Logg

Logg uke 2

Læringsmiljø, fellesskap og inkludering har vært temaene for denne uka.

Jeg har ikke vært i forelesning mandag-torsdag, så det jeg har gjort er å lese pensum og sett på medstudenters forelesningsnotater.

Det faglige utbytte jeg sitter igjen med etter denne uken er det jeg har notert meg fra pensum. Det som var mest interessant fra artiklene jeg leste var:

Identitet av Øyvind Kvello
Kvello trekker frem at i noen spesielle livssituasjoner kan det være ekstra krevende å finne sin egen identitet, han belyser dette ved å undersøke identitetsutvikling hos adopterte, immigranter og de som tilhører seksuelle minoriteter. Dette er veldig relevant for oss lærere, for vi kommer garantert til å ha elever som sliter med å utvikle sin identitet, nettopp pga disse tingene. Kvello trekker frem noe Erikson sier om identitetsutvikling “God omsorg vil bidra til en god utvikling hos barn, og da vil de også kunne utvikle en tydelig identitet”, Derfor vil jeg si at det er ekstra viktig å gi masse omsorg, oppmerksomhet og bekreftelse til disse elevene.

Mestringsforventning, trivsel og frafall av Danielsen og Tjomsland
Jeg syns det var overraskende mange som faller fra skolen, og at det allerede starter på ungdomsskolen. De skriver “Svake karakterer på ungdomsskolen er en direkte årsak til skolefrafall”. Som lærer er man en nøkkelperson for elevene sine, hva man gjør og ikke gjør har stor betydning for livet dems. Noe av det viktigste en lærer kan gjøre for elevene sine er å få de gjennom skole, og sørge for at de får seg en utdanning. For å få til dette er det viktig at elevene trives på skolen, som lærer burde man jobbe for å få et mestringsorientert læringsmiljø. Det syurker elevens skolemotivasjon gjennom opplevelser av kompetanse, mestringsforventning, skoletrivsel og elevmedvirkning. Disse positive prosessene kan ses på som en beskyttelses faktor mot frafall.

Utvikling av psykososialt miljø i klassen- med et blikk på lærers rolle av Midthassel U.V

Man må forstå klassen som et sosialt system, man må være opptatt av relasjoner og hvordan de virker sammen. Alle elevene i en klasse har ulike forventinger og erfaringer. Noen har høye ambisjoner, noen har ingen ambisjoner. De reagerer ulikt på ting, noen er sårbare og har ulike drømmer. Det er viktig at læreren har god klasseledelse og er flink med relasjonsbygning. både lærer-elev relasjon, og legge til rett for elev-elev relasjon.

uke 3

Logg uke 3

Denne uken har temaene vært sosialisering og identitetsutvikling.

Medier spill og identitet 16.januar

Medier, spill og identitet er et veldig relevant tema nå til dags. De aller fleste barn, ungdommer og voksne er avhengig av det digitale sukkeret. Det som kom frem i undervisningen var fokuset på hvor mye elevene er på nett, men for lite fokus på hva de gjør på nettet. Vi må spørre oss selv hva elevene driver med, sånn egentlig.

Jeg syns poenget med «digital omsorg» i hjemme var veldig bra. Foreldre som viser engasjement for det digitale, har større muligheter for å kunne veilede barna. Forskere sier at foreldre burde gi bedre veiledning, ikke tidsbegrensning.

Jeg syns det var veldig interessant å høre om de mulige utfordringene med det digitale. Det fremmer et superhelt-ideal med en hypermaskulinitet, actionfigurer som avatarer med enorme muskler og uredde karakterer proppet med testosteron, pågangsmot og ingen gråt. Lara Croft- effekten (Janz & Martis, 2007) legger frem en meget urealistisk kvinnelig karakter. Kommersialisering går på kjøp i spill, dette kan bli utfordrende for barn som kommer fra familier som ikke har like mye økonomiske ressurser. Økt ensomhet i sammenheng med utviklingen av det digitale, farer og muligheter knyttet til psykisk helse går på advarsel på insta.

Livsmestring og mangfold 18.januar

Det faglige utbyttet jeg har hatt av dette temaet er at likeverd handler om å håndtere, tolerere og respektere ulikhet. Likestilling kom inn som kjønnslikestilling i læreplanen M74, og ordet ble endret fra likestilling til likeverd i læreplanen L97.

