Denne uken er det forelesning mandag til fredag. Det overordnede temaet er ungdom i og utenfor skolen. Videre er dagene inndelt med ulike fokusområder. Dagene + noen notater, blir redegjort for under. Dette innlegget blir oppdatert som dagene går. I etterkant vil det komme et nytt innlegg med loggføring av refleksjoner, diskusjoner og resonnering jeg har gjort meg denne uken.

Mandag 9/1: oppstart og laging av mapper med Kristin og Mattias.

Hva vet vi om læring? (Mattias)

1. Oppmerksomhet – konsentrasjon vs distraksjon
2. Aktivt engasjement – nysgjerrighet og mening vs. passiv fraværende
3. Lære av feil – eller aldri tørre å gjøre og lære av feil
4. Konsolidering – eller hyperoppmerksomhet

Nevroplastisitet – hjernen som endrer seg

• Vi kan lære opp hjernen til både positive og negative handlinger, tanker og rutiner.
• Avlæring er også et aspekt.
• Å tenke på og om egen tenkning
• Trening i konsentrasjon og motivasjon.

Men hva med lekser?

• lekser er som all annen trening – for å gjøre det bra på skolen så må man trene på det.
• hva med loggføring som lekser? – fokusere på hvorfor vi gjør dette og hva som er hensikten. Alle kan loggføre eget arbeid, læringsutbytte, deltakelse osv. slik blir også likt for elever med lav/høy måloppnåelse i faget.
• lekser (treningsøkter) på skolen – likestille på tvers av sosiokulturelle og sosioøkonomiske bakgrunner

Parameter for oppmerksomhet og presentasjoner

1. Multitasking – å gjøre flere ting samtidig, begge oppgaver lider.
2. Distraksjon – når noe annet tar oppmerksomheten, begge oppgavene får dårligere kvalitet.
3. Switching – bli avbrutt og skifter oppmerksomheten frem og tilbake, evnen til å få god kvalitet krever bedre tid (20 min). Summert blir tiden brukt høyere når oppgavene blir gjort samtidig, enn det blir når en fokuserer på en av gangen.

Tirsdag 10/1: smådata og undervisningsgrupper

Norm i klasserommet (både på skole og universitet)

• Norm – over/litt over/norm/litt under/under
• flokkmentalitet/felleskap og «den beste versjonen av seg selv» – som ligger på norm

1. Tre kjennetegn på norm: mentalt påkoblet, deltakelse, være klar til tiden/forberedt, inkludering/se hverandre
2. tre kjennetegn på litt under norm: passiv deltakelse, lite inkluderende (kroppsspråk), ikke tilstedeværende (likegyldighet), kritikk
3. tre kjennetegn på litt over norm: alle normene bare ++
4. tre kjennetegn på under norm:
5. tre kjennetegn på over norm: samme som litt over. Initiativ og inkludering står enda mer sentralt. En som bryr seg om flokken og går ut av komfortsonen for å gjøre det bedre for felleskapet.
6. hvordan kan lærere lage et normkart sammen med klassen på hva som skal være på norm, under norm og over norm?

• Forslag: lage et felles på foreldremøte og et felles men barna. Kartet kan så sammenliknes og diskuteres.
• Avklare og diskutere hva som ligger i begrepene (norm). Blir litt som en liste med klasseregler.
• Kan bruke kompani Lauritzens som et eksempel og få alle til å se en episode.
• Minne elevene på normkartet og gi vurdering både til elevene fra lærer og elevene til seg selv. Fokusere på det som er norm og over i tilbakemeldinger, ikke skape fokus på det negative i klassen. Gi en gulrot for å fokusere på det positive.
• Gi individuell vurdering på norm – fks om en elev sitter stille en time som vanligvis sliter med det, denne eleven kan da skåre over norm, selv om mange andre i klassen vil ligge på norm med samme handling.
• Lage et fysisk kart i klasserommet med en oversikt. Bruk av konkrete eksempler.
• Normvurdering av seg selv i form av loggføring – hva har jeg gjort bra/dårlig og hva har klassen gjort bra/dårlig. Kan også ta med dette i et gruppearbeid. Interessant å ta med på utviklingssamtaler også.
• Utvikle normkartet med tid, og fokus utifra hva som trengs og når.

Onsdag 11/1: ungdom i og utenfor skolen

Elever i skolen

• Elever erfarer daglig at de ikke mestrer faglige og sosiale utfordringer i skolehverdagen.
• Fluenes herre – naturlig inkludering og ekskludering, representerer sosiale mekanismer
• Altruisme – en egenskap som tilsvarer et ønske om å hjelpe andre. Det motsatte av egoisme.
• At vi alle er forskjellig er vår styrke som flokk. Vi er evolvert som flokk. Føler man ikke skam kan man bli avvist av flokken. Men skam kan også ekskludere.

