CASE 1 

Vi har kommet til det siste halvåret på barneskolen for to 7. klasser og elevene begynner å bli spente på ungdomsskolen. Læreren på trinnet synes skillet mellom de to klassene er for stort og ønsker å skape en tettere relasjon mellom klassene. Selv sier læreren at elevene henger mye sammen på fritiden på tvers av klassene, men så fort de kommer på skolen, er det som om de ikke ser hverandre. 7. trinn skal ha et gruppearbeid og i den forbindelse ønsker læreren å lage grupper på tvers av klassene. Alle elevene samles inne i det ene klasserommet og læreren deler inn grupper tilfeldig ved hjelp av et digitalt verktøy, på tavla foran elevene. Hver gruppe består av fire elever. Dette er en metode for inndeling av grupper læreren har brukt mye tidligere med bare sin klasse. Noen grupper endte med tre elever fra A klassen, og én elev fra B klassen. 

Hvilke pedagogiske eller faglige perspektiver/dilemmaer ligger i dette caset?

Vår diskusjon:

Den andre gruppa sin diskusjon:

• hva var årsaken?
• hvilket problem er det som skal nøstes opp i? for å vite om løsningen har fungert må vi også vite selve problemet.

Hvorfor vil de henge sammen på fritiden, men ikke på skolen?

• problemer i klassemiljø?
• problemer i klassedynamikken? status?
• utenforskap?
• vi kan ikke vite om metoden fungerer dersom vi ikke helt vet hva problemet er
• er det noen foreldre som har sagt ifra? andre lærere?
• hva er det som gjør at det er greit på fritiden, men ikke på skolen? er det fraværet og tilstedeværelsen til noen enkelte?
• konkurranse mellom a og b, hvem er best?
• vanesak at de er skilt fra hverandre
• Goffman, frontstage (skolen) og backstage (fritiden)
• åpne opp arenaer på skolen som kombinerer frontstage og backstage.
• krever kjennskap til begge klassene. forstår læreren til a-klassen systemet/miljøet/hiarkiet i b-klassen?
• ledelsen avgjør og setter stemninga. Konkurranser og samarbeid på trinnet og skolen i sin helhet.

Løsninger:

• trekke to og to fra hver klasse
• krever god kunnskap om klassene
• først bygge et felles klassemiljø så jobbe seg mot tilfeldige fordelinger
• elever lærer best i tilfeldige kombinasjoner?
• vanesak – lage en samarbeidskultur
• lærer og team samarbeid på tvers av fagområder og over flere år
• logistikk – praktisk plassering med garderobe, innganger og klasserom

Mandag 30/1

Ting jeg forbinder med mobbing

• Baksnakking
• få andre til å føle seg dårlig for å få seg selv til å føle seg bedre
• usikkerhet, både for mobberen og mobbeofferet
• mobberen selv kan ha like store utfordringer som den som blir mobbet (noen tilfeller)
• fysisk vold, psykisk vold, krenkelser, utenforskap, erting/mobbing, sosiale medier
• redsel, utrygghet, angst, skolevegring hos mobbeofferet
• kompleksitet
• bøller

Å gå inn i konflikten

• For å gjøre en endring må man gå inn og overvinne sin egen frykt for konflikt.
• uten hjelp er det vanskelig å få en endring
• vi må være sterke nok til å bryte inn
• Mobbing kan føre til nedsatt psykisk helse og i noen tilfeller selvmord. Det er ekstremt viktig at vi griper inn.

Mobbeombudet i Vestfold og Telemark

Rolle og mandat

• Politisk, faglig og administrativt uavhengig
• rådgivende og veiledende, kan ikke pålegge eller kontrollere. Statsforvalter påpeker feil.
• støtte og hjelp til barn, elever og foresatte som opplever utfordringer. Foreldrene og skolene selv tar kontakt.
• likeverdig drøftepartner
• nøytral (ish) tredjepart
• barnets rett til å bli hørt + barnets beste

Arbeid

• Må få med foreldrene på laget. Uansett hvor god lærer du er så trenger du foreldrene.
• 9a fjerner kanskje noe av ansvaret hos foreldrene, men det må vi prøve å unngå. De må gjøre mer enn å bare si ifra at det er et problem
• Hva er egentlig mobbing? Sosial friksjon/konflikt vs. mobbing. Det er viktig at eleven lærer seg å stå i en konflikt også, og kunne stå opp for seg selv, men når blir det mobbing?
• Mobbing er negative handlinger, gjentagende over tid, utøvd i et ujevnt maktforhold.
• Mobbing er handlinger fra voksne og/eller barn/ungdom som hindrer opplevelsen av å høre til, å være en betydningsfull deltaker i felleskapet og ha mulighet til medvirkning. De som ikke blir sett, ikke inkludert og ikke invitert. Det er ikke like synlig. «Hva skjedde?» «Det skjedde ingenting».
• Vi er forpliktet til å hindre at det skjer og ikke minst fortsetter
• Film om Trude: angst? Usikkerhet? Blir ikke sett eller hørt. «Stygge» handlinger fra de rundt. En lærer som ikke plukker det opp. Mobbing over sosiale medier. Andre elever som ikke stepper inn. Får mobberen dårlig samvittighet? Er hun usikker over sine egne språkvansker?
• Inkludere filmen i undervisning.
• moralsk frakobling: når man lager seg en fortelling på hvorfor det er greit å bli med på mobbingen.
• Hvordan skal man ta tak i dette som lærer? Jobbe tett med trude, tett med mobberen og tett med klassemiljøet (norm?).
• Bruke magefølelsen og smake på stemninga.
• Relasjon er nøkkelen. Hvem kan vi snakke med for å nøste opp?
• To stykker vil reagere ulikt på samme situasjon basert på deres erfaringer og refleksjoner. For eksempel møte med hund eller møte med motgang, eller overgrep.
• Sosial persepsjon: som ung har man god relasjon pga du er tante, eller dårlig fordi du har skjegg. fra 8 års alderen er det generalisert basert på erfaringer. Tre gutter dunker sammen i døra på vei ut i friminuttet: nr 1 – dette var gøy, nr 2 – nå skal vi leke, nr 3 – de skal ta meg. Barn kan oppleve hendelser som krenkende uten at det er intensjonen. Barna har et arvegods, men som voksne må vi stå i det og holde ut alle utsagnene. Vi må bygge relasjon og alltid like eleven uansett. Vi må vise at vi liker dem.

