| Emneplan | Litteratur | Begreper | Koblinger/spørsmål |
| – har avansert kunnskap om etiske teorier, og hvordan disse er relevante for opplæring av barn og unge og introduksjon til dagens samfunn – kan legge til rette for elevens utvikling av demokratiforståelse, kritisk tenkning og danning – kan veilede elever i dere sosiale, etiske og faglige utvikling på en profesjonell måte – kan tilrettelegge for faglig læring og utvikling hos elever med ulik språklig og kulturell bakgrunn | Arne N. Jordet. (2020). Empirisk og teoretisk bakgrunn. I Jordet, Anerkjennelse i skolen: en forutsetning for læring (1. utgave, s. 15–37). Cappelen Damm akademisk. Øyvind Kvello. (2022). Identitets- og moralutvikling. I Øyvind Kvello (1966-) redaktør/bidragsyter/forfatter av forord) (Red.), Grunnbok i pedagogisk psykologi: utvikling, sosialisering, læring og motivasjon (1. utgave, s. 129–144). Fagbokforlaget. Midthassel, U. V. (2019). Utvikling av psykososialt miljø i klassen – med et blikk på lærerens rolle. Anne Grete Danielsen og Hege E. Tjomsland. (2020). Mestringsforventning, trivsel og frafall. I Krumsvik & R. Säljö (Red.), Praktisk-pedagogisk utdanning: en antolog i (2. utgave, s. 497–525). Fagbokforlaget. | «the engagement problem», marginalisering, de syv psykiske helserettighetene, anerkjennelse, selvrealisering, salutogenese, patogenese, kjærlighet i privat sfære, rettigheter i offentlige sfære og sosial verdsetting i sosial sfære, patologi, krenkelser, kvalifisering, sosialisering, subjektivering, tilpasning, danning | Uhensiktsmessige praksiser er en del av skolens «habitus» – kulturelt gitte praksiser som er så selvsagte for oss at de er blitt kroppsliggjort, og som få derfor stiller spørsmålstegn ved. Her kan Bourdieu kobles inn. |
