Tenk på en utdanningsinstitusjon som du er kjent med – din gamle skole eller Universitet her du studerer nå – prøv og tenk på en episode eller undervisningssituasjon du har opplevd. Drøft episoden/undervisningssituasjon i lys av Antonovsky`s begrep «salutogenese».

Før jeg begynner min drøfting ønsker jeg å definere hvordan jeg har tolket Antonovsky`s begrep «salutogenese». I dette begrepet legger jeg aktiviteter som styrker eller fremmer elevenes helse.

Tredjeåret på lærerutdanningen var jeg i praksis på en ungdomsskole, praksislæreren min der hadde klassenssirkel fast en gang i uka. Dette innebar at praksislærere stilte et spørsmål inn i sirkelen og alle elevene skulle svare – samtidig var det ikke lov å svare det samme som var blitt svart før, man måtte vente på sin egen tur. På mange måter fungerte dette som en sokratisk sirkel, og elevene lærte seg til å både lytte til hverandre og bygge på hverandre under en diskusjon/samtale.

Grunnen til at jeg tenker på denne casen når jeg tenker på Antonovsky`s begrep «salutogenese» er at praksislærer var veldig bevisst på spørsmålene som ble stilt inn i sirkelen. Det ble tatt utgangspunkt i klassen som gruppe, elevene som individer og ikke minst miljø i klassen, det var åpne spørsmål som gjorde det mulig for elevene å reflektere, utforske, lytte og bygge på hverandre. Praksislærer hadde tatt over denne klassen i august, mens vi kom i oktober og kun på de få månedene var klassemiljøet et helt annet enn tidligere.

Jeg legger til grunn at et godt psykososialt læringsmiljø er nødvendig for et læringsmiljø som fremmer elevenes helse, trivsel og læring. Med andre ord var det helt essensielt for denne klassen at praksislærer fra start arbeidet med klassemiljøet/ det psykososiale læringsmiljøet. Dette semesteret forsket også jeg selv på «klasseledelse for et godt klassemiljø», dette innebærer at jeg både intervjuet enkelte elver og kjørte anonym spørreundersøkelse på hele trinnet. Her kom det klart frem at klassen til min praksislærer trivdes aller best på skolen, sammenliknet med resten av trinnet.

Tankekart

Lag et utkast til en plan for hvordan man som lærer ville jobbet med klassemiljøet fremover. Laget i henhold til denne punktlisten: 

1. Beskrivelse av situasjonen/forhold – Hva og hvilke personer saken gjelder (hendelsesforløp) 

Chloe: har ikke smykkene så hun vil ikke bli tatt bilde av

Ina & kine: Chloe ville sende til Vilde for å være kul 

Anna: spør ut forholdet til Vilde fordi Anna selv er forelsket i Peter

Vilde: Får video av Ina, Kine og Chloe om at Petter flørter med Annika

Peter: Vilde sender melding til Peter om det er noe mellom han og Annika på skolen. Så går han bort til Annika og spiller basket med hun foran Vilde

Annika: spilte med Peter 

Refleksjon: Peter og Annika har kjent hverandre lenge. Annika er flink på skolen. Blir brukt fordi hun er flink. Annika syk en dag, men moren spør om å få opplegg sendt og at Annika kan sende spørsmål på Teams om hun lurer på noe. Skolevegrer? 

Skjedd noe mellom Vilde og Chloe – lar det går utover Vilde – sender videoen.

2. Hva slags kartlegging, samtaler eller annen kunnskapsinnhenting er nødvendig

• Vaskelapp som elevene fyller ut om sine følelsene, hva man liker, hva som gjør en trygg, hva man liker å gjøre, mine viktigste klassekamerater

• Lage et nytt sosiogram på bakgrunn av dette
• Samtale i klassen; Normer og holdninger, digitale medier og nettvett, mobbing
• Kartlegging: Alle elever svarer på 4 spørsmål individuelt til lærer som videre kartlegger (klassemiljø, friminutt, relasjoner). For noen elever vil dette fungere bedre på papir. 
  • “Har du noen å være med i friminuttene?”
  • “Har du noen å være med på fritiden?”
  • “Gleder du deg til friminuttene?”
  • “Gruer du deg til å gå på skolen?”
  • “Føler du deg trygg på skolen?”
    
