtale med ekspert.
• Hverdagslig samtale: Kommentere og diskutere rutiner i hverdagen som lekser og fritidsaktiviteter. Rom for refleksjoner og tanker om relasjoner og hjemmemiljø, men dette krever tillit.

Tillit:

• Viktig for å kunne dele hendelser med andre. 
• Blir ofte bygd i møtet med voksne i hverdagen. Tillitsfull relasjon til lærer bygges steg for steg når ungdommen opplever støtte og hjelp til å mestre skolearbeid.
• Kan oppnås hvis man gir litt av seg selv i samtalen → Ungdommen deler sine opplevelser og tanker, ikke bare fritidsaktiviteter, men også vanskelige forhold hjemme.
• Lærer får tillit tilbake ved å fortelle om noe som handler om deres liv. Får tillit til en lærer som tør å være personlig, dele egne tanker og erfaringer.
• Individuelt hvor mye man som profesjonell vil dele.

Lærer kan altså se, bekrefte og samtale med en ungdom, men når hjemmesituasjonen setter stopp for læring og utvikling, kreves det handling. Lærer har unik mulighet til å se, være oppmerksom på, og følge utvikling, læring og trivsel. Kan handle på grunnlag av observasjoner i ungdoms hverdag.

Handlingskompetanse: (Raundalen og Schultz)

• Lærer må forstå ungdoms behov og henvise dem til den/de som har rett kompetanse til å hjelpe. 
• Viktig å tenke gjennom handlinger før man handler og henviser, eller melder fra til riktig instans.
• De fleste tilfeller: 

Tid til å reflektere, diskutere og søke råd. Bør alltid skje i fellesskap med nærmeste overordnede og kolleger, samtalepartnere som barnevernet.

• Andre tilfeller: 

Må handle raskt. Viktig å diskutere framgangsmåter med nærmeste overordnede, kolleger, eller ringe anonymt til barnevernet – prosess som ikke kan ta lang tid.

• Når vi kan mer om tematikken→ bedre forutsetninger for å bedømme når noe bør skje raskt, eller når det er tid nok til å vente og se.
• Mens vi tenker, diskuterer og avventer, kan ungdommen bli utsatt for nye vonde og farlige opplevelser hjemme.
• Studier viser at lærere reagerer for sent→ Konsekvensene for barns utvikling og helse risikerer å bli omfattende.
• For hver vonde/farlige opplevelse, f.eks å se mamma bli slått, blir ungdommens resiliens redusert. Sjansen for at ungdommen skal klare seg gjennom opplevelsen uten skader, blir dermed mindre.
• Mistanke om at ungdom lever i “voldsvelde” (volden er grov og konstant), forbundet med stor grad av kontroll og trusler, eller at voldsutøveren har tilgang til våpen, må voksne reagere umiddelbart. Handling → Forskjell mellom liv og død.

Rammer for henvisning:

• Frivillig henvisning:

Råd om andre viktige personer/myndigheter som du som lærer kan kontakte.

I tillegg til å lytte, bekrefte og vise omtenksomhet, kan man også forklare at det finnes andre voksne som ungdommen bør få kontakt med. 

• For å bearbeide vonde opplevelser – Psykolog.
• For å få hjelp med spørsmål om seksualitet og relasjoner – Helsesøster.
• For at familien skal få hjelp med spørsmål om konflikter og vold – Barnevern, familievern.
• Under samtale med elev – Finne veier til ytterligere hjelp. Ungdommen skal oppleve å få hjelp, men ikke på en slik måte at eleven føler seg avvist av lærer.

• Ufrivillig henvisning:
• Mot ungdommens/foreldrenes ønske.

10 grunnleggende regler for samtaler med ungdommer om sensitive temaer:

• Grunnregler til hjelp under samtale med elever om sensitive temaer som vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt. 

1. Ikke unngå samtalen:

Late som du ikke hører, prate om noe annet, ber den unge om å snakke med en annen uten at du først har lyttet → Føle seg avvist. Kan føre til at personen aldri forteller om noe til noen igjen. Oppsøk selv den unge og spør om prat, dersom du mistenker at den har det vanskelig.

