Litteraturtips
I finsk skole legges det vekt på å undervise i kunnskap og ferdigheter som vil gjøre elevene til gode samfunnsborgere. Dette er ikke alltid målbare størrelser, men for eksempel evne til samarbeid, problemløsning, lek og kreativitet. I boken Rett blikket mot Finland utdypes denne tematikken, og forfatteren presenterer praktiske tips og idéer til videreutvikling av undervisningen. Målsettingen er ikke at andre utdanningssystemer skal kopiere den finske skolen, men heller å inspirere til å fokusere på elevens behov i eget utdanningssystem. Innen ethvert utdanningssystem vil det være relevant å stille spørsmålet: Hvordan skapes de beste forutsetningene for læring?
«Stordata gir ikke hva det lovet, nemlig å løfte utdanningskvaliteten i skolen».
Sahlberg & Hasak
Til tross for tilgangen på store informasjonsmengder og mulighetene som følger med den, er det klare begrensninger i hva stordata kan bli brukt til i nasjonale utdanningsreformer. Påfallende ofte får nemlig stordata en form for evidensstatus i beslutningstakeres argumenter når utdanningsstrategier skal velges. Og det blir feil, ifølge Sahlberg og Hasak.
«Lederne må lede (ikke styre) utviklingen av skolen med utgangspunkt i smådata. Hvis ikke kan en fort oppdage at en i stedet blir styrt av stordata-analyser og korrelasjoner som feilaktig blir tolket som årsaksforklaringer».
Våre tilbakemeldinger på praksis organiseringen
- Reiseutgifter til og fra praksisskolen
- Tap av økonomisk inntekt
- Relasjonsarbeid vanskelig når man forsvinner etter 3 uker
- Ansvar og eierskap – får ikke oppleve planlegging av vurderingsplanlegging, ukeplaner, helårsplaner osv. Mye av det pedagogiske arbeidet går vi glipp av slik ordningen i dag. Mange av valgene er allerede tatt. Vi studenter blir tildelt fag og emne for ukene vi skal ut. Får lite erfaring med å håndtere utagering, atferd, vegring og foreldre-hjem samarbeid. Dette kan knyttes til vår manglende mulighet til å bygge relasjoner og at veiledere tar seg av disse situasjonene uten å ta med seg , og drøfte det med sine praksisstudenter.
- Gå fra halve dager til fortettete dager
- Dårlige veiledning, lite observasjon
Smådata
- Smådata er presise, tilgjengelige, mangfoldige, nære og meningsfulle informasjonen som kommer frem når eksempelvis lærere knytter sin kunnskap om elevers læring sammen med sine egne og kollegers erfaringer med elever, undervisningsoppgaver og annen betydningsfull hverdagskontekst for læring (Sahlberg, 2018)
- Vi skal samle inn smådata i praksis, og må sørge for å avgrense vår oppgave etter emneplanen for praksis og emneplan for pedagogikk emne 4.
Metodemuligheter:
- Brev metoden (Elever skriver selv brev til forsker basert på egne tanker og erfaringer)
- Narrativ (Elevtekst → Eks. Hvordan vil du beskrive at klassen din er om 1 år?)
- Foto/fortelling (Elevene tar bilder, og vi spør elevene etterpå om bildene de har tatt og hvorfor de har valgt de stedene. Hvem er hvor og hvorfor → eks. slåssing ofte i gangen mellom to klasserom der toalettet er)
- Intervju
- Loggføre
- Observasjon
- Spørreundersøkelser
Spør lærere og skoleledelse – hvilke valg har de tatt, og hvorfor? Bruke smådata til å knytte sammen med undervisningen vi har i våre fag – eks. gi elevene en tekst om eksklusjon og diskutere løsningene. Man kan også bruke to-leddet prosess.
Bronfenbrenners utviklingsøkonomiske modell
Modell som prøver å forklare at vi mennesker påvirkes av ulike kontekster og på ulike arenaer. Disse kontekstenes innhold endres over tid. Bronfenbrenners utviklingsøkologiske modell blir her benyttet til å forklare hvordan miljøfaktorene, fra storsamfunnet og inn til individets nære kontekst i hverdagen, henger sammen og påvirker hverandre gjennom samspill mellom individ og miljø (Teoretiske perspektiver på hvordan trivsel kan fremmes i skolen).
Bruk modellen til å finne forklaringer til smådata.
Koblinger til faglitteratur:
- Pierre Bourdieu ➝ rasjonell pedagogikk
- Carol Dweck ➝ fixed vs. growth mindset