    3. Tiltak

• Bli kjent gjennom klassemiljø 
• Invitere barna med på foreldremøter
• Sosiale kvelder som blir satt av 1 kveld i uka som er obligatorisk hvor man lager noe mat og har spill osv.  
• Foreldremøter mer jevnlig (hver 3 mnd) hvor man tar opp eksempelvis mobbing- sende et referat til de som ikke har vært der. Bruke tolker for alt det er vært ift. flerkulturelle elever/foreldre. Foreldrenes rettigheter. 
  
  4. Ansvarlig

• Kontaktlærer
• Ledelse 
  
  5. Dato for evaluering

• Eksempelvis uke 4 – 8 : så snakker lærere sammen om hvordan det har fungert. 
• Har det fungert bra bør men fortsette
• Undersøkelse før starten så etter
• Få med elevene – hvordan har det fungert for dem

Mandag: Psykisk helse i skolen

Jeg venter fremdeles på pensumboken «Psykisk helse i skolen» og fikk ikke deltatt i undervisning på mandagen, så jeg kommer til å skrive et eget innlegg angående dette når jeg får boka i posten i løpet av uke 5.

–

Tirsdag: Tverrprofesjonelt samarbeid om elever i skolen

Tverrprofesjonelt samarbeid om elever er ekstremt viktig for alle instanser, nettopp fordi de ulike instansene ser ulike sider av elevene. Ofte ser man ikke hele eleven før man setter sammen opplevelsen av hele eleven i ulike settinger. I undervisning hadde vi en oppgave hvor klassen ble delt i tre, og man møtte der den samme eleven ved 3 ulike steder. 1) skolen, 2) helsestasjonen, 3) legevakta, på skolen opplevde man at eleven, Stine på 6 år, var veldig stille, ofte glemte matpakke og opplevdes som skitten (lukt, klær, osv). På helsestasjonen ønsket mor å teste Stine for ADHD, men Stine ville ikke samarbeide med mor – når hun kom til videre sjekk ved et senere tidspunkt var Stine trist, stille og samarbeidsvillig. På legevakta derimot kom Stine for fjerde gang på kort tid, med store skader. Her fulgte far Stine og hun var veldig stille, åpenbart trist, og når sykepleier spurte Stine om spørsmål var det far som starte – samtidig satt hun aktivt med ryggen mot far og svarte han ikke.

Dette er et veldig illustrerende eksempel på hva som faktisk kan komme frem av sider ved samme barn i ulike instanser. Dersom man kun kjenner Stine på skolen ville kanskje det første grepet man ville tatt være å ringe hjem til foreldrene og kalle inn til et møte for å se hvor problemet ligger og hva man sammen kan gjøre for å bedre situasjonen til Stine. På helsestasjonen ville man kanskje ha stusset litt over morens spørsmål om å teste for ADHD fordi Stine ikke oppfører seg som om dette er noe man burde engste seg for, samtidig ser man en stor forskjell i hvordan hun forholder seg til foreldrene – så her ville man kanskje heller oppfordret familien til å dra i familieterapi eller noe slikt, eller så ville man kanskje i noen tilfeller kontaktet barnevernet. På sykehuset derimot er det flere ting man som sykepleier reagerer på, og man opplever at Stine kanskje er i fare hjemme – her ville det vært naturlig å kontakte barnevernet, og til og med kanskje politiet.

Med andre ord, jo mer du ser av eleven og hvordan eleven har det, altså hvorvidt du ser hele eleven er viktig for å kunne kontakte de riktige instansene for å hjelpe eleven (uansett hvor du er, men spesielt som lærer), derfor er det viktig at man snakker med eleven og prøver å finne litt ut av hvordan ting henger sammen før man gjør noen tiltak – slik at tiltakene ikke går mer utover eleven, men heller hjelper til.

–

Torsdag: Voksne for barn

Vi hadde besøk av Elisabeth og Patrick fra Voksne for barn, som er en organisasjon som hovedsaklig jobber for god psykisk helse og trygge oppvekstvilkår for alle barn. Her ble det spesielt lagt mye vekt på erfaringer fra Patricks skolehverdag fra tidligere, men også andre unge voksne som er en del av organisasjonen og deres perspektiver på hva som er viktig for barn og unge at det voksne i systemet gjør. Patrick la vekt på at det for han var og hadde vært veldig viktig å føle seg sett av læreren, og at hovedfokuset til læreren var å bli kjent med elevene sine – spesielt med de elevene det er vanskeligst å bli kjent med, nettopp fordi det gjerne er de som trenger det mest. Med andre ord forsto jeg Patricks budskap til læreren som at man for å kunne skape et godt læringsmiljø, må man først skape et godt og trygt psykososialt læringsmiljø i klassen.