Utvikling av sosiale normer

• Vi er laget for å være en del av et felleskap. Alle trenger å høre til. Men tilhørighet ser forskjellig ut.
• Alle mennesker har en iboende angst for å avvises fra fellesskapet.
• vi har et grunnleggende behov for å vite hvilke «regler» som gjelder i en gruppe.
• vi fremforhandler normer for aksept og inkludering gjennom respons
• når en gruppe har historikk om å avvise/plage/mobbe noen så øker angsten for at den neste er deg selv
• når engstelsen øker, øker den ekskluderende adferden hos alle
• når engstelsen er lav, minker den ekskluderende adferden hos alle
• ingen unger er dårlige mennesker, men de gjør likevel vonde handlinger
• livssituasjon, dagsform og usikre punkter avgjør hvilken effekt ord og handlinger har
• «Jævla homse», «det er ikke lov å si», «jamen det er ingen som er det her», men kanskje er det noens bror, foreldre, eller seg selv. Setter miljøet i rommet.
• vi må reagere og agere
• ingen kommentar eller handling er også et valg. Reagerer man ikke så sier man at det er greit.
• jobben blir enklere dersom vi får med flere. Kollegialet er viktig. Vi må diskutere og samarbeide mellom oss.
• Kollektivt må vi vise at dette ikke er greit.
• Barnets beste er ikke bare her og nå, det er også i fremtiden. «Dra til tryner» – her må vi hjelpe til slik at de kan justere adferden sin for mestre sosiale kontekster i fremtiden.
• sjeldent er barna psykopater og sosiopater, de aller fleste har en empati, selv om de ikke viser det. Beskyttelsesmekanismer blir satt i gang.
• konstruerte historier blir sannere jo mer de blir diskutert, og voksne henger seg på. Foreldrene kan unngå å invitere til bursdag fordi «neimen han er jo så voldsom», fordi det har skjedd en gang eller to. Legitimerer avvisning og ekskludering.

Hvorfor er de voksnes rolle så viktig?

• Barn er konstruert med en viss mengde opposisjon i seg
• kollektivt og individuelt vil de teste og se hvor grensene er
• vi som lærere må ta tak i det og vise konsekvenser slik at slik adferd blir slått ned på fra start.

Bakgrunn for lovverket og forutsetninger for å lykkes

• Subjektivitetsprinsippet: elever vil tåle ulikt. Mobbing oppleves ulikt. Anerkjennelse av at noen vil føle noe vondt, selv uten vonde handlinger. Opplevelser er subjektive. Barn har en subjektiv rett.
• Barnets rett til å bli hørt: barn må kunne uttale seg fritt om sin egen situasjon. Relasjon er viktig for at barna uttaler seg. Noen ganger kan det være lettere med den samtale når man tegner, baker eller går tur. Andre trenger offisielle møter med rektor og foreldre for å føle seg sett og ivaretatt.
• Barnets beste: å høre barnet og justere egen og andres adferd.
• Dersom barnet opplever seg krenket, må barnet ivaretas emosjonelt som om de var krenket. Det må skilles mellom omsorg og veiledning. Først omgsorg så veiledning. Anerkjenne følelsen og gi omsorgen først.
• veiledning er ikke kjeft
• Barn har rett til beskyttelse, god helse, utdanning og optimal utvikling.

Kapittel 9A

• Aktivitetsplikten: 1. følge med. 2. gripe inn. 3. varsle. 4. undersøke. 5. sette inn egnede tiltak
• hvert eneste overtramp skal ha følger – det er nulltoleranse
• varslingsplikt: rektor skal ha informasjon dersom man ser tegn på svikt fra foreldre, elever eller andre lærere. Rektor skal så varsle skoleeier. Dersom det er ledelsen selv som svikter skal man som lærer kontakte skoleeier selv.
• Triangulering: se på ting fra ulike perspektiver. I skolesammenheng må man undersøke, snakke og observere. Å se det samme fra flere vinkler for å vise og bekrefte sannheten.

Hvordan sikre effektfull aktivitetsplan, felles oppfattelse og positiv utvikling? Noen forutsetninger

• Foreldresamarbeid (lytte, anerkjenne, verdsette). NB: den første samtalen. Vis omsorg og anerkjennelse først så veiledning (dette gjelder ikke bare med barna, men også med foreldrene). Foreldrene vil se noe annet enn læreren. For at eleven skal vise sine sanne tanker krever det en ekstremt god relasjon.
• ærlig, entydig og likelydende informasjon til alle involverte foresatte. Noe informasjon krever samtykke, men taushetsplikt er ikke slik at det ikke er lov å informere om det som har skjedd til de som er innblandet.
• hvordan noe oppleves på innsiden er ikke nødvendigvis et speilbilde av det som har skjedd
• vi oppdrar sammen
• god kvalitet i undersøkelsen
• en så presis problembeskrivelse som mulig
• virkningsfulle tiltak utarbeides i felleskap
• tiltak som følges opp med avtalt intensitet gjennom hele perioden
• Aktivitetsplanen skal: beskytte mot nye krenkelser, bygge trygghet, fremme inkludering og tilhørighet, sikre kontinuerlig oversikt og innsikt i barnets opplevelse og finne et felles mål. Det må være en tett sammenheng mellom problem og tiltak.
• Å være tett på i frilek i friminuttet handler ikke om den fysiske avstanden, det handler om oppmerksomheten og aktivering.
• Lojaliteten skal ligge hos ungene

Tirsdag 31/1 – Nyere forskning (m. Mattias)

Intro

• Individnivå: fokus på individet. Hva er det med individene som skaper en mobber og et mobbeoffer.
• systemnivå: de rundt. Hva er det med omgivelsene som gjør at noen har større mulighet til å mobbe. Ref. russebuss eller fotballbanen.

