Når det gjelder avhør av barn, har dette blitt flyttet fra tinghus til barnehus. Der er all spesiell barnefaglig kompetanse samlet på et sted.

Statens barnehus

Vår nærmeste avdeling: Sandefjord Helsepark (etbl. 2013)

Statens barnehus jobber med særlige sårbare voksne (demens, utviklingshemming og alvorlige psykiske lidelser og barn.

Målgruppen er barn og unge opp til 16 år som kan være utsatt for eller vitne til seksual lovbrudd, kjønnslemlestelse, mishandling i nære relasjoner, drap og kroppsskade. De jobber også med unge mistenkte under 18 år med SSA (skadelig seksuell adferd).

Målsettingene deres er å sikre bedre rettsikkerhet og bedre oppfølging. Det er to spor for deres arbeid med oppfølging:

• Behandlingssporet
• Strafferettslige sporet

Målet er også å samle og øke kompetanse om avhør og oppfølging av barn i krise. Det kan være saker som omhandler fornærmet vold, vitne til vold, fornærmet overgrep, vitne til overgrep, barn som voldsutøver, barn som overgriper.

Saken kommer til barnehuset etter formell politianmeldelse – gjerne gjennom samarbeid med barnevernet. Saksgangen kan ta opptil tre uker etter anmeldelse, men her er det likevel unntak. Blant disse er en vurdering om det er akutt vold, eller pågående langvarige volds forhold barna er utsatt for. Bevissikring er også en faktor her.

Avhør skjer enten som et politiavhør – der barnet er mistenkt selv. Ellers har de TA (tilrettelagt avhør) som kan fordeles i kategoriene fortsettende eller supplerende.

Strafferammen avgjøres av alvorlighets grad og barnets alder. Nett overgrep kan dømmes til samme strafferamme som voldtekt. Vold i nære relasjoner har en egen paragraf.

Lærerens rolle

Vi som lærere kan bes om å følge barna til statens barnehus. Barnet blir ikke bestemmende på relasjonsperspektivet. Lærerne skal ikke blande seg i sak, bare være støttende – og i tillegg reagere ved bekymring.

Hvis barnet forteller om slike forhold i klasserommet, er det viktig at vi trygger og ivaretar barnet, samtidig som vi unngår skampåførsel og utlevering av sak i plenum. Dette kan vi gjøre ved å si: «så fint at du forteller, kanskje du og jeg kan snakke sammen etterpå?».

Ledd for behandling

Etter etterforskning, settes straff eller hjelpetiltak i gang.

Hva er vold?

• fysisk vold
• psykisk vold
• seksuell vold
• digital vold
• materiell vold
• økonomisk vold
• negativ sosial kontroll
• latent vold (trusler)
• kjønnslemlestelse og tvangsekteskap
• vold i oppdragelsesøyemed (Situasjoner i oppdragelsen ➙ veiledning med BV ➙ evt. straffesak)

Å snakke med barn og unge

Det kan være vanskelig å snakke med barn om vold og overgrep. Man er ofte redde for å gjøre feil. Å vite konkret hvordan man skal snakke med barna om vanskelige ting som vold og overgrep er viktig for å finne riktig type hjelp.

Hvilke barrierer har vi voksne?

• Hvordan stå i det?
• Hva kan jeg være med å avdekke?
• Det jeg kan få høre er for vondt til å være sant
• Hvordan tolke det som fortelles?
• Hva hvis jeg tar feil?
• Hva kan jeg være med på å avdekke?
• Kan jeg som lærer få konsekvenser fra barn eller foreldre forteller? Kan barnet få negative psykiske eller fysiske konsekvenser for at jeg melder videre?
• Hvordan kan jeg hjelpe barnet fortest mulig?

Hvilke barrierer har barna?

I saker med foreldre som mistenkte er barna ofte redde for å bryte tillit og være illojale.

• Frykt for konsekvenser psykisk eller fysisk
• Frykt for å ikke bli trodd
• Frykt for manglende forståelse

Samtale – og kommunikasjonsformer

Vi bør tenke gjennom hvilket mål vi har med samtalene – og forberede oss ut ifra dette. Vi har samtaleformer støttende, avdekkende og konfronterende samtaleformer. For å forberede oss på samtalen, bør vi også trene på samtalekompetanse. Til dette finnes et verktøy der voksne kan trene på samtaler. SPILL her.