Det jeg ønsker å ta med meg videre fra dette er nettopp det å være voksen for barn, det å sette barnas/ungdommens behov først – ikke det faglige. Dette er både for å høre Patrick sine opplevelser, men det finnes også en hel del forskning som stiller seg bak det han sier, det er umulig for barn og unge å ta til seg faglig kunnskap dersom de har mange andre bekymringer, vondter og dilemmaer de bruker all sin mentale kapasitet til å jobbe med, og som lærer er det viktig å se disse elevene på både et medmenneskelig og profesjonelt plan. Dette kan ofte bety at man selv blir kjent med eleven, byr på seg selv og gjør seg selv til en trygg person, dette burde man også forsterke ved å være ærlig med eleven på at dette ikke er din kompetanse og i samråd med eleven få dem i dialog med noen som har bedre kompetanse.

–

Mandag – Medier, spill og identitet

Medier er blitt en stor del av hverdagen til dagens ungdom, og det er vanskelig å forholde seg til disse mediene som lærer, fordi hvor er skillet mellom privat og skolehverdag? Det er vanskelig å skille mellom krangling som skjer fysisk på skolen og digitalt etter skoletid, nettopp fordi det som skjer privat også påvirker skolehverdagen, men hvor mye mer er det egentlig læreren kan få gjort? Her er det etter min mening en smart løsning å snakke åpent med foreldregruppen, og styrke skole-hjem samarbeidet på den måten, noe som selvfølgelig også kan være lettere på barneskolen enn ungdomsskolen. Det at elever hele tiden kommuniserer med hverandre og får mange inntrykk fra sosiale medier er vanskelig, både for elevene og de voksne. Dette er fordi man ikke kan kontrollere hva elevene og/eller barna ser på, da alt er tilgjengelig for alle hele tiden. Som lærer er det ekstra vanskelig å følge med på hva elevene gjør hjemme, og derfor er dette er foreldrenes ansvar (?) – vel, så enkelt er det nok ikke. Som lærer kan det være lurt å snakke om medier, spill og identitet med foreldrene, og ikke minst forsøke å sette noen grenser på hva det er greit å snakke om på skolen og hvordan man skal forholde seg til de ulike mediene. Som voksen er det ekstra viktig i dag å sette seg inn i barnas verden, bli kjent med mediene de bruker og hva de brukes til. Dette er noe som høres lettere ut enn hva det er, fordi man har mest sannsynlig ikke mulighet til å overvåke hva barna gjør mens de sitter på en digital enhet, når dette veldig ofte skjer i sammenheng med at de voksne har andre ting de må få gjort.

Onsdag – Livsmestring og mangfold

Det å kunne åpne klasserommet for vanskelige og tabubelagte temaer er ekstremt viktig, og man har mange pedagogiske og didaktiske muligheter for å få dette gjort. Uavhengig av ressursene, erfaringen og verktøyene man har tilgjengelig er det aller første som må være på plass et godt, trygt og samlende klassemiljø, med dette mener jeg gode relasjoner elevene mellom og ikke minst mellom læreren og elevene. Det å bruke samtaleverktøy som den sokratiske metoden, den didaktiske samtalen eller den gymnatiske samtalen funger mest sannsynlig ikke i en klasse hvor elevmassen som helhet føler seg trygge både sosialt og faglig. I dette legger jeg selvfølgelig et godt og trygt klassemiljø i det sosiale, mens i det faglige mener jeg den konkrete arbeidsmetoden. Elevene må ha øvd seg på disse metodene før man bruker de til å snakke om vanskelige ting som blant annet identitet inneholder. Det å snakke om kjønnsidentitet, verdier, holdninger og liknende temaer er vanskelig for elever, nettopp fordi dette er noe de selv er i ferd med å finne ut om seg selv. Her er det viktig med gode, rigide og klare rammer, slik at man får snakket om ting uten at noen føler seg krenket eller utrygge slik at de lukker seg. Dette er altså ikke nødvendigvis måten å gå frem på i alle klasser, men da kan man bruke disse verktøyene til å bygge et godt og trygt klassemiljø for elevene.

