Mandag: Psykisk helse i skolen

Jeg venter fremdeles på pensumboken «Psykisk helse i skolen» og fikk ikke deltatt i undervisning på mandagen, så jeg kommer til å skrive et eget innlegg angående dette når jeg får boka i posten i løpet av uke 5.

–

Tirsdag: Tverrprofesjonelt samarbeid om elever i skolen

Tverrprofesjonelt samarbeid om elever er ekstremt viktig for alle instanser, nettopp fordi de ulike instansene ser ulike sider av elevene. Ofte ser man ikke hele eleven før man setter sammen opplevelsen av hele eleven i ulike settinger. I undervisning hadde vi en oppgave hvor klassen ble delt i tre, og man møtte der den samme eleven ved 3 ulike steder. 1) skolen, 2) helsestasjonen, 3) legevakta, på skolen opplevde man at eleven, Stine på 6 år, var veldig stille, ofte glemte matpakke og opplevdes som skitten (lukt, klær, osv). På helsestasjonen ønsket mor å teste Stine for ADHD, men Stine ville ikke samarbeide med mor – når hun kom til videre sjekk ved et senere tidspunkt var Stine trist, stille og samarbeidsvillig. På legevakta derimot kom Stine for fjerde gang på kort tid, med store skader. Her fulgte far Stine og hun var veldig stille, åpenbart trist, og når sykepleier spurte Stine om spørsmål var det far som starte – samtidig satt hun aktivt med ryggen mot far og svarte han ikke.

Dette er et veldig illustrerende eksempel på hva som faktisk kan komme frem av sider ved samme barn i ulike instanser. Dersom man kun kjenner Stine på skolen ville kanskje det første grepet man ville tatt være å ringe hjem til foreldrene og kalle inn til et møte for å se hvor problemet ligger og hva man sammen kan gjøre for å bedre situasjonen til Stine. På helsestasjonen ville man kanskje ha stusset litt over morens spørsmål om å teste for ADHD fordi Stine ikke oppfører seg som om dette er noe man burde engste seg for, samtidig ser man en stor forskjell i hvordan hun forholder seg til foreldrene – så her ville man kanskje heller oppfordret familien til å dra i familieterapi eller noe slikt, eller så ville man kanskje i noen tilfeller kontaktet barnevernet. På sykehuset derimot er det flere ting man som sykepleier reagerer på, og man opplever at Stine kanskje er i fare hjemme – her ville det vært naturlig å kontakte barnevernet, og til og med kanskje politiet.

Med andre ord, jo mer du ser av eleven og hvordan eleven har det, altså hvorvidt du ser hele eleven er viktig for å kunne kontakte de riktige instansene for å hjelpe eleven (uansett hvor du er, men spesielt som lærer), derfor er det viktig at man snakker med eleven og prøver å finne litt ut av hvordan ting henger sammen før man gjør noen tiltak – slik at tiltakene ikke går mer utover eleven, men heller hjelper til.

–

Torsdag: Voksne for barn

Vi hadde besøk av Elisabeth og Patrick fra Voksne for barn, som er en organisasjon som hovedsaklig jobber for god psykisk helse og trygge oppvekstvilkår for alle barn. Her ble det spesielt lagt mye vekt på erfaringer fra Patricks skolehverdag fra tidligere, men også andre unge voksne som er en del av organisasjonen og deres perspektiver på hva som er viktig for barn og unge at det voksne i systemet gjør. Patrick la vekt på at det for han var og hadde vært veldig viktig å føle seg sett av læreren, og at hovedfokuset til læreren var å bli kjent med elevene sine – spesielt med de elevene det er vanskeligst å bli kjent med, nettopp fordi det gjerne er de som trenger det mest. Med andre ord forsto jeg Patricks budskap til læreren som at man for å kunne skape et godt læringsmiljø, må man først skape et godt og trygt psykososialt læringsmiljø i klassen.

Det jeg ønsker å ta med meg videre fra dette er nettopp det å være voksen for barn, det å sette barnas/ungdommens behov først – ikke det faglige. Dette er både for å høre Patrick sine opplevelser, men det finnes også en hel del forskning som stiller seg bak det han sier, det er umulig for barn og unge å ta til seg faglig kunnskap dersom de har mange andre bekymringer, vondter og dilemmaer de bruker all sin mentale kapasitet til å jobbe med, og som lærer er det viktig å se disse elevene på både et medmenneskelig og profesjonelt plan. Dette kan ofte bety at man selv blir kjent med eleven, byr på seg selv og gjør seg selv til en trygg person, dette burde man også forsterke ved å være ærlig med eleven på at dette ikke er din kompetanse og i samråd med eleven få dem i dialog med noen som har bedre kompetanse.

–