2. Den unge har valgt deg ut med omhu:

Hvis personen betror seg til deg, er det ifølge forskning ikke tilfeldig hvem og i hvilken sammenheng den unge forteller om det vanskelige. Tenk over at du kan være den eneste som får vite om hemmeligheten og komme den unge i møte på en rolig, omsorgsfull og tydelig måte. Blir da trygg på at eleven har valgt rett person.

3. Be om å treffes til annen tid, annet sted:

Om tid og sted ikke passer. Foreslå hvor og når.

4. Forklar dine forpliktelser som lærer:

Diskuter hvordan dere skal gå frem videre. Fortell hvordan du kommer til å gå videre med informasjonen du har fått. Ikke lov å holde noe hemmelig.

5. Planlegge og gjennomføre samtale slik at asymmetrien i makt kan reduseres:

Alltid asymmetri i maktforholdet. Voksne har mer makt enn ungdommene, og den profesjonelle har mer makt enn den uten kunnskap. F.eks: Tenk på hvor dere sitter under samtaler, kroppsholdning og ordene du bruker.

6. Lytt mer enn du snakker:

Vis med kommentarer og spørsmål at du tar ungdommen på alvor. Mange undersøkelser viser at barn og ungdom ikke opplever at de blir tatt på alvor når de forteller om vold.

7. Prøv å få til en dialog (ikke forhør, monolog eller samtale med spm og svar):

Prat med ungdommen, ikke til dem.

8. Den unge bestemmer selv hva og hvor mye de vil dele:

Ikke press dem til å fortelle mer enn de vil. Ikke definer hva de har opplevd, la dem bruke de ordene og begrepene som er naturlig for dem å bruke.

9. Still direkte spm:

Nevn volden, overgrepene eller omsorgssvikten de er utsatt for med konkrete ord, unngå ledende spørsmål.

10. La døra stå åpen for nye samtaler:

Understrek at du er der, klar til å lytte hvis de vil prate mer.

Lærerens muligheter og forpliktelser:

• “Key adult”:

Tilbyr en ung din støtte, som du mistenker lever med vold/seksuelle overgrep/omsorgssvikt, kan bli en nøkkelperson i dennes liv. Kan spille en aktiv rolle i å forandre en vanskelig/skadelig/livstruende situasjon. Det er en mulighet man har som lærer → Følger ansvar og plikter etter opplæringsloven. 

• Studier viser at skolen og lærere ofte ikke oppfyller pliktene sine. I forhold til de store mengdene barn og ungdom lærere møter daglig, er det få bekymringsmeldinger med mistanke om vold og overgrep mot unge som kommer til barnevernet fra personalet i skolen.

Oppmerksomhetsplikt, opplysningsplikt, meldeplikt og avvergeplikt:

• Taushetsplikt: 

Får ikke videreføre informasjon til andre uten samtykke fra den som har gitt informasjonen.

• Oppmerksomhetsplikt: 

Skal være observant og på vakt overfor forhold som kan føre til tiltak for barneverntjenesten. Mistenker du at et barn blir utsatt for vold/seksuelle overgrep/omsorgssvikt, utløser det opplysningsplikten.

• Opplysningsplikt: 

Har opplysningsplikt til barneverntjenesten når man har grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller utsatt for alvorlig omsorgssvikt, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker. Dette er en personlig plikt for alle lærere, og er ikke tilstrekkelig å melde til rektor dersom han ikke går videre til barneverntjenesten med saken. “Grunn til å tro” skal ha en lav terskel og kan baseres på konkrete observasjoner, utsagn, hendelser eller liknende.

Etter pålegg fra barneverntjenesten er man pliktig til å gi informasjon om saken uten hinder av taushetsplikten. Opplysningsplikten innebærer derfor et unntak fra taushetsplikten.