Overordnet del om identitet og kulturelt mangfold handler om at «skolen skal gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring, og bidra til at hver elev kan ivareta og utvikle sin identitet i et inkluderende og mangfoldig fellesskap.» (Kunnskapsdepartementet, 2020).

Læreren er ansvarlig for kommunikasjon, og det er viktig å ha god kommunikasjon med elevene for å bygge gode relasjoner. Noe som er viktig i dette temaet, da det er viktig for elevene å føle seg trygge på skolen.

Jeg syns det var interessant å lese det Bourdieu skriver om den økonomiske, sosiale og kulturelle kapitalen. At det kan brukes for å forstå hvorfor vi er forskjellige og hvorfor vi har ulike forventninger til fremtiden vår. Det er jo ikke sånn at alle elevene har samme ambisjoner og forventninger.

Å snakke med barn og unge 19.januar

Har lest «Til deg som er lærer- du er viktig!» og sett på forelesningsnotater til medstudenter. Jeg syns dette er et veldig viktig tema. Som lærer er sjansen for å komme i en situasjon hvor du må være kjent med barnevernet og barnehuset stor. Lærer har meldeplikt, det er bedre å sende en bekymringsmelding for mye, enn en for lite. Lærere er ofte med som følgepersoner/trygghetspersoner til barnehuset.
Skolens oppgave:

  • Viktig å trene på å snakke om vanskelige ting. Hva er tegn, hvordan samtale, hvordan melde fra osv. Du må tro at vold og overgrep kan skje.
  • Være bevisst på forhånd.
  • Kurs og filmer rettet mot barn gjør at flere barn melder fra.
  • Ifm en samtale, ha det rolig, myke faser, vær forberedt, fortell om rammene, tilby drikke, sitt i et mindre rom eller gå en tur.
  • Still åpne spørsmål

Ulike samtaler:

  1. Støttende samtaler
  2. Avdekkende samtaler
  3. Konfronterende samtaler

Jeg syns det er fint å lære hvordan man skal kommunisere barn/ungdom i krise. Det vi lærte var dette:

Kommunikasjonsprinsipper

  • Fremmende: aktiv lytting
  • Pauser
  • Bekreftelser
  • Gjentagelser
  • Oppsummeringer
  • Åpne spørsmål
  • Hemmende: passiv lytting
  • Overhøre
  • Tvil/benekting
  • Brudd/temaskifte
  • Press/kjøpslåing/moralisering
  • Lukkede spørsmål

uke 4

Logg uke 4

Denne uken har jeg lest fra boken «psykisk helse i skolen» og laget tankekart fra første kapittel, vært i forelesning på tirsdag og lest medstudenters forelesningsnotater. Det jeg sitter igjen med fra denne uken, hvor temaene har vært lærevansker, TPO og spes.ped er at jobben som lærer er krevende og så mye mer enn bare fag. Jobben som lærer er kjempe viktig, i intervjuet Lindmo hadde med Herman Flesvik snakket han om læreren sin som fikk han gjennom skolen ved å bli igjen etter skole og lære han å lese og skrive. En slik ekstra innsats er det ikke sikkert man alltid har tid til, men man burde absolutt gjøre mer enn bare det som er forventet av en. Det krever å legge ekstra innsats inn hos elever med ekstra utfordring.

uke 5

Logg uke 5

Denne uken har temaet vært mobbing og psykososialt læringsmiljø. Jeg har vært i forelesning mandag og onsdag og sett filmen Bully hjemme. Dette temaet er et tema som jeg brenner for. Jeg syns det var sjokkerende å se hvor mange som bare gikk rett forbi når de så at en ble mobbet. Jeg tenker og håper at jeg hadde vært en av de som ikke bare gikk rett forbi, men frykter at jeg kanskje hadde vært det, fordi man er konfliktsky. Det som ble en tankevekker for meg var at det ikke må skje som lærer på skolen. Det er viktig å slå hardt ned på mobbing. Det kan være utrolig skadelig i nåtid og fremtid. Jeg vil aktiv jobbe for at alle elevene mine skal føle seg trygge på skolen og i klassen, ellers lærer de ikke. Det skal mye til for et barn eller en ungdom å klare å fokusere på fag, hvis en ikke føler seg trygg og komfortabel i klassen.