Hva er mobbing?

• Mobbing er negativ eller ondsinnet adferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vansker for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er mobbing. Atferden må finne sted 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere for å defineres som mobbing.
• Mobbing er gjentatte krenkelser mot en person som har vanskelig for å forsvare seg. Det kan dreie seg om for eksempel erting, utestenging, spredning av løgner, trusler, negative kommentarer om utseende og fysiske krenkelser som slag, dytting og sparking.
• Fysisk og/eller psykisk plaging som gjentas over tid, og hvor det er et ujevn styrkeforhold mellom utøver og offer.
• systematisk eksklusjon
• rykter, stygge blikk, utfrysning, manipulering, utpsyking, sviktet av sine egne venner, skam, morsom på andres bekostning, likegyldighet, le, sladder, intime betroelser snus til skreddersydde skjellsord

Ungdata 2020

• 7% er utsatt for systematisk mobbing
• 14% har opplevd ulike former for seksuell trakassering
• 25% er utsatt for trusler eller direkte vold
• 4% har opplevd å bli slått av en voksen i familien
• høye tall hos jenter for ulike former for seksuell trakassering, og økende prosent per studieår.
• 12% jenter og 3% gutter er presset eller tvunget til samleie eller andre seksuelle handlinger

Praktiske tiltak

• lage et felleskap, et lag og en historie
• alle gjør feil og alle gjør noe bra
• klassemiljø som et mot mobbing må skapes og opprettholdes. Snakke om feighet og mot, skjerpe empatien.
• alle straffbare/ulovlige handlinger skal meldes til politiet (uansett). Det er likevel gråsoner hvor læreren kan undersøke før saken blir tatt videre. Rektoren og ledelsen skal likevel informeres uansett. Skolesjefen/statsforvalteren må også informeres.
• snakke om kroppsspråk og ikke verbal utestenging. Ansiktet har 280 muskler.
• et tiltak må uansett settes i gang
• elever mener selv at det viktigste tiltaket er å spørre hvordan andre har det, være oppmerksom på andre og inkludere andre. Videre mener elevene at hovedgrunnen til at de ikke stiller opp mot mobbing er på grunn av mangel på bevissthet, samt kulturen i klassen. Elever forteller om at lærere ser på feil sted når det kommer til mobbing, og at de må se i gjengene. Videre forteller de at de opplever at læreren ikke bryr seg og at konsekvensen for mobbing er uklar. Elever forteller så at det er viktig at foreldrene oppmuntrer og snakker om hvor viktig det er å si ifra om mobbing. At det ikke dreier seg om sladring, men om å bry seg.
• Undersøkelser av elevgruppa som man kan ta med seg på team- og foreldremøter.

Vitner til mobbing

• elever som er vitne til bitching 85%
• følger med – hjelpere – og de som ikke starter
• støttere – men ikke aktive
• passive støttere liker det ikke, men støtter ikke åpent
• de som ser på – men som ikke reagerer
• possible defenders – liker ikke, tenker at de bør reagere, men gjør det ikke
• forsvarere – liker ikke, prøver å hjelpe/hjelper
• grad av feighet og modighet

To paradigmer

1. paradigme: individuelle personlighetstrekk

• mobberens personlighetstrekk preges av aggressivitet

Egoisme vs altruisme

• altruisme er en etisk doktrine og filosofi som hevder at det ikke er riktig å handle på en slik måte at det tjener en annen eller samfunnet i sin helhet. Altruismens motpol er egoisme, som hevder at det er riktig å handle på en slik måte at det tjener den som handler.
• Biologisk handler altruisme om endorfiner og andre lykkehormoner som kommer når man gjør noe godt.
• altruisme er medfødt. Likevel så er det noe som forsterkes under oppveksten, og det kan også ødelegges.

Sosial eksklusjon

• behovet for å tilhøre – definert som menneskers medfødte tendens til å få aksept og å unngå avvisning – betraktes som grunnleggende psykologiske behov
• sosial ekskludering er begrep som brukes for å karakterisere dette er at vi ikke blir imøtegått gift behovet for å tilhøre og bli inkludert og dermed bli avvist, mislikt og inngått av andre
• hva skjer med mer eller mindre sosial støtte

Onsdag 1/2

1. Observasjoner:

• noen av elevene hadde på seg like klær, men en var på utsiden. Ekskludering
• en av jentene prøver kanskje (?) å være kul/passe inn ved å foreslå å sende videoen
• usikkerhet og konflikt mellom de to jentene
• Annika følte seg kanskje ekskludert fra jentene fordi de var opptatt med andre ting, blir ikke inkludert. Tryggere på Peter fordi han var nabo og en venn
• Peter heller bensin på bålet ved å ignorere meldinger
• tydelige grupperinger og press på klær og sminke
• klikker i klasserommet
• Peter – Annika har vært gode venner lenge. Peter føler omsorg for Annika. Hun blir brukt av de andre?
• status kommer frem som viktig

Handlingsplan:

2. Kunnskapsinnhenting

• et nytt sosiogram
• vaskelappen – «hva gjør meg glad, hva liker jeg å gjøre osv. hvilke klassekamerater liker jeg å være med»
• sosiogram for å kartlegge, ut ifra dette setter vi i gang tiltak
• praktiske tiltak kan være å sette klassen sammen i andre miljøer og kombinasjoner for å bygge relasjoner
• loggføring med smilefjes for eksempel.
• utsjekk på fredag med innsats, trivsel og akademisk.
• spørsmål: (ja & nei). «Gleder du deg til helgen?» «hvem er du med i friminuttet?» «gleder du deg til friminuttet» «gruer du deg til å gå på skolen?» «føler du deg trygg på skolen?» «føler du ubehag på skolen?» «noe du gleder deg til?»

