Mandag:

• Semesterets første dag. Vi hadde en god oppstartsamtale, valg av tillitsvalgt og vi lagde oss digitale mapper i wordpress.
• Hva vet vi om læring?
• Oppmerksomhet-konsentrasjon / Distraksjon
• Aktivt engasjement, nysgjerrighet og mening / Passiv fraværende
• Lær av feil / Aldri tørre å lære av feil
• Konsolidering / Hyperoppmerksomhet
• Hukommelsens tenking kan skille på viktig og uviktig informasjon, og skille på viktighet og kvalitet.
• Vi så en figur/tabell over synapsers dannelse ved veldig ung alder, 6 års alder, og i tenårene. (hvordan hjernen endrer seg)
• Meta, og tenke/reflektere over egen tenking.
• Multitasking, distraksjon og switching.

Tirsdag

• Norm. Hvordan normer lager vil vi lage i klasserommet vårt? Både ute i skolen og her med medstudenter. Vi ble delt i grupper, og skulle finne tre kriterier på -Litt over, og -Over Norm. Felles klassediskusjon der vi lagde et Normkart.

Normkartet	Kriterier
Under Norm	Unngå skolearbeid Forstyrre og avbryte Ekskludere
Litt under norm	Passiv deltakelse Lite inkluderende Tenke negativt
Norm	Mentalt påkoblet Deltakelse Være klar til tiden/forberedt Inkludering. Se hverandre
Litt over norm	Ekstra påkoblet Ekstra forberedt Diversitet Engasjement Inkludere Bry seg
Over norm	Ekstra engasjerende Ekstra inkluderende Ekstra av alt 😉

Onsdag

• Anerkjennelse i skolen. Hva kan skolen gjøre? (Jordet, 2020) Alle har innebygd det som trengs for å vise/gi anerkjennelse. Skolen er et sted der disse prosessene kan bli brutt ned. Skolen har et samfunnsoppdrag de derfor ikke klarer å overholde, hvorfor?
• Forverret læringsmiljø og mindre motiverte elever kan forklare noe av nedgangen i matematikk-prestasjonene. Men hva skyldes det?
• Mange av de som strever faglig, strever også sosialt og utvikler i større grad negative relasjoner til lærere og medelever. Mange av disse elevene kommer ut av skolen med skadet selvverd og identitet, og med tilhørende svak tro på seg selv og egen fremtid. De har økt risiko for varig utenforskap og økt risiko for sosiale og helsemessige problemer senere i livet. Dette vil svekke muligheten for å bli deltakende i arbeid og felleskap i samfunnet.
• Marginalisert- føler ikke noe tilhørighet.
• Jordet(2020) påpeker at: Skolen kan være psykisk helsefremmende om den:
  • Styrker det enkelte barns identitet og selvrespekt
  • Oppleves meningsfull
  • Skaper tilhørighet
  • Gir trygghet
  • Legger til rette for deltakelse
  • Styrker felleskapet
• Skoler som ikke vil innfri på dette vil føre til Patologier-det vil si psykisk og fysisk uhelse for barn.
• Honneth (2008) knytter anerkjennelse til tre livsfaser:
  • kjærlighet i private sfærer
  • rettigheter i den offentlige sfære
  • sosial verdsetting i den sosiale sfære

Torsdag

Fredag