Sammendraget av teksten er skrevet – og delt i kollokviegruppe av Andrea Nystad og Silje Haugland

IDENTITETS- OG MORALUTVIKLING

Identitet handler om det innerste i oss mennesker, kjernen i oss. Teorier om innholdet i og utviklingsprosesser knyttet til identitet:

William James og George Herbert Mead: Skillet mellom jeg og meg. 

I Meads modell består identitet av tre deler: jeg, meg og den generaliserte andre, og mennesker beskrives som handlende, reflekterende og observerende.

Erik Homburger Erikson: Modell for psykososial utvikling.

Et alternativ til Sigmund Freuds teori om psykoseksuell utvikling (la vekt på de første leveårene). Erikson utformet en teori om livslang utvikling. Han mente at identitetsutviklingen var på sitt mest intense i ungdomsårene og i tidlig voksen alder. Beskriver 8 utviklingsstadier i menneskers liv, hvert stadium preges av en konflikt som må løses, og som kan ende med positivt eller negativt utfall.

Klassisk sosiologisk forståelse av identitet: Rolleteoretisk tilnærming til identitetsutvikling (Ulike roller).

Goffmans beskrivelse av livet “frontstage” og “backstage”.

Goffmans betraktninger om hvordan personer kan påføres stigma.

James Marcia: Perspektiv på identitetsutvikling.

Objektrelasjonsteori – Gode objektrelasjoner kjennetegnes av god selvfølelse og at man kan forholde seg til både gode og dårlige sider ved andre mennesker. Dårlige objektrelasjoner kjennetegnes av splitting, hvor personer oppfatter andre mennesker som enten gode eller onde, og der det ikke finnes nyanser mellom disse to ytterpunktene.

To nyere perspektiver på identitetsutvikling: Narrativt perspektiv og forhandlingsperspektiv.

Narrativt perspektiv: 

Mennesker skaper seg selv ved å lage fortellinger (narrativer). Det er slik man definerer seg selv, og narrativene våre er ment både for oss selv og for andre. 

Forhandlingsperspektiv:

Hvordan mennesker utvikler sin identitet i samspill med andre. Individet spiller ut sider av seg selv, fortolker omgivelsenes svar på disse utspillene, og justerer sine identitetsuttrykk i tråd med noen av reaksjonene/tilbakemeldingene fra andre.

Identitetsutvikling hos adopterte, immigranter og de som tilhører seksuelle minoriteter: 

Noen livssituasjoner kan innebære at identitetsutviklingen blir ekstra krevende.

Lawrence Kohlberg, Jean Piaget, Carol Gilligan: Moralutvikling

Identitetsutvikling er nært knyttet til moralutvikling. Mange teoretikere berører moral når de beskriver identitet.

Piagets teori kobler sammen kognitiv utvikling og moral ved at de kognitive ferdighetene legger føringer for hvor avansert de moralske resonnementene kan bli. Gilligan var Kohlbergs forskningsassistent i en periode. Hun var kritisk til hans teori om moralutvikling fordi den favoriserte menn – blant annet var det færre kvinner enn menn som nådde de øverste moralske stadiene i hans modell. Som et motsvar lanserte hun en teori som tok utgangspunkt i kvinners måte å resonnere på.

Identitet: 

“Hvem er jeg? Hva er min plass i samfunnet? Hvilke roller har eller vil jeg ha?”. Omfattende spørsmål, identitetsutviklingen er kompleks, vanskelig å finne klare svar. Identitetsutvikling er en utfordrende prosess i livet for mange.

Selvoppfatning (selvbilde) er ens oppfatning om hvem man er. Selvaksept er en vurdering av hvor bra man selv vurderer å være som person. Identitet skiller seg fra disse to begrepene ved at det handler om kjernen i oss, det bestandige, det som binder en sammen som person og gir mennesket en opplevelse av å være hel. Noen bruker begrepet selvet ganske synonymt med identitet.

I oppveksten skjer det tydelige skifter i barns forståelse av seg selv og omverdenen. Selv om identitetsutviklingen gjerne er sterkest i ungdomsårene og tidlig voksen alder, foregår den gjennom hele livet.

Skillet mellom jeg og meg:

William James og George Herbert Mead beskriver hvordan I (jeg) og Me (meg) er viktige for å forstå selvet. De bruker ikke ordet identitet, men selv, som er likt med identitet, personlighet og selvoppfatning. 

