Sammendraget er skrevet av – og delt med kollokviegruppe av Egzona Halilaj

Psykosoialt miljø def av kunnskapsdepartementet: Med psykososialt miljø menes her de mellommenneskelige forholdene på skolen, det sosiale miljøet og hvordan elevene og personalet opplever dette. Det psykososiale miljøet handler også om elevenes opplevelse av læringssituasjonen (Kunnskapsdepartementet, 2006).

Kapittel 9A i opplæringsloven setter viktige rammer for at elevenes arbeidsmiljø fremmer helse, trivsel og læring. De ansatte har et stort ansvar til å følge med det sosiale miljøet blant elever (mobbing, diskriminering, vold, rasisme osv). s. 115

Klassen – et sosialt system

En klasse er en gruppe mennesker med ulike erfaringer, drømmer, forutsetninger osv. Når en ny klasse etableres starter utviklingen av det psykososiale miljøet. Uskrevne lover og normer er enda ikke satt, hvem som vil bli venner og hvem som faller utenfor er fortsatt usikkert (s.116). Rammer for klassen og tydelige forventninger danner referansepunkt for utvikling av normer for samvær i akkuratt denne klassen (s.117).

Lærer som leder av klassen

‘’Klasseledelse er blitt definert som alt lærer gjør for å skape et miljø som støtte og legger til rette for elevers faglige og psykososiale læring’’ (s. 117). Læreren er den viktigste strukturbyggeren og normsetteren i klassen. Elever er opptatt av hva læreren forventer av dem og lærers reaksjon vil gi noen rammer for hva som er ok, og hva som ikke er akseptabelt. Hvordan lærer reagerer påvirker også elevenes oppfatning om dette er en lærer de kan ha tillit til.

Det trekkes frem tre kompetanseområder som en lærer skal ha for å bidra til elevers læring: relasjonsarbeid, regelledelse og didaktikk. (S. 118)

Relasjonsbygging

‘’De viktigste relasjonene er mellom lærer og enkelteleven, fordi de danner basis for lærers relasjon til klassen, og de påvirker relasjoner mellom elevene’’ s. 118.

Lærer-elev-relasjon

En lærer med relasjonskompetansen kan utvikle en positiv og støttende relasjon samtidig som det stilles faglige og sosiale forventninger til eleven. Lærer og elev kan ha ulike oppfatninger av relasjonen, det er derfor nødvendig at lærer undersøker hvordan eleven tolker situasjonen. Elever har behov for å bli sett, og dette har betydning for elevers læring.

Relasjonsbygging

–        Konkret og praktisk: smil, øyekontakt, mild stemme osv er en god inngang.

–        Samtale for å bli bedre kjent

–        Loggbøker og ulike oppgaver som gir lærer et innsyn i elevers hverdag og interesse.

‘’Relasjonssirkelen’’ er et verktøy lærer kan bruke for å få oversikt over hvilke elevrelasjoner det må jobbes med.

Lærer plasserer seg selv i den innerste sirkelen og elevene i de andre sirklene utifra hvor god lærer-elev relasjonen er.

–        ‘’sikkerhetssonen’’ à godt forhold til eleven

–        ‘’risikosonen’’ à mindre nært forhold til eleven

–        ‘’faresonen’’ à dårlig eller ikke-eksisterende forhold til.

Elev-elev-relasjoner

Elevers relasjoner til hverandre har også betydning for trivsel og læring. Støtte fra medelever fremmer engasjement i klasserommet. Lærer kan være med å påvirke relasjoner mellom elevene gjennom organisering og valg av aktiviteter. Dette kan også gjøres gjennom arbeid med skolefag, for eks gjennom sammensetning av grupper og tilrettelegging. Lærer må også være bevisst over sin kommunikasjon da elevene er tilskuere til alt lærer gjør i klasserommet à rollemodell.

Lærers relasjonelle rolle

Forskning viser til den autorative lederstilen som den mest positive à to dimensjoner: varme og kontroll. Varme à stor grad av støtte, gode relasjoner, interesse og ros. Kontroll à tydelige grenserl rutiner for atferd.

Lærer er profesjonell à evne til å skille mellom å være personlig og privat

Fellesorientering