Torsdag – Samtaler med utsatte barn

Det å møte utsatte barn som lærer er både vanskelig, trist og krevende, fordi hva er egentlig lærerens rolle når de skal ta imot et barn som forteller om vanskelige ting de har opplevd? Det Barnehuset fortalte oss på torsdag, og som jeg har hørt i andre foredrag med blant annet Stine Sofie Stiftelsen, er lærerens viktigste rolle å bekrefte ovenfor eleven at man har hørt det de har sagt, og at man veldig gjerne vil høre mer av det de har å fortelle på et litt senere tidspunkt. Dette er helt essensielt for at man som voksenfihgur skal kunne forberede seg litt til samtalen, slik at den kan foregå på en best mulig å trygg måte, samtidig som man ikke graver eller spør etter for mye informasjon som kan gjøre en eventuell etterforskning vanskeligere for politiet ved et senere tidspunkt. Gjennom denne samtalen er det aller viktigste at barnet selv får fortelle, og at man som voksen unngår å stille for mange spørsmål, samtidig som at de spørsmålene man må stille er åpne og ikke legger ord i munnen på barnet. Dette er samtaler som krever mye tillit til deg fra barnet, og det er også derfor viktig å vise at man er til å stole på. I noen tilfeller hvor det kanskje kommer små drypp av gangen er det derfor viktig å være ærlig med barnet om at man må ta saken videre til noen som kan hjelpe til hvis barnet forteller om truende forhold, dette er viktig for barn i alle aldre, men kanskje spesielt til ungdom som allerede er sårbare og ikke føler de kan stole på noen. Dette tenker jeg fordi det er ekstra viktig å holde deres tillit slik at de ikke skal lukke seg helt ovenfor deg ved et senere tidspunkt, man må alltid trygge barnet og ungdommen på at man gjør det man gjør for deres eget beste og informere om hva man har myndighet til å «holde hemmelig».

Konsolidering viser til metakognisjon, altså aktiviteter der elevene språkliggjør egen læring som igjen fører til en dyp læring hos elevene. Med andre ord, elevene lærer det de skal lære på et dypere nivå enn hva de ville gjort om de ikke måtte reflektert og tenkt seg om rundt læringen. Et eksempel på dette kan være at elevene skal samarbeide på skolen, ved å gjøre det utfører de en kognitiv handling hvor de må setter ord på hva de har tenkt om det du har lest. 

Alle mennesker er avhengig av ulike tanke brudd for å bearbeide inntrykk man har fått gjennom dagen. Dersom disse avbrekkene ikke blir ivaretatt, vil det for eksempel kunne føre til søvnproblemer. Grunnen til dette er at dersom hjernen ikke får bearbeidet inntrykk gjennom dagen er det mye som må bearbeides om kvelden. Mennesket vil da opparbeide seg stress, og dermed økt kortisolnivå i hjernen.

“Switching” altså behovet for impulser hele tiden, også mens vi driver andre ting er noe mennesket har blitt avhengig av og bygd seg opp en vane til å gjøre. I dag kjeder man seg selv når man ser på film, og må scrolle på TikTok samtidig. Dette gjør at hjernen ikke får avbrekk til å bearbeide inntrykk gjennom dagen, fordi man hele tiden fyller den med nye inntrykk. Man kan se både blant studenter og elever at det er en stigende statistikk for søvnproblemer, mens søvn er helt essensielt for læring. Mens vi sover bearbeider hjernen informasjon og synapser er aktive mens vi sover. 

Hva vet vi om læring? For at vi skal kunne lære finnes enkelte komponenter som må være på plass. Med disse kommer også motsetninger, som er med på å hindre læring;

Med andre ord, for elevene er det viktig å poengtere hvorfor det er man lærer både er relevant og interessant for å gi innholdet av undervisningen mening for elevene og dermed også styrke deres motivasjon i daget. Læring handler først og fremst om hva elevene gjør, ikke hvem de er som personer, noe som er ekstra viktig å poengtere også ovenfor elevene. Er man i fagsamtale med en elev, er det viktig å begrunne karakteren faglig, og poengtere ovenfor eleven hva som må gjøres annerledes i faget neste gang ovenfor at de fikk en dårligere karakter fordi de bråker i timene for eksempel. I en slik samtale er det også viktig at man som lærer gir tilbakemelding som baserer seg på hva elevene faktisk får til, og heller komme med en liten ting til hva de kunne gjort annerledes som både du og de selv vet at de kan få til.

Dette er min blogg i PEL