Mandag 30.01

Fra emneplan, Se punkter.

Null-toleranse mot mobbing. Skolen skal ha nulltoleranse mot krenkelser. Eks mobbing, vold, diskriminering,.. Mobbetallene for skolen øker på alle trinn, viser Elevundersøkelsen som pupliseres idag.

Mobbing har store konsekvenser, på kort sikt og på lang sikt.

Besøk fra Mobbeombudet i Vestfold og Telemark.

• Politisk mandat, faglig og administrativt uavhengig.
• Rådgivende og veiledende
• Støtte og hjelp til barn, elever og foresatte som opplever utfordringer i barnehage og skolemiljø
• Likeverdig drøftingspartner
• Nøytral tredjepart, men ikke helt
• Barnets rett til å bli hørt + Barnets beste
• Individ/system

Hva er egentlig mobbing?

• Sosial friksjon/konflikt – mobbing
• Negative handlinger, gjentagende over tid, utøvd i et ujevnt maktforhold.
• Mobbing er handlinger fra voksne og/ eller barn/ ungdom som hindrer opplevelsen av å høre til, å være en betydningsfull deltaker i felleskapet og ha muligheten til medvirkning.

Sosial persepsjon, hva er det?

Utvikling av sosiale normer (sosial eksklusjonsangst)

• Alle mennesker har en iboende angst for å avises fra felleskapet-vi vil høre til.
• Vi mennesker har et grunnleggende behov for å vite hvilke «regler» som gjelder i en gruppe. Hva aksepterer /inkluderes og hva avvises/ekskluderes.
• Vi fremforhandler normer for aksept og inkludering gjennom respons.
• Lav risiko – trygt og inkluderende miljø
• Når en gruppe har på sitt reportoar at noen kan avvises/plages/mobbes så øker engstelsen – Hva om den neste blir meg?
• Når engstelsen øker, øker den ekskluderende adferden hos alle.
• Når engstelsen er lav, minker den ekskluderende adferden hos alle.

Eksempler på destruktive normer:

• De som ikke har riktig stil, osv, får ikke være med
• Det å slenge dritt til7om er god humor
• Ingen liker Lise og Lises status er smittsom
• Lars er dust, alle slenger dritt til Lars
• Hore, homse, neger, pakkis – ikke alle skjellsord har den samme effekten

• Barn / ungdom og de voksne har parallelle forhandlinger om de samme normere ( Fravær gir rom for destruktive prosesser)
• Barn / ungdommers normer / sosiale kompass preges av det vi ser OG det vi gjør
• Dobbel negativ læring

De sosialt konstruerte historiene – Sannheten om…

• «Jammen hun er jo så.. klengette.. sur.. stille.. frekk..»
• «Jammen han er jo så.. voldsom.. uforutsigbar.. dominerende..»
• «Foreldrene er jo så.. vanskelig å samarbeide med… i forsvar.. blinde..»
• Kan ha rot i adferdstrekk, enkelthendelse ol
• Selv forsterkende
• Adopteres ofte av de voksne

Hvorfor er de voksnes rolle så viktig?

Mobbing

Redsel, utestenging, krenkende utsagn

Barnegruppe med svak Vi-følelse, mye erting, ufint språk

Sviktende arbeid med normer, verdier, holdninger og grunnleggende forhold i organisasjonen og læringsmiljøet.

Bakgrunn for lovverket og forutsetninger for å lykkes

• Subjektivitetsprinsippet
• Barnets rett til å bli hørt
• Barnets beste

Refleksjonsoppgave

Din rolle som lærer vil ha avgjørende betydning for klassemiljøet. Måten du utøver denne rollen på vil stor betydning for hver enkelt elev. Hvem vil du være? Hva vi være viktig for deg i møte med dine elever?

Subjektivitetsprinsippet

• Det er barnets subjektive opplevelse av eget skolemiljø som avgjør om det brytes mot barnets rett til trygt og godt læringsmiljø
• Barnehager og skoler som erkjenner dette, hvor dette gjennomsyrer tilnærming, holdninger og håndtering, lykkes i større grad i arbeidet.
• Barn som opplever seg krenket, skal ivaretas emosjonelt som at de var krenket. Det må skilles på omsorg og veiledning. (her er det ikke rom for vurdering)
• Barn som oppleves krenkende skal følges opp etter faglig vurdering av situasjonen.

Å høre et barn

• Barnet har rett til å bli hørt – ikke plikt til å uttale seg.
• «Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter…» Hvem, hva, hvor, hvordan, hvilke, når?
• Hvilken informasjon skal barnet ha når? Husk – innhenting av informasjon og bruken av informasjonen går hånd i hånd
• Hvilken vekt skal barnets mening ha?

Barnets beste

• De valgene vi tar nå – ivaretar de barnets rettigheter? Her og nå og i fremtiden?
• Rett til beskyttelse
• Rett til god helse
• Rett til utdanning
• Rett til optimal utvikling
• (det er ikke anledning til å gjøre valg basert på f.eks økonomi, det som er praktisk.. osv)

Opplæringsloven Kapittel 9a gir alle barn og unge retten til å ha det trygt og godt på skolen.

Aktivitetsplikten: 1 Følge med. 2 Gripe inn. 3 Varsle. 4 Undersøke. 5 Sette inn egnede tiltak.

Hvordan sikre effektfull aktivitetsplan, felles oppfattelse og positiv utvikling? Noen forutsetninger

• Foreldresamarbeid ( lytte, anerkjenne, verdsette ) NB! Den første samtalen..
• Ærlig, entydig og likegyldig informasjon til alle involverte foresatte
• God kvalitet i undersøkelsen
• En så presis problembeskrivelse som mulig – hvilken utfordringer skal tiltakene løse?
• Virkningsfulle tiltak utarbeides i fellesskap
• Tiltak som følges opp med avtalt intensitet gjennom hele perioden
• Kontinuerlig oversikt og innsikt i barnets opplevelse av situasjonen
• Jevnlig evaluering og justering der alle parter hører (også barnet)

Aktivitetsplanen skal:

• Beskytte mot nye krenkelser
• mmmm…(kommer)