3. Tiltak

• klassenstime med normkart
• normkart med foreldre og foreldremøte
• foreldresamarbeid med utviklingssamtaler og god kontakt
• spørsmål om klassemiljø individuelt
• kombinere samtaler og sosiogram
• aktivitetskvelder sammen med foreldre, fks lage pizza sammen. 1 klasse har en kveld i måneden. Bytte ukedag slik at alle foreldrene har mulighet til å bli med

Alexandra har lagt ut en tydeligere oversikt på handlingsplanen vi har diskutert på gruppa:

Onsdag 1/2-23

Hvordan kan man flette inn ulike didaktiske grep for å styrke et godt læringsmiljø?

• nye opplæringsloven?
• nye læreplanen og kjerneelementene åpner opp for mer oppmerksomhet, arbeid og fokus på klassemiljøet gjennom ulike didaktiske grep. For eksempel tverrfaglig arbeid med andre lærere og andre elever. Gruppesammensetning og aktivitet er andre eksempler.
• bruk hverandres styrker i kollegiale for å forbedre undervisningen. Sharing is caring.
• bruke verktøykassa, de færreste er akademiske
• vi må endre, justere og forbedre vår egen didaktikk tilpasset elevgruppa
• det er for lite lek i skolen, hvert fall ungdomsskolen
• begynn timen med noe morsomt, og varier aktiviteter underveis

Hva tenker vi om planen for et trygt og godt skolemiljø i Sandefjord

• blekka
• skumlesing og oversiktslesing
• tiltak er mest relevant

Tanker om LUDO-prosjektet

• ekstremt god ressurs for diskusjon, samtaler, realistiske eksempler
• god innsikt i hvordan lærerhverdagen ser ut
• tips til praktiske ting vi kan gjøre som lærere: ref sosiogram, følge med i Teams, loggføre osv.
• noe vi gjerne gjør mer av
• UTROLIG flinke elever. Innmari imponert over deres deltakelse. Også gøy for meg personlig å se ettersom jeg har hatt den klassen i praksis.

Torsdag 2/2 – Dokumentarfilmen «Bully»

Dette var en film som satte i gang mange tanker og følelser hos meg. Sinne, frustrasjon, sorg og håpløshet var noe jeg kjente underveis i dokumentaren. Mye av disse negative følelsene var knyttet til hvordan elever oppfører seg og hvor stygge noen barn kan være med andre. Likevel vil jeg si at det jeg hadde mest negative følelser og reaksjoner til var hvordan vokse, lærere og ledelse står i disse vanskelige situasjonene, og gjør det verre. Det er ikke meningen å kritisere eller skrive stygt om disse menneskene, for jeg vil tro at handlingene deres ikke hadde vonde/onde/dårlige intensjoner. De bare har ikke kunnskap og evne nok til å handle på en måte som gjør det bedre for barna, selv om de kanskje egentlig bryr seg om dem.

Noen grep jeg mener kunne blitt gjort bedre/endret:

• fokus på klassemiljø i hver enkelt klasse og på skolen generelt
• bygge relasjon med god kommunikasjon, åpenhet og ærlighet med alle elevene. Både for de som er utsatt for mobbing, mobberne og de øvrige. Selv om dette er vanskelig å tidkrevende så må det gjøres, slik at situasjoner som vi så i dokumentaren er mulig å stoppe, forutse, endre og nøste opp i.
• klasseledelse, og lærerens emosjonelle og relasjonelle kompetanse. Læreren må ha kunnskap og en verktøykasse med tiltak og grep. Det er viktig at læreren ikke bare står og ser på og lar ting gå fordi h*n ikke vet hva som bør gjøres.
• foreldresamarbeid. Et godt samarbeid og kunnskapsdeling med foreldrene til elevene er viktig for å legge til rette for et godt klassemiljø. Foreldrene og lærerne oppdrar elevene sammen. Det er derfor viktig at det er en enighet om hvordan ting skal være. I det minste må foreldrene til alle barna som er involvert kontaktes i situasjoner som blir vist i dokumentaren.
• ledelsen. Vi må holde ledelsen ansvarlig i situasjoner. De må gjøre tiltak og ikke gi opp selv om ting oppleves som umulig.
• oppfølging. IKKE gi opp. Å gi opp eller stoppe opp fordi man ikke vet eller kan er ikke et alternativ. Da må man som lærer/inspektør/forelder gå videre og oppsøke hjelp fra andre for å gjøre en endring. Det er ikke skam i å måtte få hjelp. Enten det er fra andre lærere eller instutisjoner som barneverntjenesten, BUP, mobbeombudet eller liknende.
• forskning. Vi må se på hva andre har gjort før oss og hva som har fungert/ikke fungert. Lære av hverandres feil og hverandres oppnåelse. Som lærere må vi holde oss oppdatert på det som skjer i fagfeltet for å alltid utvikle oss og bli bedre.

Denne uken har vi hatt om litt forskjellig. Vi startet med å se på ulike diagnoser og tilstander, og hvordan elever med disse kan se ut. Videre jobbet vi med hvordan vi som lærere kan arbeide med og være obs på disse elevene. Vi så også på statistikker og gjorde oss godt kjent med ulike elever og deres skolehverdag.

Senere i uken brukte vi en case til å diskutere hvordan vi som lærere kan plukke opp, anerkjenne og melde ifra om omsorgssvikt. Dette var veldig nyttig for oss. Vi fikk se hvordan samarbeid mellom instutisjoner, kollegaer og foreldre, selv ved de minste ting vi plukker opp, kan ha mye å si for barnet og deres liv.

På torsdag hadde vi besøk av Ungt Nettverk, hvor en ung voksen fortalte om sitt liv og hvordan sin drømmelærer har sett ut/kan se ut. Dette besøket var morsomt og interessant, men hadde kanskje heller vært mer givende tidligere i studiet for å motivere oss til å bli gode lærere. I disse dager har vi nok med andre forelesninger, pensum og forberedelser til master.

