Oppgave 1 – Voksnes læring

Refleksjonsnotat – voksnes læring

Morten Andresen

Dette er mine refleksjoner rundt problemstillingen, basert på mine erfaringer med å undervise både barn og voksne gjennom idrett, og arbeid som veileder og lærer i ulike sammenhenger.

Læring kan defineres som relativt varige endringer i handlingsmønstre basert på erfaring, undervisning og øvelse (Wahlgren 2015:44), og spørsmålet er da hvorvidt det er forskjell på måten barn og voksne lærer på, og denne endringen inntreffer..

Mine tanker er basert på min undervisningserfaring gjennom mange år som har gitt meg en oppfatning av at det er forskjell på barn og voksnes læring Jeg tror de grunnleggende læringsstrukturene og prosessene er ulike, det er selvfølgelig også individuelle forskjeller innenfor de to gruppene sett i forhold til den enkeltes forutsetninger, og i hvilken sammenheng læringen foregår, men generelt er dette min erfaring.                      Jeg mener derfor de lærer på ulik måte.                                                                                                      Konklusjonen min og det som er viktig for meg da blir at det forskjellig måten de to gruppene undervises på.

Min erfaring er at voksne er mye mer selektive i sin læring, de må se nytteverdien når de skal lære. Det betyr for meg at det må være relevant i jobbsammenheng eller livet ellers. Dersom de ikke ser denne verdien er det vanskelig å holde på oppmerksomheten og konsentrasjonen til elevene. Voksne tenker mer rasjonelt og baserer læringen på erfaring (det vil si den informasjonen de har ervervet seg gjennom sansing og handling i løpet av et lengre liv enn barn). Jeg har erfart at spesielt når jeg underviser teoretiske fag passer jeg alltid på eksemplifisere teorien med ”Bilder”, dvs. historier, metaforer, til ting de kan kjenne seg igjen i slik at det føles relevant og at teori kan overføres til nyttig praksis. Det som gjør undervisningen mest mulig ”Sømløs” i forhold til hverdagen øker etter min erfaring læringsutbyttet hos voksne for de kan kjenne seg igjen i virkelige situasjoner og kan selv reflektere rundt hensikten og hvorfor det er viktig å kunne det de har lært. Voksne har etter min erfaring en større utålmodighet i forhold til hvorfor de skal bruke tid på lære og tilegne seg ny kompetanse.

Hos barn opplever jeg det annerledes. Barn har ikke en ferdigutviklet hjerne eller det samme erfaringsgrunnlaget som voksne til å basere læringen på. Jeg opplever ikke den kritiske tilnærmingen til nytteverdi, men i større grad nysgjerrighet og åpenhet, gleden ved å utforske alt som er nytt og ukjent. I praktiske øvelser for å lære seg motoriske ferdigheter må jeg også vise det jeg sier og gjør, fordi barn hermer og aper. Der jeg for voksne kan forklare med ord og teori må jeg vise bevegelser og aktiviteter, da nytter det ikke å bruke mye ord muntlige forklaringer alene, de må forsterkes av kroppsspråk , slik at det jeg kommuniserer virker ekte og troverdig. Jeg er også mer bevisst på å bruke imperative undervisningsprinsipper for å fange oppmerksomhet og konsentrasjon, for barns nysgjerrighet til å lære er etter min erfaring større og ikke i så stor grad basert på erfaring hva som er viktig og mindre viktig og de er dermed mindre selektive.

Dette var noen refleksjoner rundt forskjell på barn og voknes læring, jeg har fokusert på egne erfaringer generelt denne gangen og ikke i teorier.