Mead deler selvet i 3 deler. Hvordan handling (jeg) blir gjenstand for refleksjon (meg). 

1. Jeg er den delen av selvet som er i samspill med omgivelsene. 
2. Meg er slik den enkelte oppfatter selvet å være, basert på atferd og sosiale erfaringer. 
3. Den generaliserte andre: Generell referanseramme. Identitetsdannelsen er en prosess der man inntar ulike sosiale roller ved at man observerer hvordan egne handlinger og egen personlighet gjennom hele oppveksten evalueres av omgivelsene, og enten belønnes eller sanksjoneres. Generaliserte forventninger som vi vet eller antar at andre har til oss. Forventningene inkluderer også normer og tidligere erfaringer. 

Den generaliserte andre påvirker både jeg og meg ved å styre individers valg/atferd og selvvurderinger. 

Jeg er ikke-refleksivt.

Meg bygger på refleksjoner over egne handlinger.

Jeg blir til meg når handlinger knyttet til jeg blir bevisst.

Mead mente selvet er grunnleggende sosialt av natur, og at subjektet (personen) derfor ser seg selv som objekt, altså at vi har et observatørblikk på oss selv. Han mente sosialisering og individualisering var to sider av samme sak.

Eriksons teori om identitetsutvikling:

Bryter med Freuds syn på at barn gjennomlever psykoseksuelle stadier. Erikson mente at det handlet om psykososiale stadier, i et livsløpsperspektiv. Freuds stadier er knyttet til barndommen.

8 livsfaser mennesker gjennomlever:

Hver fase består av enten et positivt eller negativt utfall. Utfallet på et stadium påvirker utfallene på de øvrige stadiene. Teorien legger til grunn at de viktigste fasene i menneskers liv legges i løpet av oppveksten.

God omsorg vil bidra til en god utvikling hos barn, og da vil de også kunne utvikle en tydelig identitet. I tidlige leveår er varme og trygghet sterkt utslagsgivende for god psykososial utvikling. Identitetsutviklingen starter i småbarnsalderen, når barn identifiserer seg med andre personer. Identifisering handler om å sette seg mål som man strekker seg etter, slik at man blir den ønskede utgaven av seg selv.

Konflikten mellom identitet og rolleforvirring tilhører puberteten (10/12-18/20 år). I denne fasen er det viktig at omsorgen preges av samarbeid og forhandlinger fremfor styring av ungdommen, fordi de skal danne selvstendighet (autonomi). Erikson advarte mot å presse ungdom inn i identiteter, fordi det kan lede til motstand, opprør og en negativ identitetsutvikling.

Med ungdomsalderen våkner også interessen for utdanning, jobbkarriere og vennskaps- og kjæresterelasjoner. Kjønns- og yrkesidentitet var spesielt viktige utviklingstemaer i denne livsperioden og for identitetsutviklingen. Mindre opptatt av å være en del av en familie, og det blir viktigere med sosiale fellesskap med venner og å bli en del av samfunnet. Fokuset flyttes og utvides fra få familiemedlemmer til større sosiale grupper, og fra det nære (familie) til det store (sosiale grupper).

I denne teorien handler identitetsutvikling om utforskning av roller for å finne ut av identitetsspørsmålet “Hvem er jeg?”. Ungdom som ikke lykkes i å utvikle en tydelig identitet, vil oppleve rolleforvirring. I stedet for en positiv nysgjerrighet som leder til utforskning, gjør usikkerhet om egen identitet at man ikke vet hvem man er eller hva man skal bli. Det leder til sosial isolering, ensomhetsfølelse og et selvbilde fylt med mye usikkerhet og skam. Rolle- og identitetsforvirring kan føre til at individet ikke finner sin plass i det sosiale fellesskapet, og dermed oppstår utenforskap. Å utvikle identitet kan ta tid og være en strabasiøs ferd for mange, så man skal ikke trekke for raske konklusjoner om en person har identitetskrise eller opplever rolleforvirring.

Identitet er viktig for personlighetsutviklingen. Teorien om psykososial utvikling viser at mennesker er sosiale av natur, og vår utvikling er sterkt påvirket av omgivelsene våre, inkludert identitetsutvikling.

En rolleteoretisk tilnærming til identitetsutvikling:
Klassisk sosiologisk teori. Anså ikke selvet (identiteten) som noe som var i individet, selvet ble heller oppfattet som summen av individets ulike roller.