Det er viktig å klargjøre hvilke forventninger man har til seg selv og hverandre i læringsmiljøet. Klassen som fellesskap etablerer klare forventninger for gruppa, uten at det går på «talent». Det bør lages et normkart som henges opp visuelt i klasserommet, som man kan henvise til når man minner elevene på hva forventningene er. Medstudent Maja Johne har skrevet noen gode forslag til hvordan man kan bruke et slikt normsystem i klasserommet, og hvordan man kan arbeide for å opprettholde det over tid.

Støtte og forutsigbarhet er to viktige nøkkelord.

Man kan også få med foreldrene på laget, ved å få alle foreldrene skrive ned sine forventninger til egne ungdommer på et foreldremøte. Deretter kan man vise frem forventningene til elevgruppen.

Nedenfor har jeg laget et eksempel på et normkart vi har utarbeidet i fellesskap i arbeid med emnet.

Empati er en mekanisme vi kan skru av/på. Vi kan ha empati for noen, og ikke for andre. (F.eks tiggere vs. de som driver med «tulletigging»). Vi er også evolvert med mekanisme for krenkelser. Balansegangen mellom krenkelser og misforståelser er skjør. Vi møter blikk og kommentarer daglig – noen oppfattes som krenkelser og andre ikke.

Inkludering er også en viktig mekanisme vi har. Dersom man spør noen om å være med på noe mange ganger, og får nei hver gang kan det være nødvendig å finne svar (årsak). Kanskje det ligger ting til grunn for at svaret er nei? Aldri slutt med å invitere. Ordleggingen man velger her er også viktig. Stor forskjell på «Bli med hvis du vil» og «Vi vil gjerne ha deg med». Sistnevnte legger opp til en anerkjennelse av vedkommende.