Spørsmål som ble diskutert etter filmen «Bully»

  1. Hvilke tanker sitter du igjen med etter filmen?
    Jeg satt igjen med en klump i magen, og syntes ikke at skolen gjorde nok for å hindre mobbing. Syns ikke lærerne var flinke nok til vise foreldre og barnet hva de gjorde etter de hadde fått beskjed om at mobbing foregikk. Syns at systemet sviktet. Jeg tenker at ingen barn burde gå gjennom det å bli mobbet, ingen fortjener det. Syns det var bra at foreldrene sto opp for barna sine og gikk aktivt imot mobbing, selvom deres eget barn ikke lenger levde.
  2. Kunne dette skjedd i Norge?
    Ja, det kunne absolutt skjedd i Norge. Systemet kan svikte og ansvaret bli gikk til elevene.
  3. Hvilke inntrykk etter filmen vil ha betydning for deg som en fremtidig lærer?
    At man ikke overser eller ignorerer noe, men får opp øye, tar ansvar hvis man ser noe og aktivt gjør noe for å hindre eller stoppe mobbing.
  4. Er dette en film som fremdeles er aktuell? (den er jo fra 2009)
    Ja, selvom den kan fremstå litt typisk amerikansk så er den absolutt aktuell for oss i dag. Den viser alt man ikke skal gjøre, og alt som kan gå galt når systemet svikter.

Mine egne notater fra mandag:
Hva kan være grunnen til at tallene for mobbing øker?

  • Barn blir frekkere og frekkere, foreldrene tenker at barna er perfekt, får sydd puter under armene og er veldig selvsentrert.
  • Pga internett, ny plattform, mer skjult
  • Ikke baggatelisere, men større grad av å føle seg krenka, så kanskje terskelen for å føle seg mobbet er mindre.

Hvorfor være opptatt av mobbing?

  • Fordi det er skadelig, store konsekvenser på kort sikt og lang sikt.

Forskjell på de som gikk forbi noen som mobba og det å være lærer?

  • Som lærer har man gjerne kjennskap til barna, derfor er det kanskje lettere å si ifra og gjøre tiltak enn hvis man går forbi noen fremmede.
  • Skam rundet det å bli mobbet, både av foreldre og barnet.

Mobbeombudet

Hva er egentlig mobbing?

  • Sosial friksjon/konflikt  mobbing
  • Negative handler, gjentagende over tid, utøvd i et ujevnt maktforhold.
  • Retten til å ha det trygt og godt på skolen (9a)
  • Mobbing er handlinger fra voksne og eller barn/ungdom som hindrer opplevelsen av å høre til, å være en betydningsfull deltaker i fellesskapet og ha muligheten til medvirkning. Problemet er ikke det som skjer, men det som ikke skjer. Blir ignorert.

Bakgrunn for lovverket og forutsetninger for å lykkes

  • Subjektivitetsprinsippet. Skoler som erkjenner dette hvor dette gjennomsyrer tilnærming, holdninger og håndtering, lykkes i større grad i arbeidet.
  • Barnets rett til å bli hørt- ikke plikt til å uttale seg. Må ikke nødvendigvis ha siste ordet.
  • Barnets beste. Rett til beskyttelse, god helse, utdanning og optimal utvikling. De valgene vi tar nå- ivaretar vi barnets rettigheter?

Opplæringsloven kapittel 9a

  • Rett til å ha det trygt og godt på skolen.
  • Aktivitetsplikten.
    1. følge med, 2. gripe inn, 3. varsle, 4. undersøke, 5. sette inn egnede tiltak.

Hvordan sikre effektfull aktivitetsplan, felles oppfattelse og positiv utvikling? Noen forutsetninger

  • Foreldresamarbeid (lytte, anerkjenne, verdsette) NB den første samtalen
  • Ærlig, entydig og likelydende informasjon til alle involverte foresatte
  • God kvalitet i undersøkelsen
  • En så presis problembeskrivelse som mulig- hvilke utfordringer skal tiltakene løse?
  • Virkningsfulle tiltak utarbeides i fellessakp.