En refleksjon jeg har tatt med meg fra denne uken som jeg har sett i praksis er hvordan de små tingene som læreren plukker opp kan ha mye å si. Dette har jeg sett i praksis og i egen jobb. Hvordan mangelen på matpakke gjentatte ganger, eller gymtøy/svømmetøy eller regnjakke når det regner forteller mye om eleven sitt hjem og levesett. Flere av disse tilfellene som ble plukket opp endte i bekymringsmelding og det kom frem at det var en grad av omsorgsorgssvikt i hjemmet. Noe jeg også har tenkt på er at det i flere tilfeller ikke bare er for å hjelpe barnet at man melder inn bekymring. I noen tilfeller går foreldrene gjennom noe vanskelig og trenger hjelp til å ta vare på barnet på en god måte. Uansett har det vært helt esensielt å ha god relasjon til barnet for å plukke opp markørene og ivareta barnet på en god måte underveis. Dette er noe som kan knyttes til de tidligere ukene med dette emnet.

Hva gjør vi når elever trenger ekstra oppfølging? Hva sier teorien om ulike diagnoser? Hvordan skal vi som lærere samarbeid med PP-tjenesten? Hva med BUPA? Hvordan blir læringsmiljøet i klasserommet når alle skal inkluderers? 

Mandag 23/1

Skolevegring

• Skulkere: kjennetegnes ofte av at eleven mangler motivasjon, er uinteresserte og misliker skolen. De unngår skole og hjem, mer trasse ovenfor voksne, skjuler fravær, atferdsforstyrrelser, 
• Skolevegrere: elever som vil, men ikke klarer å gå på skolen. ofte flinke, pliktoppfyllende, stille, lite krevende elever. 
• gråsone mellom skolevegrere og skulkere: hvor går grensa
• konsekvenser: faglig, sosialt, emosjonell utvikling, dårlige skoleprestasjoner, stress, sosial isolasjon, familiespenning/-konflikter. 
• konsekvenser på lang sikt: frafall fra videregående opplæring, manglende utdanning og jobb, økonomiske problemer, angst og depresjoner.
• konsekvenser skulk: rus og kriminalitet/lovbrudd
• tiltak: kunnskap, tidlig identifisere og iverksette tiltak, tidlig identifisering og intervensjoner, forebygging, følg opp fravær, finne grunner for fravær, forutsigbar og trygg skolehverdag, et mestringsorientert læringsmiljø, godt skole-hjem samarbeid.
• fraværsregistrering: gode systemer for å observere og registrere fravær, alle må gjøre det, elever som alltid kommer for sent til skolen, kan tidlig oppdages, kontakte hjemmet samme dag.
• forutsigbarhet og trygghet: utvikle et trygt og godt læringsmiljø, gode relasjoner, forebygge mobbing, utestengning og isolasjon, bry seg med en fast hånd, forutsigbarhet, 
• relasjoner: økt motivasjon, arbeidsinnsats, samarbeidsinnsats, 
• relasjoner mellom elever: langsiktig arbeid mot mobbing og krenking, 
• mestringsorientert læringsmiljø: ha frykt for å mislykkes og frykt for kritikk, øker hos eldre elever krav økes, ikke konkurranser og testing, positive tilbakemeldinger
• hjem-skole-samarbeid: starte tidlig, initieres av skolen, raskt kontakte foreldrene om de ikke har gitt beskjed om fravær, foreldre opplever ofte å få skylden for skolevegring, 
• tilrettelegging: tidlig tilpassing og individuelle tilpassede tiltak, både sosialt, organisatorisk og faglig, hjelpen ble gitt for sent, 
• Angst: ikke alle skolevegrere har angst, men mange. kan virke overdrivende, men er nødvendig for at de skal klare å håndtere ulike situasjoner, vise forståelse, rastløse, ukonsentrerte og irritable. ha samtaler med eleven, 
• sosiale ferdigheter: i en vanskelig situasjon sosialt, strever ofte med venner, fritidsaktiviteter, 
• Mobbing: vold, trusler, det å føle seg utenfor, ikke å bli likt eller valgt på gruppe, kartlegging, skjult mobbing, digital mobbing, bør kartlegges, 
• samarbeid hjem-skole og med støttefunksjoner: iverksette tiltak, foreldre bør utdøde et mildt press, ikke gi opp lett, samarbeid for å trygge eleven, kontakte støttefunksjoner som PPT osv. kan ta lang tid til å komme tilbake, 
• overgangssituasjoner: vanlig med skolefravær, ny skole, mer sårbare og sensitive, må trygges i overganger, møte den nye læreren før den kommer for best mulig tilretteleggelse, gjøre avtaler for eks. tidspunkter, ukeplaner osv., møte ved skoleporten, godt vakthold i alle friminutt, hvem som har ansvar for hva. se skolen før du starter, 
• Gradvis tilbakeføring: tilbakeføres gradvis og forsiktig, en dytt med en støttende hånd, sette realistiske mål, ikke gå for fort frem, 
• hjemmeundervisning: kan være et ønske fra foreldrene, anbefales ikke, må få de tilbake på skolen. 
• norma¨l hverdag: stille krav til barna, ha rutiner selv om barna ikke går på skolen, ikke gjøre det attraktivt å være hjemme, ikke være behagelig å være hjemme, gi veiledning til foreldrene, barneverntjenesten,
• målrettede intervensjoner: sosialhelsetjenestens skoletilbud med gradvis overgag til vanlig klasse/skole, klinisk behandling, innleggelse, utredning, tiltakene bør være evidensbaserte, 
• samarbeid med støttefunksjonene: forsterke tiltak, noen elever har behov for behandling, 

oppsummering:

• viktig å forebygge og tidlig oppdage og tilrettelegge for skolevegrere
• sentrale tilnærminger for tiltak:

§  tidlig samarbeid med foreldre

§  kontakte støttesystemene dersom tiltak ikke gir ønskede resultater

§  utstrakt grad av forutsigbarhet, særlig når aktiviteter og fag er utstukne

§  sosial støtte fra både lærer og medelever er viktig: bli sett og å bety noe.