• Meldeplikt: Man må på eget initiativ melde mistanke man har til barnevernet. Dette er en plikt, så det kreves kun en mistanke eller en bekymring for at du er pliktig til å melde fra til barnevernet. Man skal ikke som lærer undersøke saken nærmere eller “samle bevis”. Det er barnevernet og politiet som bedømmer når foreldre eller omsorgspersoner skal kontaktes. Det er også de som utreder saken.
• Avvergeplikten:

Alle har plikt til å forsøke å forhindre bestemte typer alvorlige forbrytelser, f.eks seksuelle overgrep. Det gjør de ved å anmelde til politi eller barnevern. Det skal skje dersom det er sikkert eller mest sannsynlig at handlingen vil bli eller er begått. 

Plikten gjelder i skolen ting som seksuelle overgrep, eller der det er fare for vold som kan føre til død eller betydelige skader.

På grunn av meldeplikten og avvergeplikten, som veier tyngre enn taushetsplikten juridisk sett, kan man ikke love den unge personen å “holde på hemmeligheter”. Viktig å være åpen og ærlig om hvilke forpliktelser man har, melde til barnevern eller anmelde en sak til politi. Bekymringsmeldinger og anmeldelser bør gjøres med støtte fra andre f.eks rådgiver, sosiallæreren eller rektor. Nærmeste overordnede bør også informeres. 

Det er viktig at man er klar over at lærerens meldeplikt er selvstendig og personlig. Altså at den enkelte lærer har plikt til å melde fra om mistanke, selv om rektor, rådgiver eller andre i skolen ikke støtter bekymringsmeldingen, eventuelt anmeldelsen.

Hva gjør barnevernet?

Ta vare på barn og unge som er utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt, gi dem hjelp og støtte til å gripe inn ved behold selv når dette strider mot foreldrenes vilje.

• Må ha et godt samarbeid med de som daglig kommer i kontakt med barn, som lærere.
• Kan ringe dem å drøfte saker om barn/ungdom dersom det mistenkes. Kan gjøres anonymt, altså ikke oppgi barnets navn eller gi andre identifiserbare opplysninger. Så lenge saken er anonym og de ikke har hensikt i at saken skal vurderes som bekymringsmelding, er det ingen formelle krav til at lærer må oppgi navnet sitt. Barnevernet kan foreta en vurdering om meldeplikten blir utløst, og i så fall må de få lærer til å sende en bekymringsmelding. Hvis meldeplikten ikke blir bedømt som utløst, kan de gi råd om andre ting lærer kan gjøre, som å henvise til PPT, snakke med foreldrene eller andre ungdommer eller melde fra til barnevernet på et senere tidspunkt. Har man meldeplikt kan man ikke melde anonymt til barnevernet.
• Barnevernet har plikt til å starte en undersøkelse når det er grunn til å tro at barnet har behov for tiltak ifølge barnevernloven. Minst 3 uker etter meldingen ble sendt, er de forpliktet til å bekrefte at meldingen er mottatt, og om det er åpnet en undersøkelsessak. Hvis det er åpnet en undersøkelsessak, skal barnevernet i løpet av 3 uker etter undersøkelsen er gjennomført informere om saken er henlagt, eller om den blir fulgt opp videre. Senest 3 måneder etter at barnevernet åpnet en undersøkelse, skal undersøkelsen være gjennomført. Foreldrene kan ikke motsette seg dette, men de har rett til å få informasjon om hvem som har meldt fra til barnevernet (med enkelte spesielle unntak), hva bekymringen handler om og alt annet innsyn i saken de måtte ønske. Det er også viktig at undersøkelsen blir gjort i samarbeid med foreldrene. Den skal også utføres på en måte som gir minst mulig inngrep i barnet og familiens liv. 

Når undersøkelsen pågår, blir tilstrekkelig informasjon om barnet og dets situasjon hentet inn for at barnevernet skal kunne bedømme hvilke tiltak som eventuelt skal settes inn. De har ingen forpliktelser til å gi opplysninger om hvilke tiltak som er iverksatt, men de ansatte i barnevernet kan informere om det hvis de vurderer det slik at lærerne trenger denne informasjonen i videre oppfølgning av barnet. Noen av undersøkelsene resulterer i henleggelse, men andre fører til at familien får tilbud om frivillige hjelpetiltak. Forslag om tiltak uten foreldrenes samtykke, som å plassere barnet utenfor familien med tvang, skjer sjeldent.

