Refleksjonslogg – arbeidsplassen som læringsarena

Hvilke faktorer må du ta hensyn til hvis du skal utvikle og tilrettelegge et kurs i grunnleggende digitale ferdigheter i tilknytning til deltakernes arbeidsplass? Tenk begrensninger og muligheter.

Jeg underviser ofte på deltakernes arbeidsplass, noe som er både spennende og utfordrende. Det dreier seg om kurs i både digitale ferdigheter, kommunikasjon og norsk Det er en del erfaringer jeg har gjort meg når det gjelder det å undervise i digitale ferdigheter. Viktige faktorer her er:

Det å være i lokaliteter som er deltakernes arbeidsplass

Det å være i lokaliteter på deltakernes arbeidsplass gir for mange en trygghet, de føler seg hjemme og føler en tilhørighet til stedet, og er sammen med sine kollegaer. Ofte er lokaliteter knyttet til normal jobbaktivitet, det kan derfor være lett for å forstyrre deltakerne for de kan hentes til jobboppdrag dersom kurset foregår innenfor normal arbeidstid. Dette gjør at undervisningen kan bli oppstykket, det betyr at jeg må være forberedt på dette og gjentar ofte, og at jeg må legge merke til hva jeg snakker om hvis noen forlater lokalet, slik at jeg alltid gjentar det jeg gjennomgår når de eventuelt kommer tilbake.

Ulikt utgangspunkt med hensyn til kunnskap om og kjennskap til IKT generelt

Jeg legger alltid opp til noe teori først for å snakke om begreper som er IKT (informasjons og kommunikasjonsteknologi) relaterte. Dette gjør at de lærer viktige begrep som lagring, minne, arbeidsbord, hjernen i maskinen som styrer alle prosesser. Jeg passer på å bruke mange metaforer slik at de får en forståelse for hvilke funksjoner i en datamaskin, pad, mobil som er viktig å forstå for å danne seg et helhetsbilde. Dette synes jeg også er viktig dersom de skal i en butikk senere for å handle digitale varer som en PC, mobil etc. Da vet de hva som er viktig å se etter deres behov. Ved å bruke metaforer kan de kjenne seg igjen uten å bare få servert mange forkortelser og ofte vanskelige engelske uttrykk. Utfordringene kan være at jeg ubevisst bruker ord og uttrykk de ikke forstår, mulighetene er at jeg kan gi dem en forståelse for hvordan ting henger sammen uten å kun forstå tekniske uttrykk. Ofte er det ulikt kunnskapsnivå blant deltagerne, noen liker å lære og kan mye om dette temaet fra før, mens andre er vant til at familiemedlemmer hjemme, eller kollegaer hjelper dem på arbeidsplassen og dermed distanserer seg fra alt som har med digitale plattformer å gjøre.

Motivasjon for å gå på kurs

Dette kan være en stor utfordring da voksne ofte er svært selektive i motivasjonen for å lære, dersom de ikke ser at det som undervises er relevant i forhold til arbeidssituasjonen kan dette føre til at de melder seg ut, og de mister fokus og interesse. Dersom ikke alle på en arbeidsplass deltar på kurs, men de er sendt av arbeidsgiver kan de også føle at de er dummere en kollegaer som ikke går på kurs. Følelse av ikke å mestre, og mindreverdighet kan være tilstede. Det er derfor en god mulighet for meg når jeg legger opp undervisningen at jeg viser muligheter de har dersom de er aktive i læringssituasjonen. Jeg pleier ofte å bruke eksempler fra dagliglivet for å vise nytteverdien av det de skal lære.

Språkbarrierer

På mange arbeidsplasser er det i dag mange med minoritetsbakgrunn, språket kan derfor være en hindring for kommunikasjonen, og er de i tillegg dårlig i engelsk kan dette gjøre det ekstra utfordrende fordi mye av terminologien innenfor digitale medier er på engelsk. Jeg prøver derfor muligheten med at de hjelper hverandre fordi de kan oppfatte forskjellige sider ved det jeg gjennomgår og kan hjelpe hverandre ved å utfylle hverandre.

Versjon av programvare

Ikke alle er like interessert i digitale plattformer og bruker det kanskje i ulik grad. Det kan derfor ligge oppdateringer i plattformene vi bruker, og noen vet ikke hvordan de skal foreta nødvendige oppdateringer, og det jeg viser på tavla ikke nødvendigvis matcher med skjermbildet den enkelte deltaker sitter med. Jeg bruker derfor tid først å sjekke at de har gjort nødvendige oppdateringer, dessuten gir jeg beskjed i forkant at de må ta med nødvendige brukernavn og passord, slik at de i det hele tatt får logget seg på systemene. Dersom det går på generell opplæring på applikasjoner som office pakken prøver jeg å ta med meg klassesett av PCer fordi da er alle på lik versjon og jeg vet alle får logget seg på.

Mulighet til å prøve selv i praksis

I forhold til størst mulig læringseffekt er min erfaring at de må ha tilgang til å få prøve selv på eget utstyr det jeg gjennomgår, fordi egenaktivitet øker læringsutbyttet. Å bare sitte passivt å se på det jeg gjør er etter min mening bortkastet undervisning. Skal de ha mulighet til å bruke programmer og utstyr senere må de ha praktisk øving, og da løfter jeg undervisningen til et høyere læringsnivå, kontra passiv læring ved kun å være tilhørere på en forelesning av meg.

Behovet for repetisjon

Skal deltakerne huske det som undervises må de repetere. Repetisjon må til for å overføre stoffet fra kortidsminnet til langtidshukommelsen i hjernen. Dette gjør jeg ved å gi mange praktiske oppgaver og repetere stoffet ved å vinkle det på forskjellige måter, fordi deltakerne lærer og forstår på ulike måter. Dessuten begynner jeg alltid neste undervisningstime med å repetere ved å løse oppgaver selv, gjerne ved at de går sammen to og to, og at jeg går igjennom stoffet. Jeg bruker også IGP metoden som jeg finner er nyttig for å øke læringsutbyttet.

Forholdet mellom hva som læres på kurs og muligheten til å praktisere det

Det må være nyttig og gjerne praksisnært er min erfaring som nevnt tidligere. I tillegg må de ha mulighet til å bruke kunnskapen senere i jobbsituasjonen for at de skal huske det de lærer i undervisningen. Det betyr at jeg kartlegger hva og hvordan de bruker digitale plattformer i arbeidssituasjonen på forhånd.

Læringsstiler

Mennesker lærer forskjellig, jeg prøver derfor å kombinere undervisningen med at jeg snakker og forklarer, deltakerne får prøve seg med egenaktivitet, de som lærer mer enn bare det auditive ved at jeg snakker og forklarer, kan for eksempel fysisk få skrive på en PC eller tegne, lage tegninger osv. dersom en taktil læringsstil passer bedre for dem.

Avslutning

Jeg har her i denne refleksjonen pekt på noen faktorer jeg mener både kan hemme og fremme læring av digitale ferdiheter hos deltakerne basert på mine egne erfaringer. Mine påstander og erfaringer er derfor kun basert på dette.