§   avdekke og stoppe mobbing og utestenging er svert sentralt

§  trygge læringsmiljøer ved god klasseledelse

§  tilrettelegge og tilpasse undervisningen, aktiviteter og læringsmiljøet

§  unngå stigmatisering ved å gjøre avtaler sammen med eleven/foreldre

§  tett samarbeid hjem-skole-elev og med støttefunksjonene

§  øke sosiale ferdigheter

§  sikre alle overganger gjennom skolehverdagen

§  gradvis tilbakeføring til skolen etter langvarig fravær

§  unngå hjemmeundervisning

§  opprettholde en mest mulig «normal» hverdag hjemme om de ikke er på skolen. 

Sosialt tilbakeholdene elever

Foreta kartlegging og vurdering før handling.

• Dersom barnet ikke er sosialt tilbakeholdent utenfor skolen, er det spesielt viktig å rette fokus mot skole- og læringsmiljøet som eleven kan oppleve som utrygt eller truende.
• Viktig med sosial støtte: To hovedtyper sosial støtte: emosjonell /følelsesmessig støtte og
  instrumentell/faglig støtte.
• Læreren må være oppmerksom, fordi elevene ikke ber om hjelp.
• Læreren må aktivt tilrettelegge for inkluderende fellesskap.

1. Introverte
Spesikke tiltak for elever med introvert personlighet:
– Trenger aksept og tilrettelegging for å arbeide på egen hånd.
– Trenger hjelp til å navigere i en verden som verdsetter utadvendthet og sosial deltakelse.
– Foretrekker og trenger tid og plass til reeksjon og ettertanke.
– Sett av tid til selvstendig arbeid og arbeid i små grupper.
– Nødvendig å stimuleres til å bli mer sosialt aktive.
– La de få ha faste samtalepartnere (foretrekker få og dype relasjoner).

2. Sjenerte
Spesikke tiltak for sjenerte eller sosialt utrygge elever:
– Trenger hjelp til å mestre sosiale interaksjoner -> trygt og forutsigbart læringsmiljø.
– God strukturering av undervisnings- og evalueringssituasjoner -> mestre situasjoner som de gruer seg til. Heller skriftlig enn muntlig.
– Gradvis endring av situasjoner, slik at de blir gjenkjennbare -> forutsigbarhet og kontroll.
– Ta hensyn til arbeidsform (alene eller mindre grupper) ved læring av nytt og komplisert sto.

De som er sjenerte eller utrygge i forhold til sosial samhandling – trekkes både mot og bort fra medelever.
Kjennetegn på elever som er sjenerte eller sosialt utrygge:

• Snakker sjeldnere og mindre enn sine medelever.
• Har økt tendens til å være nervøse og forsiktige i forbindelse med sosiale interaksjoner i skolen som gruppearbeid og diskusjoner.
• Gruer seg mer enn andre til presentasjoner.
• Prøver å unngå nye og ukjente situasjoner og personer.
• Prøver å unngå oppmerksomhet.
• Melder seg ikke frivillig til oppgaver.
• Prøver å unngå spm rettet mot seg selv.
• Liker å arbeide alene eller i små grupper.
• Kan være tilbøyelige til å klage på psykosomatiske plager som vondt i hodet eller generell uvelhet.
• Konsekvenser for elever som er sjenerte eller sosialt utrygge:
• Deltar sjeldnere i klasseromsaktiviteter -> mister læringsmuligheter både sosialt og faglig.
• Negative eller manglende læringsforventninger av medelever og lærere -> mindre optimalisert praksis, lavere prestasjoner og underyting på skolen.
• Unngår nye situasjoner -> vanskelig med oppstart og nye rutiner -> negativt førsteinntrykk.
• Vanskelig å etablere og opprettholde relasjoner -> ensomhet.
• Vanskelig å få godt utbytte av gruppearbeid -> bruker kreftene på å meste den sosiale situasjonen.
• Utvikler unngåelsesstrategier.

3. Deprimerte
De som har lite energi til å inngå i sosial samhandlig (er nedstemte eller deprimerte).
Konsekvenser for elever som er deprimerte:

• Mangel på energi og krefter til å være sosialt aktiv.
• Mangel på energi kan ha bakgrunn i negative og pessimistiske tanker i hva de kan bidra med i en sosial interaksjon.

4. Manglende sosial kompetanse
De som har problemer med sosial
kompetanse eller blir aktivt utestengt fra sosial samhandling – blir avvist av medelever.
Kan mangle sosial kompetanse av ulike grunner. Dette kan være utfordringer som ADHD og autismespekterforstyrrelse. Kan være sjenerte og føle seg utrygge i sosiale situasjoner.
Konsekvenser:
– Sjenanse eller sosial utrygghet vil føre til en begrensning av læringsmuligheter og mulighet for at en kompetanse blir vurdert på en rettferdig måte.
– Mangel på kompetanse kan føre til unvikelsestrategier.

Kjennetegn på elever med introvert personlighet:

• Foretrekker å arbeide alene.
• Ser reeksjoner som viktig, tenker seg om før de svarer.
• Konsentrerer seg dypt og grundig, blir oppslukt av tanker og ideer.
• Danner få, men dype relasjoner.
• Begrenser sine interesser, men utforsker i dybden.
• Velger aktiviteter bevisst og tankefullt.
• Er lykkelig alene, men kan være ensomme i gruppe
• Foretrekker liten grad av ytre stimuli.

Konsekvenser for elever med introvert personlighet:

• Sosial interaksjon fører til negative opplevelser.
• Har evnen til å delta sosialt og faglig, men holder tilbake -> læringssituasjonen er ikke optimal.
• Mangel på arbeidsro påvirker deres motivasjon og energi negativt, og svekker muligheten for reeksjon.
• Outsidere i læringsmiljøet.
• Kan bli undervurdert.
• Kan oppfattes som en personlighetsforstyrrelse.
• Kan bli «pushet» til å bli mer sosialt utadvendt av foresatte og lærer.
• Risikofaktor for mental helse.
• Positive egenskaper for elever med introvert personlighet:
• Styrker som både skolen og samfunnet bør utnytte.
• Grundighet, reeksjon og dybdeforståelse.