• Skolen og lærere bør ha kontinuerlig kontakt med barneverntjenesten. Lærere og skolen bør ha kunnskap om hvilke tiltak barnevernet har å sette inn og hvorfor et bestemt tiltak blir valgt fremfor et annet. Barnevernet trenger kunnskap om lærerne og deres arbeidssituasjon, hva som kan ligge til grunn for at de reagerer på en bestemt måte, og hva bekymringen handler om. Kreves åpne samtaler, gjensidig respekt. Slike samtaler kan foregå på tross av taushetsplikten.

Tilpasset opplæring og spesialundervisning:

• TPO: 

Opplæring som er tilpasset det enkelte barnets evner og forutsetninger. En rettighet for alle elever. Variasjon i bruk av lærestoff, arbeidsmåter og læremidler. Variasjon i organiseringen av og intensiteten i opplæringen. Elever har ulike utgangspunkt, ulike læringsstrategier, ulik progresjon.

• Spesialundervisning:

De barna og ungdommene som ikke når kompetansemålene i læreplanen gjennom den ordinære undervisningen, og som trenger hjelp for å nå dem. De som heller ikke får forsvarlig opplæring gjennom tilpasset opplæring, har skolen plikt til å gi opplæring i form av spesialundervisning. Lærer vurderer om elev har nok utbytte av opplæringen, men foreldre eller barnet selv kan ønske om å få spesialundervisning. Skolen skal lage en individuell opplæringsplan (IOP), konkrete mål og metoder for å nå dem.

• Barn og unges hukommelse og konsentrasjonsevne blir negativt påvirket av opplevelser som er traumatiske, som vold i hjemmet. Kan skyldes forandringer i hjernen som følge av utsatt for vold, eller dyp uro for mor eller andre familiemedlemmer og mangel på søvn. 
• “Det er vanskelig å få et bra resultat på en matematikkprøve klokka 9 om morgenen når man har ligget våken hele natten for å “passe på mamma”.
• Omsorgssvikt: 

Mangel på klær som er varme nok på vinteren, ikke nok mat → Påvirker læring.

• Ungdommer som har bodd på et krisesenter har vanskeligheter med å få utbytte av vanlig skole, fordi de har lange avbrudd i skolegangen, mangler den kunnskapen resten har fått. Handler ikke om lærevansker, men om livsvilkårene.
• Dårlige livsvilkår fører til at de går glipp av undervisning og da kunnskap som er nødvendig for å henge med videre. 
• Kan derfor hevde at barn som blir utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt har krav på tilrettelagt undervisning, enten gjennom TPO eller spes.undervisning. 

Handlingsplaner:

• Viktig at skolen har retningslinjer om hva man gjør ved eventuell krise, eller mistanke om vold, seksuelle overgrep eller omsorgssvikt. 
• Bør utarbeides av en gruppe (rektor, lærere, rådgiver, helsesøster) som er ansvarlige for innholdet og for at planen blir oppdatert og vedlikeholdt.
• Hva har man plikt til ifølge loven? Hvordan bør skolepersonalet handle ved mistanker? Hvem har ansvar for hva?
• For at handlingsplaner og rutiner skal få betydning i det daglige arbeidet, kreves det at de kontinuerlig blir tatt fram og brukt.
• Nyansatte må vite at de finnes, og hvor.
• Kan brukes som grunnlag for diskusjon på møter med ansatte eller elever.