Læringsmiljø handler blant annet om at elevene føler tilhørighet til skolen sin og opplever at det er trygt på skolen. At alle følger skolens regler og at det ikke foregår mobbing. Viktig er også gode relasjoner mellom elever, foreldre, lærere og ledelsen på skolen

Heie, M. 2022, https://www.uv.uio.no/ils/forskning/aktuelt/aktuelle-saker/2022/nedgang-matematikk-niendetrinn.html

• skolen er en maskin som reproduserer sosiale mekanismer, klasser osv. (Bourdieu)
• hva kan så skolen gjøre?

Skolen gjør at problemer reproduseres og forsterkes. Mange av de som strever faglig strever også sosialt. Dette gjør at de i større grad utvikler negative relasjoner til lærere, skolen og medelever. Mange av disse elevene får en skadet selvverd og identitet med tilhørende svak tro på seg selv og egen framtid. Denne negative effekten støttes av forskning som viser konsekvensen av marginalisering, da elever får redusert handlingsrom og framtidsmuligheter. De får dermed også økt risiko for sosiale og helsemessige problemer senere i livet på grunn av et varig utenforskap. Altså er skolen en arena der noen elever vil få svekket mulighet til å bli deltakere i arbeid og felleskap i samfunnet.

Jordet, 2020, s. 76, referert i forelesningsnotater av Øhra, 2022

• vi står ikke likt på startstreken
• noen har Air Force 1, personlig trener og alle muligheter
• klasseperspektivet må tas til betraktning
• Bourdieu – kulturell kapital og habitus. De som ikke lykkes er de med minst ressurser.
• De med varige psykiske lidelser etter skole og studietid er de med minst ressurser. Hva med en tur til Geilo for å lette på presset?
• som lærere kan vi ikke bare drive med fag. Vi må drive med relasjonsarbeid, men kanskje også psykologisk arbeid?
• I følge Bakkene er det også en trend med mer kjedsomhet på skolen.
• Ny ungdomsskole reform? Å bli mer praktisk.
• Det er uttrykk for en skole som ikke er spesielt god på å møte og ivareta elever.

I følge forskning vil skolen være psykisk helsefremmende hvis den:

1. styrker den enkeltes identitet og selvrespekt

2. oppleves som meningsfull

3. fremmer mestring

4. skaper tilhørighet

5. gir trygghet

6. legger til rette for deltakelse

7. styrker felleskapet

Skoler som leverer på disse områdene vil være psykisk helsefremmende, mens skoler som ikke gjør det vil bidra til patologier – det vil si psykisk og fysisk uhelse for barn.

Jordet, 2020, s. 76, referert i forelesningsnotater av Øhra, 2022

• barns interaksjonserfaringer i skolen har en avgjørende betydning for deres faglige og sosiale læring og for deres liv, helse og utvikling. Anerkjennelse kan knyttes til tre livsfaser (Honneth, 2008): kjærlighet i det private, rettigheter i det offentlige og sosial verdsetting i det sosiale.
• Anerkjennelse handler derfor om det som skjer mellom to eller flere subjekter. Altså er det intersubjektivitet (interaksjon med andre). Det er gjennom andre at vi ser oss selv. (se store, små mennesker på NRK).
• Selvverd handler om: selvrespekt, selvtillit og selvfølelse. Mange er avgjort av samfunnet.
• Hvordan kan vi som lærere vise kjærlighet? å bry seg, ha en god relasjon, uttrykke seg, empati, vennskap, varme med grenser, konsolidering, metarefleksjoner, kjærlighet har flere dimensjoner, anerkjennelse, det ligger kjærlighet i det å sørge for at elevene lykkes (viktig å være streng og faglig, det er også en form for kjærlighet), undervisningskunst.
• hva har elevene fått til i dag? Alle må få til noe, stort eller smått.
• en tilsynelatende dårlig relasjon med diskusjoner og arbeid kan egentlig være en form for kjærlighet, dette er fordi læreren bryr seg nok til å ta den kranglen hver dag.
• Kjærlighet = Anette i klassen

