Voksne for barn (Torsdag 26.januar)

Om voksne for barn

  • Etablert 1960
  • Visjon: trygge voksne, trygge barn
  • De arbeider med samfunnspolitisk påvirkningsarbeid, foreldrerettet arbeid, arbeid innen psykisk helse og livsmestring, barn som pårørende, barnevern, rapporter, kurs og konferanser

Ungt nettverk

Voksne for barn har etablert en gruppe kalt Ungt nettverk. Det er en møteplass for barn og unge mellom 16-25 år som har opplevd «humper i veien». Gruppen er for ungdommer som vil bli kjent med andre ungdommer og jobbe med temaer som er meningsfulle. Ungdommene bestemmer temaene og deler innspill og erfaringer med andre. Gruppen møtes 1-2 ganger i måneden, rundt to timer hver gang.

To ganger i året har de nettverkssamlinger for ungdom fra hele landet. De møtes en helg, ulikt sted for hver gang så de får besøke forskjellige steder i landet. De jobber med behov og ønsker de har til utvikling, og jobber med tema de selv har valgt, deler erfaringer og kommer med ønsker til forbedringer i hjelpeapparatet.

«Deltakerne i Ungt nettverk har fortalt at det oppleves meningsfullt å bruke egne erfaringer og kunnskap til å gjøre tjenester for barn og unge bedre.» -Ungt Nettverk

Sammen med ungdommene har voksne for barn utarbeidet rapporter. Dette kan du lese mer om her: Ungdom om å bo alene .

De har også en rekke undervisningsressurser tilgjengelig på sin nettside.

Ungdommen deler sine tips

  • De største endringene skjer i ungdomsårene, og det er også her usikkerheten når det kommer til identitetsutviklingen er som størst. Derfor er det viktig at ungdommene opplever emosjonell og faglig støtte i ungdomsårene fra oss som lærere og omsorgspersoner i deres hverdag.
  • Hvem skal informere oss om spesielle ting ved barnet/ungdommen? Foreldre, BUP, eleven? Se etter kjennetegn, les deg opp og finn veier for å hjelpe eleven der de er.
  • Hvordan skal man som lærer sikre at vi får informasjon? Se og observere, behandle de som med mennesker.
  • Vis elevene at du er der for de, arbeid med relasjoner og skap tillit. Husk at lærer-elev relasjonen også er et type vennskap. Å snakke med eleven om deres interesser kan være en fin inngang for å forbedre relasjonen. Gjensidig respekt er viktig.
  • Å sitte i ro lenge kan være krevende for elevene. Barn har ikke evnen til å se fremover, og er ikke utviklet til å tenke i det store bildet. Elevene evner derfor ikke å forstå at de må arbeide hardt nå, fordi det vil være viktig å få seg en jobb om ti år. Vi lærere kan hjelpe elevene med å forstå hvorfor de skal sitte rolig med en aktivitet ved å presentere aktiviteten godt og la elevene jobbe interaktivt.
  • Unngå arbeid i mindre grupper – det kan føre til en mindre anonym følelse hos elevene. RIsikoen for å svare feil blir for høy.
  • Det kan være vanskelig å balansere elevers tillit med meldeplikten – ungdommene er skeptisk på hva som vil skje hvis de åpner seg til lærere, sosiallærere og helsesykepleiere. Trygghet, omsorg og grenser er uansett viktig.
  • Ikke prøv å etterligne elevenes språk. La vær å irettesett ungdommene i bruk av fremmedord – det vil kunne skade relasjonen. La ting gå, ungdommene bruker ofte fremmedord for å uttrykke seg.
  • Vi som lærere har et lovpålagt ansvar til å henvise videre. Vi bør være oppmerksomme på vanlige kjennetegn på vanlige diagnoser, og finne ut av hvordan vi skal snakke med og lære bort til hvert enkelt individ.
  • Alle skoler bør ha leksehjelp – de fleste foreldre har ikke pedagogisk utdanning. Elevene burde få hjelp etter skoletid av profesjonelle på fagfeltet.
  • Vis interesse ➡ grav etter informasjon som kan styrke relasjonen
  • Vi mennesker blir aldri utlærte, lærere er ingen unntak. Vi må jobbe med å oppsøke kunnskap og utvikle oss på feltet ➡ jobbe aktivt med å være gode
  • Bruk stereotypiene i klasserommet til noe positivt – sett sammen sammensetninger som kan booste elevene både faglig og sosialt.

«Drømmelæreren» – et ideal

Personlige egenskaper

  • Forståelsesfull
  • Omsorgsfull
  • Åpen
  • Snill
  • Kreativ
  • God på å løse situasjoner

Si

  • «Døren min er alltid åpen»
  • «Vi blir aldri ferdig utlært»
  • «Det er greit å vise følelser»
  • «Alenetid med egne tanker kan være nyttig og fint»

Gjøre

  • Ikke kjefte
  • Møte barnet med tilpasninger, åpenhet og tillit
  • Spørre, være frempå, tilby tilpasninger (samtale, ekstra hjelp, grupperom)

Råd når man møter barn

  • Vær bevisst vår rolle som rollemodell
  • Lær bort hverdagskompetanse ➡ det er en form for omsorg
  • Ikke gå ut ifra at jeg kan bestemme ting bare på grunn av alder
  • Fortell gjerne hvorfor du gjør som du gjør – og forklar grunnlaget
  • Snakk med meg, ikke til meg
  • Vær et medmenneske ikke bare rollen
  • Del gjerne erfaringer – også det du ikke vil gjenoppleve. Forklar hva og hvorfor det var dårlig – vær åpen med barn og unge.
  • Husk at mye kan ha endret seg siden du var ung.
  • Våg å være den voksne som jeg får tillit til
  • Vis at du er tolerant gjennom ord og handlinger (lite fordomsfull)
  • Vær tålmodig med de unge – ikke gi de unge opp.
  • Kritikk er lite motiverende ➡ prøv noe annet
  • Snakk om og vis dine følelser – det blir lettere for unge å akseptere sine.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *