Konsolidering viser til aktiviteter der elevene språkliggjør egen læring (metakognisjon).

Hjernen vår er trent for «switching» – søken etter nye impulser på sekundet. Vi trenger også tankebrudd for å bearbeide inntrykkene vi har opplevd gjennom dagen. I SHoT undersøkelsen oppgir studenter at livskvaliteten er dårligere (herunder stress og søvnproblemer). Søvnproblemer kan knyttes til nettopp dette – mangelen på tankebrudd. Dersom vi ikke får tankebruddene, vil vi når vi har tid uten impulser (ved leggetid) få overflod av stress (kortisol), og dermed søvnproblemer.

Hva vet vi om læring? Det er noen komponenter som må være tilstede. Det finnes også andre komponenter som er forstyrrende for læring (her markert i parentes).

• Oppmerksomhet – konsentrasjon (distraksjon)
• Aktivt engasjement, nysgjerrighet og mening – aktivt påkoblet (passivt fraværende)
• Lære av feil (aldri tørre å gjøre og lære av feil)
• Konsolidering (hyperoppmerksomhet)

Generelt er det viktig at vi som lærere forklarer relevansen for elevene. Dette vil være viktig for å gjøre det meningsfylt og motiverende. Vi må tydeliggjøre for elevene at det handler om hva du gjør, og ikke hvem du er. Tydelig tilbakemelding er også viktig. Kanskje si til elevene «Du må være aktiv i møte med det jeg prøver å hjelpe deg med».

Konsolidering er ekstremt viktig. Vi trenger brudd med prosessering av tanker – og skille informasjon som viktig/ikke-viktig. Mekanismene som ligger til grunn for konsolidering er der i ulik grad. En person som har angstanfall vil ha mekanismer i høyspenn; løper løpsk.

Når vi lærer noe, vil forbindelsene mellom hjernecellene forandres. Synapsene mellom nervecellene endres. I tidlig barndom har hjernen høy grad av plastisitet (formbart). Nerver systematiseres gjennom automatikk.

Hvor går grensene? Elevene bør få utforske disse, og lære av feil, og ta konsekvensen av sine feil. Dette er viktig for reguleringen i selvet.