Oppgave 3 – ”Ny vri”

Innledning

Jeg skrev min forrige oppgave med utgangspunkt i undervisning av et kompetansepluss kurs. Da var tema for undervisningen IKT. Denne gangen har jeg gjennomført en undervisningsdag med undervisning i språk og norsk opplæring hvor deltagerne har fillipinsk, vietnamesisk og thai som morsmål.

Læringsmålene er definert av Kompetanse Norge, og for disse undervisningsøktene er målene (Læringsmål i grunnleggende ferdigheter, Kompetanse Norge 2018):

• Kan bruke enkle, stort sett isolerte, fraser og setningsfragmenter for å presentere seg og fortelle om hvor en bor og hvor en kommer fra
• Kan fortelle om personer en kjenner ved hjelp av ord og enkle uttrykk
• Kan bruke svært korte, enkeltstående formuleringer for å fortelle om det man ser og opplever

Deltagerne er renholdere i en større offentlig virksomhet. Utfordringen deres er at selv om noen av dem har bodd i Norge i over 10 år praktiserer de svært ilte norsk. På jobb snakker de morsmålet med likesinnede kolleger, hjemme snakker de morsmål eller engelsk med ektemann og barn, de ser TV på morsmål kanaler, se har sosiale treff med venner fra hjemlandet. På denne måten får de liten trening i å bruke norsk utover kursmiljøet.

Dette betyr at de kan føle svært liten mestring, og preges av stor usikkerhet for å gjøre feil. Ofte er det også vanskelig å få til balanserte grupper, med det så mener jeg grupper hvor deltagere er på samme nivå når det gjelder språkferdigheter. Dette er ofte vanskelig for en arbeidsgiver fordi de mangler nødvendig kompetanse i å kartlegge deltagerne. Det at deltagerne i gruppen kjenner hverandre, og føler selv at de er på forskjellig mestringsnivå gjør at mange også blir enda mer tilbakeholdne.

Jeg synes ny vri oppgaven er spennende fordi det utfordrer meg til å gå ut av det rutinemessige og vante og til å gi meg ny læring, det vil si at jeg også endrer min adferd (Andersen, Lis Karin 2015).

 

Metode

Jeg har i min tidligere økter i denne gruppen benyttet meg av en behavioristisk undervisningsmetode (Saljø, Roger 2001). Det betyr at jeg vet hva som er svaret og løsningen deltagerne skal frem til, og nå var tema å kjenne igjen hva som er adjektiv og adverb i en setning og deltagerne skal enten ved diktat eller presenterte setninger på en tavle fortelle meg hva som er korrekt, først finne ordet og ut av sammenhengen fortelle meg om det er et adjektiv eller et adverb. De kan senere også lære seg gradbøying men allikevel er det et korrekt svar som jeg sitter med.

Jeg har kjent på at dette fort kan bli kjedelig og lite motiverende for deltagerne, dels ved de kognitive prosesser hvor blant annet Piaget bruker begrepene assimilasjon fordi de kjenner igjen allerede etablerte mønstre de kan putte dette inn i og dels ved det han kaller akkomodasjon (https://omhelse.no/psykologi-i-sykepleien/piaget/) , det å videreutvikle å tilegne seg ny kunnskap basert på det allerede kjente som kan oppleves styrt av meg og presentasjonen min, og oppgavene de får blir for repeterende.

 

Ny metode basert på en ”Ny vri”

Denne tradisjonelle undervisningsmetoden min har også ofte basert seg på individuelle prestasjoner og lite på den synergien som kan oppstå mellom mennesker når de bygger relasjoner i gruppen ved å gjøre ting sammen. Jan Spurkeland skriver i sin bok om ”Relasjonskompetanse” om synergien som oppstår når mennesker sammen bygger relasjonelle bånd (Spurkeland 2005). Det lærer deltagerne at det å jobbe sammen og løse oppgaver sammen utvikler relasjoner og ved å utvikle relasjonsnivået fra en grunnleggende respektrelasjon med ingen synergi til en vennskapsrelasjon med stor synergi (Spurkeland 2005) kan utvikle det sosiale læringsmiljøet i gruppa, fordi det kan bli mer motiverende og spennende å delta fordi de blir kjent med hverandre, og læringen kan skje basert på samspill, og ikke kun som en individuell prestasjon. Denne læringsmetoden vil da bety en dreining fra den behavioristisk læringsmetode som preges av at kunnskapen er objektiv (Saljø, Roger 2001). til det Wygotski til sosiokulturell læringsteori hvor det handler om å skape gode sosiale stimulerende læringsmiljø (Dysthe 2001). Dette kan være med på å skape gode og utviklende læringsmiljø hvor deltagerne isteden kan utvikle seg positivt i samspill med andre, dette kan øke mestringsfølelsen og troen på seg selv og kan gjøre at deltagerne tør og våger mer i et trygt miljø hvor oppgaveløsningen skjer i samarbeid med andre. Det utvikler også tillit som er en forutsetning for at læring skal finne sted, er du i et læringsmiljø som ikke er godt og trygt, fungerer ikke læring heller ( Andersen, Lis Karin 2015)

 

Beskrivelse av undervisningen

Måten jeg la opp oppgaven med ny vri var at jeg istedenfor å følge min tradisjonelle undervisningsform heller lot deltagerne ta en mer aktiv deltagende rolle med egeninnsats. I stedet for at jeg presenterte adjektiv og adverb for dem, lot jeg de selv i grupper på to og to beskrive bilder og gjenstander vi hadde i rommet. På den måten kunne de bruke ord de allerede kunne eller lærte av hverandre, og det kom frem ord jeg ikke hadde tenkt på, jeg lot de også bruke mobil og Ipad de bruker i jobben sin til og aktivt bruke internet og Google Translate til å lete opp ord fra eget morsmål og hva disse betydde på norsk. På den måten følte jeg de uttrykte en større nysgjerrighet og var en ”Detektiv” i arbeidet med å lære nye ord for å utvide ordforrådet og forstå hva adjektiv og adverb betyr. Jeg følte en større læringsrikdom, og et større perspektiv for å forstå læringsmålene hos deltagerne.

 

Avslutning

Jeg følte at min rolle i dette ble mer som en fasilitator, noe som for meg var spennende og nytt, og jeg måtte slippe litt av det ”Kontrollbehovet” jeg tidligere har hatt ved å styre innholdet i undervisningen fra A til Å. Jeg vil i ettertid legge opp undervisningen med fokus på større egenaktivitet og større krav til internkommunikasjon i gruppa, det betyr også at de selv i større grad setter målet med økta og ansvar for å nå det.

Dette var en interessant oppgaver og en stor tankevekker for meg.

 

Kilder

Spurkeland, Jan (2005),:Relasjonskompetanse. Oslo: Universitetsforlaget

 

Andersen, Lis Karin (2015) ”Voksen pedagogisk praksis – tilrettelegging for læring hos studenter” i kompendium 1: Voksen pedagogikk og grunnleggende digitale ferdigheter 2018-2019

 

https://omhelse.no/psykologi-i-sykepleien/piaget/, 17/11, kl 20:22

 

Saljø, Roger, ”Teoretiske perspektiver på menneskelig læring og utvikling” i kompendium 1: Voksen pedagogikk og grunnleggende digitale ferdigheter 2018-2019

 

Dysthe, Olga (2001), ”Dialog, samspel og læring” i kompendium 1: Voksen pedagogikk og grunnleggende digitale ferdigheter 2018-2019