Jeg var dessverre fraværende denne dagen pga. sykdom, men har lært mye om kodeteorien ved å lese hva Kristine har skrevet på sin blogg. Videoen hun har lagt ut er også veldig fin! Nedenfor kommer mine notater basert på det som ble gjennomgått og videoen Kristine delte.

Utdanningspolitisk ideal

Alle elever, uavhengig av sosial eller kulturell bakgrunn, skal ha like muligheter til å lykkes i den norske skolen.

Realiteten er dessverre at foreldres sosioøkonomiske status påvirker ungdoms adferd på skolen, trivsel, selvoppfatning, skolearbeid og prestasjoner, tanker om høyere utdanning, aspirasjoner og tanker om egen fremtid etter endt utdanning.

Forståelse av kulturbegrepet

(Heggen et.al, 2013)

Basil Bernstein og bakgrunn for hans kodeteori

Basil Bernstein var opptatt av hvordan sosiale strukturer påvirker pedagogisk praksis, og forsket på sosiolingvistiske koder i klasse betinget språkbruk. Han fant blant annet forskjeller i språkbruken mellom barn som tilhører arbeiderklassen og middelklassen. Middelklassen snakket som lærerne i skolen – og gjorde det dermed godt. Han skilte språkbruken inn i to kategorier: restricted code og elaborated code

Restricted og elaborated code

En kode er et regulerende prinsipp som styrer vår kommunikasjonspraksis. Språkkodene har sine forutsetninger i produksjonslivets struktur og kommunikasjonsmåter. Det vi arbeider med danner en materialbase som brukes av ulike aktører. Aktører som utfører samme type arbeid har felles referanser og tenker derfor «likt». Kunnskapen som refererer til praktiske operasjoner og refererer til materialet og utstyret som er relatert til arbeid med materiale.

Når avstanden til materialbasen øker, blir kunnskapen mer abstrakt, generell og ikke kontekstuell.

Eksempel: Gruearbeider bruker andre språkkoder enn en geolog, tross samme materialbase.

Eksempel: I forskningen sin ba Bernstein elever fra de respektive gruppene bedt om å sortere matvarer. Det han fant var at barn fra arbeiderklassen brukte et mer hverdagslig språk for å beskrive hva som befinner seg på tallerkenen, mens barn fra middelklassen brukte et mindre hverdagslig språk. Kritikken her ligger på om den ene er mer foretrukket enn den andre i skolen (kobling til Bourdieu).

Klassifisering og ramme

Klassifisering handler om struktur – altså hvordan opplæringen er lagt opp på – og styres.

Klassifisering varierer i styrke (svak-sterk) og er knyttet til makt.

Kolleksjonskode	Integrasjonskode
Sterk klassifisering og sterk kommunikasjonskontroll Sterkt skille mellom fag Klar arbeidsdeling mellom lærerne Markert skille mellom lærere og ledelse, mellom skolen og resten av omverdenen Synlig pedagogikk Overføring av spesifikke kunnskaper Faste kriterier for evaluering Ulikheter mellom elever synliggjøres Hierarkisk organisering av kunnskap	Svak klassifisering og svak kommunikasjonskontroll Tverrfaglig samarbeid, eller integrasjon av ulike fag i undervisningen Fag underordnes en relasjonell idè Læreren mer opptatt av trivsel, omsorg og læringsprosesser Usynlig pedagogikk Kriteriene for evaluering er mange og difuse

«Det er ingen «metode», men sammen med elevene fant vi en måte å jobbe på. Det førte til at vi oppdaget mange skjulte sider og talenter hos både elever og lærere»

Ramme handler om praktiske valg i opplæringen når det kommer til innhold, tidsbruk med mer.

Ruqava Hasan og hennes teori om dyader i hjemmet

Begrepsdefinisjoner

Semantikk læren om språkets innhold, sammenhengen mellom ord, fraser og setninger og deres betydning eller mening.

Dyade betyr to enheter (for eksempel to personer) sett under ett, som en helhet.

Om teorien og funn

Kristine skriver: «En annen forsker på området Ruqaiya Hasan gjorde en annen studie på området. Hun forsket på mødre med høy og lav autonomi bakgrunn og hvordan de kommuniserte med barna sine. Mødrene med høy autonomi ville gi barna sine mer info som svar på spørsmål enn de med lav autonomi. Hasan så på hvordan dette påvirket barna i møte med lærere i skolen. Mer om studiet her«.

Hasan fant følgende systematiske semantiske forskjeller i hverdagsspråket mellom HAP (high autonomy professions) og LAP (low autonomy professions):

• Mindre repetisjon av spørsmål fra HAP mødre enn LAP mødre (svaret er mer adekvat, og dekkende)
• HAP mødre og deres barn inkluderer ofte mer logiske modifiseringer i sine spørsmål (hvis og selv-om setninger, eller de knyttes sammen med og)
• HAP barn bruker oftere spørsmål om årsak (hvorfor) og virkning (hvordan) enn LAP barn og deres mødre
• HAP-dyadenes svar inneholder mer informasjon enn spørsmålet egentlig legger opp til

Informasjonsbehovet og orientering til mening er ulikt i LAP-hjemmet enn i HAP hjemmet. Forskjellen mellom HAP og LAP sin betydningsorganisering er en sosialt betinget forskjell, og kan forklares ut i fra Bernsteins kodeteori.

HAP-LAP dyadene og læreren

• Lærerens semantiske orientering var langt mer «elaborated» (utvikling) enn HAP-LAP systemet.
• Læreren favoriserer rasjonelle begrunnelser fremfor begrunnelser av typen «sånn er det bare», autoritetspåberopelse eller trusler.
• Læreren «inviterer» eleven til å foreslå alternative muligheter, og elevene oppmuntres til å foreta hypoteoretiske tankeoperasjoner.
• Elevene får sjeldnere enn hjemme beskjed om at man skal, bør, må gjøre – eller mene.

• Lite opptatt av dagligdagse rutiner, men oppmerksom mot det aktuelle og spesielle.
• Sterk tendens til å henvende seg til elever med formuleringer av typen: «Hva syntes/tror/mener/føler du om det eller det? Hva så/hørte du?»
• Læreren dyrker den unike subjektiviteten (utvidet kode)
• Læreren har ekstremt mange fortolkningsspørsmål
  • Hva betyr det eller det? (oppmuntrer til definisjoner og klassifikasjoner)
  • Hvorfor er du ikke glad i søsteren din? (formodninger)
• Gir støttesvar som oppmuntrer barnet til å gå videre i fortellingen.
• Ekstrem trang til å gi tilleggsinformasjon og logiske begrunnelser.

Eksempel fra skole

I en skole kan ulike kategorier være fag, elever, lærere, ledere osv. Ved spesialisering i ulike fag, vil hvert fag eller kategori ha sin spesielle identitet med egne grenser. Spesialisering i hver kategori skapes, opprettholdes og reproduseres bare hvis isolasjonen mellom kategorier (fagene) opprettholdes.

Å holde på kategoriene krever makt. Makt vil også gi enkelte fag høyere status enn andre fag. Innenfor hvert fag vil det alltid råde en dominerende «stemme» som styrer den profesjonelle normen for hva som er gyldig kunnskap, men også en «sub-stemme».