Her er dine samarbeidspartnere:

• Flere samtalepartnere vi kan og bør søke råd og støtte fra.
• Rektor og rådgiver (er i skolen), skolehelsetjenesten

Barneombudet:

• Spre kunnskap om barn og unge og ivareta deres interesser og rettigheter
• Passer på at norske myndigheter etterlever barnekonvensjonen
• Lærere kan ta kontakt for å få hjelp med hvordan de kan arbeide med spørsmål som handler om barn og unge som blir utsatt for vold og overgrep

Barnevernstjenesten:

• Ivareta barn som har vanskelige livsvilkår og overvåke at deres behov for omsorg blir ivaretatt.
• Spesielt ansvar for barn og ungdom som blir utsatt for og lever med vold i hjemmet.
• Sikre at disse barna får rett hjelp til rett tid ved å sette i verk tiltak, og avdekke vold.
• Lærere kan ta kontakt for å drøfte mistanker om at barn eller ungdom blir utsatt for vold, seksuelle overgrep eller omsorgssvikt, og eventuelt sende en bekymringsmelding til barnevernet.
• Barnevernsvakta: Akuttberedskap om kvelden og i helger. Skal gi rask hjelp til barn og familier i krise. (Steder som ikke har barnevernvakt, kan benytte alarmtelefonen for barn og unge)

Krisesentrene:

• Har du ungdommer i klassen som bor på krisesenter, er det avgjørende at skolen samarbeider med personalet på krisesenteret.
• Alle har rett til skolegang, også når de bor på hemmelig adresse.
• Skolen og krisesenteret må samarbeide med ungdommen og mor for å finne en løsning på hvordan ungdommen skal få fortsette sin skolegang på tross av det beskyttede boforholdet og en eventuell trusselsituasjon.
• Trengs derfor en sikkerhetsplan.

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT):

• Psykologer og pedagoger
• Utarbeider utredninger om barn og unge, arbeider forebyggende og kan gi råd og veiledning i ulike spørsmål som har betydning for læringssituasjonen for den enkelte eleven.
• Faglige vansker, sosiale problemer, som vold i hjemmet.
• De kan bistå i arbeidet med TPO.
• Kan henvise barn og unge videre til barnevernet og barne- og ungdomspsykiatrien (BUP)

Politiet:

• Akutt behov for hjelp, og politiets vold i nære relasjoner og seksuelle overgrepskoordinatorer og/eller seksuelle overgrepsteam.
• Kan gi råd og veiledning.
• Har du mistanke om straffbare forhold, er det viktig å vurdere om du bør kontakte overgrepsteamet først, før du kontakter barnevernet.

Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS):

• Ressurs for profesjonelle som i sitt arbeid møter barn, unge og voksne som er berørt av vold, seksuelle overgrep, traumatisk stress, migrasjon og selvmordsproblematikk.
• Kan bidra med råd og veiledning om bekymring for en ungdom.
• Bidrar også med kompetanseheving gjennom undervisning, veiledning, konsultasjon og nettverksarbeid på tvers av sektorer, etater og forvaltningsnivåer → Viktig samarbeidspartner for skolen.

Statens barnehus:

• Tilbud til barn og ungdom som kan ha vært utsatt for vold eller seksuelle overgrep, eller som har opplevd vold mellom foreldre og der det foreligger en politianmeldelse.
• Barna skal få et helhetlig tilbud, der de profesjonelle og deres tjenester kommer til barnet i stedet for omvendt.
• Dommeravhør, medisinske undersøkelser, samtaler og terapeutisk behandling.
• Gi råd og veiledning når en person ønsker å drøfte en sak anonymt.

Skolehelsetjenesten:

• Helsesøster, lege, psykolog og fysioterapeut. Fokus på barns fysiske utvikling og helse.
• Viktig for folkehelse, som vaksinasjoner, råd om kosthold og prevensjon.
• Spørsmål som angår barnas helhetlige livssituasjon.
• Helsestasjon for ungdom

Tverrfaglige konsultasjonsteam:

• Bistår lærere når de har mistanke om at ungdom blir utsatt for vold, seksuelle overgrep eller omsorgssvikt.
• Barnevernet, BUP og familievernet → Gi lærere råd og veiledning.
• Henvise barn og unge videre til riktig instans.
• Bistår kun med sin kompetanse.
• Kontakter man, kan man være anonym.