Torsdag 12/1: ungdom i og utenfor skolen

Teorien om språkkoder 

• kulturelle forskjeller 
• hjemmets kommunikasjonspraksis blir styrt av foreldrenes plass i arbeidslivet. Altså har arbeid makt både for klasse og språk osv. Både makro og mikro. 
• Arbeiderklassebarn og middelklassebarn har ulik språklig kommuoikasjonspraksis 
• språkkode=kommunikasjonspraksiser blir styrt 
• kunnskap og språk er kontekstuelt. Ekspert på noen områder. Noen kan ha nær erfaringsbasert kunnskap og språkbruk, andre kan ha mer diffus og avstandsbasert kunnskap. Gruvarbeider vs. geolog. 
• middelklassebarn og arbeiderklassebarn beskriver ting forskjellig. 
• Middelklassebarn viser generell kunnskap, mens arbeiderklasse fokuserer på det kontekstuelle og erfaringsbaserte. 
• HAP og LAP dyadene:
• barn av HAP mødre (høye profesjoner) er mer logiske i språket, har mer fokus på hvorfor og hvordan, de har også svar som inneholder mer informasjon en spørsmålet kreves, videre så repeterer de mindre spørsmål. De ser sammenhenger bedre og undrer seg mer. 
• LAP (lav profesjoner) scorer lavere på disse tingene. Informasjonsbehovet og orientering av mening er ulikt. 
• kan tolke det slik at HAP mødre tenker at barna deres trenger masse informasjon, forklaringer og utdypinger. 
• Men hva med lærerens dyader? læreren favoriserer rasjonelle begrunnelser, presentasjon av alternative muligheter og oppfordrer til hypotetiske taynkeobservasjoner. Læreren er oppmerksom mot det aktuelle og spesielle. Spesifikke henvendelser til elevens egne refleksjoner: hva tenker/føler/tror/mener du? Læreren gir også støttesvar og oppfordringer. 

The conclusion is unavoidable that teachers are, as I were, a class apart from other mortals 

Ibid, s. 82, referert i forelesningsnotater av Are, 2022

• skolen reproduserer forskjeller. Språkkodene kan være en måte å likestille mer. 
• klassedimensjon kan være i tillegg til andre dimensjoner, som f.eks. kulturelle og religiøse. 
• hvilke profesjoner har foreldrene til innvandrerbarna? Kanskje er det derfor noen kulturelle grupper mestrer skolen i Norge bedre enn andre. Jordbruk vs. medisin. 
• Klassifikasjoner = relasjoner mellom kategorier. 
• svak klassifisering: sortering på svak måte. Alt er blandet sammen og har en felles plass. F.eks. ansatte har et uskarpt skille mellom seg og alle samarbeider om produksjonen. 
• sterk klassifisering: sortering på en sterk måte. Alt har sin plass og det er tydelig isolasjon mellom dem, de skal ikke blandes. F.eks ansatte med ulike roller/spesialisering og ulik makt. 
• skolen er et eksempel på både sterk og svak klassifisering. Elevene er svakt klassifiserte, selv om de er fordelt på trinn. Av de ansatte er det mindre klassifisering på barneskolen enn ungdomsskolen. Skolens ledere er sterkere klassifiserte, de er spesialiserte i sitt område. Faglærere blir sterkere klassifiserte ettersom de blir med og mer spesialiserte på sine områder. 
• klassifisering opprettholdes om rollene er kontinuerlige. 
• kaffe = svak klassifisering mellom bønne og vann (Are, 2022).
• Framing = kommunikasjonskontroll. 
• interaksjonsprinsippene i klasserommet skapes av kommunikasjonskontrollen 
• kunnskap overføres og mottas. 
• Interaksjonsdiskurs – regulerer hvem som kontrollerer hva i undervisningen: seleksjon, sekvenser, tempo og kriterier. 
• den regulerende diskursen – bestemmer hvordan læreren kontrollerer elevenes oppførsel: direkte hierarkisk kontroll, indirekte relasjonelle kontroll. 
• Integrasjonskode: svak klassifisering og svak kommunikasjonskontroll 
• Tverrfaglig arbeid, eller integrasjon av ulike fag i undervsining 
• Læreren er i dag mer opptatt av trivsel, omsorg og læringsprosesser. 
• Usynlig pedagogikk 
• Undervisning og opplegg kan ga fra å være sterkt klassifisert til svakt klassifisert og det vil ha mange fordeler. Senere kan det gå fra svakt til sterk og så vil det mange fordeler. Elevene trenger variasjon. 

Oppsummering 

• Tilrettelegge undervisningen for alle elever hvis vi er klar over ulikhetene i språkkodene. 
• Undervisningen er ofte lærerstyrt, og skolekunnskap klassifiseres fra hverdagskunnskap. 
• Til tross for idealer om erfaringsbasert læring, representerer skolen fortsatt en akademisk middelklassekultur 
• Svakere klassifisering mellom det elevene lærer på skolen og egne erfaringer vil kunne lette læringsprosessen for alle elevgrupper, spesielt eleverer fra ikke akademiske hjem.
• Elevene liker egentlig tydelighet i rammer, innhold og oppgaver, selv om det er ønsket med mer erfaringsbasert og utforskende læringskultur. 

Fredag 14/1: ungdom i og utenfor skolen – en case

Tankekart basert på teori, erfaringer og refleksjoner fra uke 2. Tankekartet i sin helhet er vist i første bilde. Nærmere bilder av boksene følger på under.