Mandag 20.03.23

Dagen i dag har vært brukt til planlegging og arbeid med praksis oppgaven vår. Vi drøftet casen vår med praksis lærerne våre og prøvde å bli enige om tiltak vi skal teste ut i forhold til denne casen. Vi studenter foreslo å lage et sosiogram til klassen, for å kartlegge relasjoner. Vi fikk beskjed om at lærerne på skolen hadde diskutert bruk av sosiogram. Perspektivet her blant lærerne var at det bør unngås, ettersom det har fare for å bli en popularitetskonkurranse, og at spørsmålene vinkles i et lys der elevene vil føle på at de må velge, og at noen blir utelukket.

Jeg observerte også en undervisningstime i spansk på 8.trinn. Praksislærer underviser i spansk, og jeg tenkte det var en økt jeg ville se, ettersom pedagogikken er annerledes her. Her bemerket jeg meg flere ting jeg reagerte på. Lærer spør om noen vil lese høyt, ingen elever responderer. De blir satt i gruppe for å lese. Her kommer maktrelasjonene i gruppa frem. Jeg satt på et bord og leste sammen med 3 elever. Her satte en elev i gang med å lese på spansk, mens resten av gruppa begynte å skravle i munnen på eleven som leser. Etter at jeg brøt inn i situasjonen, leste de på tur, men lo av hverandre på gruppa når de leste feil. Videre i timen forklarer læreren verb på tavla. 10 av 27 følger med på tavla når lærer forklarer. Elevene kaster lapper, kaster pennal, slenger på ladere, flytter på seg og lager uro. Lærer bryter ikke inn, men fortsetter å undervise. Jeg legger merke til plasseringen i klasserommet. Det er 2 veldig tydelige jentebord og fire veldig tydelige guttebord. Maktdynamikkene utspiller seg også veldig tydelige på de ulike bordene. Ett av guttebordene er stille og lager ikke bråk, mens på de resterende tre bordene var det tydelig hvem som tok mest plass og «regjerte». Jeg spurte faglærer om plassering i klasserommet. Lærer fortalte at dette var en klasse lærer hadde «gitt opp litt» og at elevene selv bare plasserer seg. Jeg poengterte frem et par hendelser til lærer, og snakket med henne om hvilket området i klasserommet der maktdynamikken kommer tydelig frem. Lærer sa seg enig, og sa at hun sikkert burde ha grepet inn, men at klassene var overfylte og at den gruppen var arbeidsom/krevende å ha med å gjøre. Hun trakk også frem enkeltelever som bidrar negativt i klasserommet som skolen skulle ta kontakt med hjemmet til, slik at de fikk på plass rutiner. Dette fant jeg meget interessant. Hadde jeg skulle vært i praksis litt lengre, ville jeg ha forsket mer på plasseringen i klasserommet – og hvordan dette påvirker klassemiljøet.

Tirsdag 21.03.23

Jeg observerte oppstart av en vurderingssituasjon i 10.klasse innen emnet ekstremisme og terror. Det første jeg bemerket meg var at faglærer var veldig tydelig på at emnet er tungt, og at elevene kan ta seg pauser når de har behov for det. Dette var en viktig presisjon som jeg vil ta med meg videre til jeg selv skal undervise om slike vanskelige emner. Det andre jeg bemerket meg var at faglærerne i samfunnsfag som hadde laget oppgavearket hadde skrevet opp hva som kjennetegner høy måloppnåelse. De andre nivåene med måloppnåelse var ikke representert på arket. Dette stilte jeg spørsmålstegn til, da ikke alle elever vil føle at det «dekker» deres kompetansenivå. Dette var en vanlig praksis på skolen. Jeg spurte praksislærer og andre lærere på trinnet om hvorfor de valgte å gjøre det på denne måte. Lærerne argumenterte for at det ofte er de som sikter seg inn på høy måloppnåelse som etterspør. De argumenterte også for at elevene da vet hva som kreves, og at de derfor vet hva de ikke oppnår.

Onsdag 22.03.23

Torsdag 23.03.23

Videre arbeid med ekstremisme og terror på 10.trinn. Jeg spurte de ulike gruppene med elever om hva de syntes om podcast som vurderingsform, ut av egen nysgjerrighet. Elevene svarte på ulike måter, men den generelle meningen til klassen var at podcast som vurderingsform var bra ettersom de ikke trenger å øve så mye kvelden i forkant, ettersom det spilles inn. Flertallet likte denne formen muntlig aktivitet fremfor skriftlig vurdering.

Samtalen videreutviklet seg i en samtale om klassemiljø og gruppesammensetninger. Det elevene fortalte meg var veldig interessant. Jeg spurte elevene om hvordan klassene var satt sammen. Det er ett kull fra to barneskoler som er flettet sammen inn til fire klasser. Det interessante her var at tre klasser var reine klasser fra tidligere barneskole, mens to av klassene hadde blanding fra begge barneskoler. Dette var i følge elevene fordi den ene barneskolen var mye mindre enn den andre. På barneskole 1 hadde de klasseinndeling A,B,C,D; mens på barneskole 2 hadde de ingen klasseinndeling. Under samtalen kom det også frem et bilde på en type maktrelasjon mellom de to barneskolene. Elever fra barneskole 2 ble tydelig snakket ned som «barneskole 2 – elever». Dette gjorde elevene som hadde gått på barneskole 2 selv også. Videre i samtalen spurte jeg om hvordan klassemiljøet i de respektive klassene var. Elevene fortalte at det var ulike dynamikker i de ulike klassene. Jeg har gitt klassene navn etter farge av hensyn til diskresjon.

Klasse Rød – «Vi er 5 grupper i flokken. Det er stort sett god stemning mellom gruppene, men det er liksom de samme vi henger med.»

Klasse Blå – «I klassen vår er det litt kjønnssplitta. Guttene henger med guttene, og jentene med jentene.»

Klasse Gul: «Alle er venner med alle, men også hos oss har vi noen små grupperinger.»

Klasse Grønn: «Vi har jobbet mye med klassemiljøet, men har fortsatt en del konflikter innad i grupperingene.»

Fredag 24.03.23

Tidligere i uken nevnte en faglærer for meg i 10.trinn at jeg fikk noen elever til å være muntlige aktive som sjeldent sa noe i faglæreres undervisningstimer. Dette fant vi begge interessant, og ville se nærmere på. I samspill med faglærer valgte jeg å observere klassen en time i samfunnsfag. Elevene vi var enige om at jeg skulle observere nøye var dessverre fraværende denne dagen. Faglæreren og jeg fikk snakket om mulige årsaker som vi begge fant interessant:

1. Tematikken lettere å bidra faglig med? Terror og 22.juli er kjent for elevene
2. Usikkerhet? Er klasserommet trygt? Er det noe i klassemiljøet som bidrar til at klassen som helhet er mindre frempå? Er det noe i klassemiljøet som bidrar til at klassen som helhet er mer frempå?
3. Plassering i klasserommet? Elevene satt gruppevis i mine økter.
4. Relasjoner? Har vi opparbeidet oss en god nok relasjon på alle?
5. Er det aktiviteter som er tilrettelagt for at alle skal kunne bidra muntlig?

Hadde vi hatt mer tid, er dette noe vi ville undersøkt videre.