Spillet gir oss muligheten til å øke bevissthet, øve på å ha en samtale og stå i barrierer. Du får tilbakemelding etter hvert valg du tar i spillet. Det kan være lurt å svare med nytt spørsmål, fremfor å konkludere.

I forkant av samtalen bør vi tenke gjennom følgende..

1. Hvor bekymringen kommer fra? Hva har jeg observert?
2. Hvordan skal jeg ordlegge meg? (Eks. Jeg vil gjerne høre mer om… Jeg vil gjerne høre DIN versjon.)
3. Hvordan bevarer jeg fortroligheten til barnet? Opplys om taushetsplikt og meldeplikt i forkant av alle samtaler. (Eks. Du vet at det du forteller meg blir mellom oss. Men hvis det er sånn at det du forteller meg er farlig for deg eller andre er jeg nødt til å melde fra videre)

Når vi bruker ordet «kan» – hva gjør vi hvis vi får «nei» som respons? Elevene trenger god tid både til å tenke, svare og agere.

Fremmende kommunikasjon Aktiv lytting	Hemmende kommunikasjon Passiv lytting
– Pauser – Bekreftelse – Gjentagelse – Oppsummeringer – Åpne spørsmål	– Overhøre – Tvil/benekting – Brudd/temaskifte – Press/kjøpslåing/moralisering – Lukkede spørsmål

Den dialogiske samtalemetoden (DCM)

Hva innebærer det?
Åpne og lukkende spørsmål, oppfordrende form/beskrivende form, gjentagelser, bekreftelse, oppsummering underveis, lytt mer enn du snakker/unngå for mange spørsmål, tåle pauser, tilstedeværelse, gyldiggjøring, unngå å være moralisernde, påføre skyld og skam, vonde hemmeligheter, barn som ikke vil fortelle, unngå press.

Hvilke mål har vi med denne samtalemetoden?
Oppnå barnets frie fortelling, oppnå en detaljert og fullstendig fortelling. En fri fortelling har en sammenhengende flyt hvor barnet formidler seg med en eller flere setninger eller ytringer etter hverandre.

Samtalestrukturer

Barn og unge trenger trygge, forutsigbare rammer for å fortelle ting som er vanskelige.

• Tilgang på drikke
• God og komfortabel sitteplass (puter, madrass osv)
• Intimt rom

Gi eleven beskjed om hvor lang tid dere har til samtalen. Lytt og gi bekreftelse for å trygge eleven (det jeg hører er…/dette vil jeg høre mer om..) Du vil bli spurt om å vitne – skriv ned hva du har sagt for din egen del.

Huskeliste for samtale:

1. Stopp i tide, ikke grav for mye.
2. Loggfør hva/hvordan du spør og skriv ned hvordan barnet svarer.
3. Ta kontakt med rektor, barnevern og politi
4. La de få fortelle fritt, takke for informasjonen

Tommelfingerregel: Still åpne spørsmål slik at barnet har muligheten til å snakke mest mulig fritt.

Barnets toleransevindu

Overaktivering (mobilisering/kamp/flykt)

Balansert aktivering (tenke/reflektere/føle)

Underaktivering (utkobling/frys/kollaps)

Er eleven innenfor toleransevinduet? Eller er det andre ting som står i veien? Hvis eleven er utenfor toleransevinduet må man vente med samtale til man er tilbake i balansert aktivering.

Hjelp og ressurser

• https://vismeg.info/
• https://jegvilvite.no/
• https://dinutvei.no/
• https://rvtssor.no/ressurser/
• https://www.helsedirektoratet.no/

• Melde og avvergeplikt: https://plikt.no/
• Hvor går grensene? https://www.politiet.no/rad/voldtekt-og-seksuelle-overgrep/hvor-gar-grensene/

Barnehuset kan kontaktes for rådgiving, og kontaktes for besøk av konsultasjonsteam. Åpningstid er 8-16.

Barnehuset.no | +47 47489933 (Rådgivningstelefon)