Refleksjonsnotatet er skrevet sammen med Egzona Halilaj.

Gjennomgang av uka

• Mandag: Forelesning og plenumsdiskusjon (Konsolidering)
• Tirsdag: Forelesning og plenumsdiskusjon (Norm)
• Onsdag: Forelesning og plenumsdiskusjon (Anerkjennelse)
• Torsdag: Forelesning og plenumsdiskusjon (Klasse og sosialisering i lys av Basil Bernsteins kodeteori)
• Fredag: Repetisjon og gruppearbeid

Refleksjoner/tanker 

• “Folk før fag” (Sitat fra rektor på praksisskole) blir i høyeste grad relevant når man ser hvor viktig det er for læring at man opplever anerkjennelse og trygghet i læringsmiljøet.
• Vi spør ofte elevene fra time til time hva de husker, men har ikke tenkt igjennom hvor viktig konsolidering er for varig læring. For å gjøre et forsøk på det i praksis vil vi teste det ut ved å gi elevene konsolideringstid etter endt time/dag for å bearbeide informasjon.
• Å skape et trygt læringsmiljø er tidkrevende, men svært viktig. Her kan man ta i bruk normkart for å få på plass klare forventinger mellom elev-elev, og lærer-elev i “flokken”. Videre kan man ta i bruk elevsamtaler som verktøy for å korrigere atferd som bryter med normforventningene. I samtale med elevene vil det da være viktig å legge vekt på anerkjennelse og trekke frem positive kvaliteter, samtidig som man legger frem hva man ikke kan akseptere i situasjonen. Se eksempel nedenfor.

Lærer: “Jeg liker deg Ola. Du er en super elev. Men at du slo Kai – det kan jeg ikke akseptere.”

eller

Lærer: “Du er energisk og blid, noe som er supre egenskaper Kari! Men akkurat i denne samlingsstunden passet det ikke seg helt inn å løpe rundt og danse. Jeg ser at du har mye energi – trenger du en to minutters lufte pause så du får løpt fra deg litt? Er det det noe annet jeg kan gjøre for å hjelpe deg i resten av samlingen?”

Kobling til teori

Ved å ordlegge seg riktig i disse situasjonene viser man eleven at man ser h*n, samt anerkjenner hvilke kvaliteter eleven har.

Noe som ble veldig klart og tydelig iløpet av denne uka var hvor viktig relasjoner og anerkjennelse er. Ifølge Honneth, er anerkjennelse en grunnleggende sosial kraft som påvirker vår subjektive opplevelse av oss selv og vår plass i samfunnet.

Når det gjelder relasjoner i skolen, mener Honneth at lærer-elev-relasjoner kan påvirke elevernes opplevelse av anerkjennelse, noe som igjen kan ha en stor innvirkning på deres læring. For eksempel, hvis en elev opplever å bli respektert og anerkjent av læreren, kan dette øke deres selvtillit og motivasjon for å lære. På den annen side, hvis en elev opplever å bli oversett eller ikke anerkjent av læreren, kan dette ha en negativ innvirkning på deres læring og selvoppfatning.

Honneths teori om anerkjennelse understreker viktigheten av å fremme positive lærer-elev-relasjoner, slik at elever kan oppleve å bli respektert og anerkjent, og dermed ha en mer positiv læreopplevelse.

Goffmann beskriver sosiale interaksjoner som skuespill, der individer spiller ulike roller i forhold til hverandre (frontstage-backstage). I læringsmiljøet kan dette bety at elever og lærere spiller ulike roller, og at dette kan påvirke hvordan de oppfatter og tolker hverandre og situasjonen.

Bourdieu beskriver sosial kapital og kulturell kapital, som henviser til de ressursene og ferdighetene vi har tilgjengelige som støtter vår deltakelse i ulike sosiale sammenhenger. I læringsmiljøet kan dette bety at elever fra forskjellige sosiale bakgrunner har forskjellige ressurser og ferdigheter som støtter deres læring, og at lærere må være oppmerksomme på dette for å sikre en inkluderende læringsatmosfære.

Vi har også lært om Basil Bernsteins kodeteori og hvordan disse språkkodene spiller inn i elevers hverdag. Basil Bernstein beskriver ulike koder eller språklige og kulturelle ferdigheter som folk har tilgjengelige basert på deres sosiale bakgrunn. I læringsmiljøet kan dette bety at elever fra forskjellige sosiale bakgrunder kan ha forskjellige måter å tolke og produsere kommunikasjon på, og at lærere må være oppmerksomme på dette for å sikre en inkluderende læringsatmosfære.

Alt i alt kan disse teoriene hjelpe lærere med å forstå de sosiale og kulturelle kreftene som påvirker elevernes opplevelse av læringsmiljøet, fellesskapet og inkluderingen. De kan også gi verktøy for å skape en mer inkluderende læringsatmosfære der alle elever føler seg anerkjent, verdsatt og støttet i sin læring.