Spiseforstyrrelser

Hva læreren bør vite:

Ytre påvirkning:

• Internett og sosiale medier
• Familie og sosiale relasjoner
• Kroppspress, konkurranser/idrett og mobbing (miljø)

Indre påvirkning

• Ensomhet, depresjon og stress
• Søker kontroll
• Lavt selvbilde, nedvurderer seg selv og føler seg utilstrekkelig, skam
• Slanking og usunne dietter
• Fasong- og kroppsmisnøye

Hva læreren kan gjøre:

• RELASJON og skape trygt miljø, god kommunikasjon mellom lærere
• Samtale med eleven man tenker det kan gjelde
• God kontakt med foreldre, helsestasjon/helsesykepleier og gi informasjon til klassen om spiseforstyrrelser
• Tillate mellommåltid eller ekstra niste mot slutten av dagen
• Følge opp måltidsplan for elevene det gjelder
• Didaktikk: kritisk blikk på sosiale normer og de ytre påvirkningskreftene (internett, sosiale medier, kroppspress, mobbing basert på utseende, osv.)

Alvorlige adferdsvansker

Viktige kjennetegn på alvorlige atferdsvansker: 

• Vanskelig temperament og håndtering av negative følelser
• Opposisjonell atferd
• Aggresjon
• Lav grad av empati – som tyder på vansker på flere livsarenaer. Det gjør at mange ting i skolen kan trigge eleven. 
• Motstand mot autoriteter – opposisjonell mot regler og normer
• Ofte har elever med alvorlige atferdsprob lang erfaring med slik atferd, også lenge før skolen. De er trent til å lære av negativ atferd. Ofte utredes de med ADHD. 
• Atferden som aggresjon er risikofaktorer for barnet- risiko for utestenging, konflikter i kommunikasjon og skolearbeid. 
• Atferden kjennetegnes som en kamp om kontroll og makt i situasjoner. Når negativ atferd blir et mønster kan vi kalle det atferdsproblemer. 
• Alvorlighetsgraden handler ofte om i hvilken grad aggresjon er involvert. 
• Aggresjon 

Proaktiv aggresjon – negative handlinger, utestengning, som i neste omgang gir et utbytte. Eks. de oppnår makt i situasjonen eller tilhørighet. 

• Vil føre til mobbeaktivitet og ryktespredning. 
• Forbundet med tilpasning på jevnaldrende nivå.
• Sammenheng mellom utøvelse av proaktiv aggresjon og status. 

Reaktiv aggresjon – negative handlinger (slag, spark) som utløses av intense følelser. Relatert til risiko.

• Tolkningsperspektivet – de tolker innspill fiendtlig og negativt, så de får konflikter med andre. 
• Fordi det er sterke følelser involvert, så svekkes rasjonell tenkning. 
• Hva var intensjonen til eleven? 
• De andre elevene vil gjerne tolke dette som at «hen gjør det fordi hen er slem» – men eleven kan ikke styre selv. 
• Intensjon – gjør eleven det med vilje eller bevissthet? 
• Her trenger vi kunnskap om negative handlinger og følelser. 
• Atferd drevet av intense følelser er ilte styrt av vilje.
• Men uansett, bør slik atferd avlæres. 
• Hvem har tolkningsretten? Utøveren, læreren, de andre involverte? 
• Oftest er det de jevnaldrende som tolker atferden. 

Hvordan identifisere og oppdage alvorlig atferd:  

• Kriterier for å få diagnosen. 
• Alvorlighetsgrad og intensjon 
• Jo tidligere oppdaget, desto lettere å gjøre modererende atferd 
• Dersom d vedvarer, så er lite som tyder på at aggresjonen bare avtar av seg selv. Vil heller øke. Eleven blir fare for seg selv og andre – mobbing og vold. 
• En eller flere problemer opptrer samtidig. Lidelser kan eskalere med årene dersom ingen tiltak blir satt inn. 

Risikofaktorer i skolen 

• Lett for å bli utestengt og mobba 
• Svake prestasjoner – opplever ikke mestring og motivasjon 
• Negative holdninger til skolen 
• Skolen har dårlige strukturer som ikke håndterer slike elever godt

Spesifikke tiltak skolen kan gjøre 

• Autoritative voksne på individ og systemnivå – felles forståelse om tema. 
• Foreldresamarbeid – Standarder og retningslinjer for samarbeidet. 
• Elev må oppleve sammenheng med skole og hjem. Skolen har ansvar for å opprettholde et godt samarbeid, enighet om forventninger. 
• Kombo av relasjonsbygging og å sette krav gir virkning – for at eleven vet hvor grensene går 
• Som pedagog styre tolkningen til de andre elevene som tolker den med atferdsproblemer som slem
• Tilpasset opplæring – vite elevens behov og hva som trigger negativ atferd 
• God kompetanse er tiltak i seg selv – kollektiv orientering – hele skolen arbeider for god atferd 
• Fokus på mestringsperspektiv – øke elevens tro på mestring 
• Opprette ansvarsgrupper for eleven. Som har hovedansvar for fremdrift og kvalitet for alle elever- kan være tverrfaglig. Foreldre, skole, PPT, helse- og sosiale etat. 
• Uansett intensjon må negativ atferd avlæres mot positiv atferd. 
• Felles teoriforståelse og dele erfaringer fra lærerne om eleven. 
  mangel på kompetanse er risikofaktor. 

Et mestringsorientert læringsmiljø forebygger frafall fordi elev opplever støtte for sine behov for tilhørighet kompetanse og autonomi. (som er styrkende faktorer for skolemotivasjon). 

Ungdom og bruk av rusmidler

Statistikk om rus (2014)

• 25% av tiendeklassinger har drukket seg tydelig beruset
• 50% av VG1 elever har drukket seg tydelig beruset
• 3% av tiendeklassinger har prøvd cannabis
• Det er ofte de som har et høyt inntak av alkohol som begynner på tyngre rusmidler, samt skårer høyest på atferdsproblemer.

