Å bygge et godt psykososialt læringsmiljø tar tid. Med psykososialt læringsmiljø menes de sosiale og psykiske forholdene som har innvirkning på vår helse og mental funksjon. Vi tilpasser oss hverandre i en gruppe. Mekanismer som inklusjon og eksklusjon går av seg selv. Uten normer fra de voksne vil disse mekanismene få mulighet til å løpe løpsk og det kan bli skadelig/helsefarlig. Det er for mange elever som erfarer at de ikke mestrer de faglige og sosiale utfordringene de møter i skolehverdagen.

Hvorfor er det problematisk at den sterkeste tilpasser seg best?

Altruisme defineres som et ønske – og egenskap for å hjelpe andre. Denne egenskapen er vi evolvert med. Dette er viktig for vår evolusjon i flokken. Vi er forskjellige, har ulike egenskaper og dermed egne «spesialiseringsfelt» å berike flokken med. Noen er taktile, og noen er sensitive. Flokken blir «sterkere» i forstand av at man har en sum av diversitet. Altruisme er motsetningen til begrepet egoisme og må jevnlig benyttes/arbeides med (oppskattes).

Vi har noen mekanismer som kommer til syne når man handler i feil setting (i forhold til flokken). Man kan vise skam og/eller anger og beholde sin plass i flokken, dermed bli «reddet». Eller så kan man vise skamløshet, som bryter med fellesskapet og flokken. Dette kan føre til eksklusjon. Men vi har alle muligheter.

I følge Jordet er skolen et sted der mekanismene brytes ned. Du tvinges inn i en flokk (klasse) der det mangler kontroll, noe som kan oppleves som farlig. Skolen oppleves for mange som et sted man ikke møter mestring, og læringen elevene sitter igjen med er dårligere til tross for at underviserne er mer kvalifisert. Hvorfor? Mangel på anerkjennelse mener Jordet og Honneth. Anerkjennelse er eksistensielt for at vi mennesker skal lære. Mangel på dette fører til produksjon av stresshormoner (Kortisol), som igjen fører til en kognitiv unntakstilstand. Stress er menneskelig og normalt, men giftig stress er farlig. Da er vi kognitivt «ute å kjøre» – og kan ende i en fight/flight situasjon. Man er utsatt, og man beskyttes ikke av flokken. Dette er en biologisk beredskapsmekanisme. Kortisol økes og kroppen signaliserer fare. Kortisol kan «skrus av» av dopamin og oksytocin – som er «gode og behagelige» hormoner.

Anerkjennelse er en fysisk handling, og henger sammen med altruisme.