For å utfylle egne notater har jeg lånt noe fra Majas blogg
Likestilling i læreplanene
- M74 – omtales kjønnslikestilling for første gang. Skolen skulle motvirke diskriminerende forestillinger og bidra til å oppmuntre jenter til å ta høyere utdanning for å bli økonomisk selvstendige.
- M87 – skulle skolen bidra til både kjønnsrettferdighet og kjønnsmangfold, på tvers av tradisjonelle normer og forestillinger knyttet til kjønn.
- L97 – forskyves likestillingsmålet til at spørsmål om likeverd. Vi kan si at begrepet «likestilling» blir erstattet med «likeverd»
- LK20 – skolen skal støtte utviklingen av den enkeltes identitet, gjøre elevene trygge på eget ståsted, samtidig som den skal formidle felles verdier som trengs for å møte og delta i mangfoldet, og åpne dører mot verden og framtiden.
Mangfold og relasjonsarbeid
Relasjonsarbeid forment og uformelt er viktig for læreren, slik at man lærer å kjenne elevmangfoldet på trinnet. Dette kan gjøres ved å observere på en profesjonell måte og studere ungdommene som det de er, ikke et ønsket bilde. Klassen gjenspeiler et bilde av samfunnet, som medfører at innsikt er svært vitkig.
Når det gjelder emneplanmålet «kunnskap om mangfold i familieformer, identitet, kjønn og oppvekstbetingelser – kan Bourdieus kapitalformer brukes til å forstå hvorfor vi er så forskjellige og har ulike fremtidsutsikter og forventninger. Denne forståelsen kan også få oss til å utjevne forskjeller og øke både kunnskap og innsikt. Dette er et hårete, men like fullt verdifullt mål.
Symbolsk kapital handler om det som anerkjennes av sosiale grupper. Her kan vi bruke Bourdieu til å finne ut av elevenes ståsted i livet. Vi som lærere må stille oss selv følgende spørsmål:
«Hva kan jeg som lærer gjøre for å gi elever med ulik kapital lik mulighet? Hvis ikke reproduserer vi ulikhet, slik som Bourdieu hevder skolen er med på å gjøre.
For å kunne forstå hva slags bakgrunn elevene har med seg, og hvem/hva de identifiserer seg for å være – er relasjonsarbeid på tvers av klasser viktig.
Elevenes selvprosjekter
Modellen viser idealtypiske ungdomsprofiler (en måte å se på hvordan livet og framtiden oppfattes i elevenes selvprosjekter). Som lærer må jeg spørre meg selv: «Kan jeg kjenne igjen disse profilene i mine elever?»
Med utgangspunkt i denne modellen viste Kilsgaard en undersøkelse hun hadde gjennomført i klasserommet for å finne ut hva slags mangfold man har i elevgruppen.
Mitt spørsmål var – hvilken respons har du fått i etterkant? Har foreldre eller elever reagert? (Ref. ubehagets pedagogikk)
Kilsgaard svarer at det ikke kom noen form for reaksjoner, men at hun på forhånd hadde tydeliggjort for elevene at hun måtte spørre fordi hun trengte hjelp til å forstå. Videre handler det om å finne en tendens, og at vi må kjempe for at våre elever må få mulighet til å komme seg vekk fra NAV statistikken.
Bruk av Platons tre dialogformer i klasserommet
Nedenfor finner vi eksempler på case-arbeid som kan hjelpe elevene til å samtale om ubehagelige/vanskelige temaer og utfordre deres standpunkt. Det fine med disse metodene å arbeide på, er at elevene tildeles roller – noe som forhåpentligvis vil ufarliggjøre muntlig aktivitet, og å ha «feil» mening.
APORETISK SAMTALE – Går ut på å stille så mange spørsmål at man til slutt har satt fast samtalepartneren. Tanken er at gode spørsmål avdekker dårlige argumenter eller at man avslører to motstridende syn som ikke er forenlige.
Case: kongen av giftige menn
1. Skriv ned spørsmål å stille de andre på gruppa
2. Alle skal stille spørsmål
3. Lytt underveis, vri og vreng på argumenter og sjekk opp motstridende syn
DIDAKTISK SAMTALE – Veileder ønsker å lære bort noe den vet at den andre ikke kan, men gjennom at den andre selv kommer frem til den samme kunnskapen. Bruker altså dialogen bevisst for å lære bort noe.
Case: Ravn (19) er verken han, hun eller hen: – Vil helst bli kalt de
«Jeg er en person på 13 år og jeg sliter med å finne ut av hvem jeg er . Hva slags kjønn er jeg, og hva slags pronomen bruker jeg?» Hvordan ville du ha grepet an denne samtalen?
- Velg en veileder, bruk rundt-bordet-prinsippet
- Veileder stiller spørsmål, alle svarer til spørsmålet er tømt, vrengt og vridd.
GYMNASTISK SAMTALE – Dette er den mest lekne metoden. Det spiller liten rolle hva du mener på ekte. Det som testes er hvor god du er til å forsvare eller angripe et standpunkt.
Case: “I en muslimsk begravelse deler mennene og kvinnene seg. Mennene har et eget ritual når de holder kisten vendt mot Mekka, mens kvinnene står i utkanten. Seremonien rundt grava det samme. En muslimsk mor som har mistet sitt barn må stå i utkanten. Det er imidlertid kvinnene som vasker og steller liket før gravferden”
- Del gruppen inn i to motstridende grupper hvor den ene står for at det er greit å ha disse meningene, og den andre at det ikke er det.
- Test hvor god du er til å forsvare eller angripe et standpunkt med argumentasjon.