Rus som et sosialt fellesskap

• Rus fungerer som en slags “stilpakke”
• Bruken av rus fungerer som en “inngangsbillett” til miljøet/fellesskapet

Kjennetegn

• Rus kan være en konsekvens av psykiske plager og/eller årsaken til psykiske plager
• Endrings/overgangsfaser utgjør potensiell risiko for problemutvikling og rusmiddelbruk
• Likegyldighet til prestasjon på skolen, mye glemming og forsoving, manglende innleveringer, mangler oppmøte og høyt fravær
• Endring i humør og temperament
• Irritabel og mer aggressiv atferd
• Påfallende trøtthet etter helg eller over lengre tid
• Tristhet, tilbaketrekning, konsentrasjonsproblemer, motorisk uro, angst, følelsesmessig ustabilhet, problemer med venner og sosial tilhørighet
• Lukter alkohol eller virker ruset

Skolens tiltak

• Lage en forebyggingsplan som må inneholde mål for skolens rusforebyggende arbeid, og den må koordineres med skolens arbeids med læringsmiljø, og den må ses i sammenheng med fravær, mobbing og psykisk helse. Planen bør ligge til rette for universelle(alle elevene), selektive tiltak, og indikative tiltak (observert risikofaktorer)
• Relasjoner!!!!
• Læringsmiljø!!!!
• Registrering av fravær!!!!

Autismespektertilstander:

• Vansker med gjensidig sosialt samspill og kommunikasjon
• Begrensede interesser m/ repetitivt preg
• Synlig fra tidlig alder
• Påvirker barnets funksjon i ulike settinger

Tilstander ifølge gammel forskning: (ICD-10 WHO, 1993) (American Psychiatric Association, 2013) Samlebetegnelse for følgende underpunkter er AST (autismespektertilstander)

• Aspergers syndrom
• Atypisk autisme
• Gjennomgripende utviklingsforstyrrelse
• Barneautisme

Elever med AST:

• Kan være svært forskjellige problemer, men med samme kjerneproblemer.
• Kan ikke benytte samme tilretteleggingsstrategier da funksjon, utfordringer og personlighet varierer i stor grad.
• Ofte gode evner i logisk resonnering og gode til å tilegne seg kunnskaper innenfor faktabaserte fag.
• Strever med verbal og nonverbal kommunikasjon
• Språkvansker kan manifestere seg som:
• Pedantisk språk
• Forsinkede samtaleresponser
• Uvanlig stemmemelodi (prosodi)
• Tar kommunikasjon bokstavelig og dermed sliter med å tolke ironi og sarkasme
• Ofte manglende selvhjelpsferdigheter. (Attwood, 2006, 2004)
• Atypisk blikkontakt
• Sensitive for stimuli
• Berøring, lyder, smak, lukter og lys (Adamson, O’hara, Graham, 2006)
• Store vansker med å regulere egne følelser og kan også ha oppmerksomhetsproblemer (Bogdashina, 2006) (Kaland, Smith og Mortensen, 2008)
• Kan ha vanskeligheter med å få venner
• Særlig utsatt for mobbing
• Større risiko for andre psykiske vansker som angst og ADHD (Attwood, 2006) (Kaland, 2009) (White, 2009)

Teorier på Autismespektertilstander:

The theory of mind deficit

• Vanskelig for å forstå at både de selv og andre mennesker har egne tanker, følelser, hensikter, opplevelser og oppfatning
• Executive disfunction
• Weak Central Coherence 

All info om dette + litt til skrevet av studentene kan finnes på padlet.

Referanser:

Bru, Idsøe, E. C., & Øverland, K. (2016). Psykisk helse i skolen. Universitetsforl.

Tirsdag 24/1

• Faglig vs sosial kompetanse. Som lærer trenger man begge, men de går også i hverandre og overlapper.
  Faglig vs sosial kompetanse. Som lærer trenger man begge, men de går også i hverandre og overlapper.
• Tilpasset undervisning – overordnet mål hvor alle skal føle seg sett og oppleve læring og mestring
• Differensiert undervisning – variert undervisning for ulike behov
• ordinær undervisning – helklasse
• Spesialundervisning – en lærer per elev/elevgruppe
• Case: synne 1. klasse
• Kan være problemer hjemme, kanskje omsorgssvikt av noe slag? Kan også være sosiale vansker, eller det kan ikke være noen ting. Likevel er det lurt å utforske litt.
• Når man er bekymret er det mulig å ta samtale med barnet, foreldrene, andre lærere. Observere nærme i friminutt og klasserom (sosiale settinger). Hvis hun ikke har med matpakke er det greit å ta kontakt med de hjemme uansett, men det trenger ikke være noe veldig alvorlig selv om. Det er viktig å skape relasjon så godt det lar seg gjøre både med barnet selv og foreldrene.
• Samle informasjon gjennom samtaler med foresatte, barnet, lærere og ledelsen på skolen. Observasjon er også viktig. Kanskje loggføring.
• Jeg ville ha startet med samtaler med andre lærere om de har lagt merke til de samme tingene og evt noe mer. Hvordan oppfører eleven seg i andre settinger? Deretter samtale med barnet selv og enkel kommunikasjon med de hjemme for å få et inntrykk og helhetlig bilde. Deretter tatt en vurdering videre. Kanskje trenger foreldrene hjelp og støtte. Om det avdekkes mer grunn til bekymring må ledelsen inn i bildet også.
• Når alle institusjonene melder bekymringer inn så blir puslespillet satt sammen.

Torsdag 26/1 – Ungt Nettverk

• for ungdom mellom 18 og 25 som har kjent på «humper i veien»
• opplever å kjenne på ensomhet
• vil bli kjent med andre ungdommer og som vil jobbe med temaer som er meningsfulle
• har lyst til å ha det gøy med andre ungdommer
• «erfaringskonsulenter»

Ungt nettverk til lærere

• finne elevens interesse og bruke det til å skape en god relasjon
• med en god relasjon kan mye læres og bygges opp
• opparbeide kunnskap om diagnoser og tilstander
• behandle ungdom og barn som mennesker
• bruke øynene og være oppmerksom
• lærere kan ha en bedre relasjon med eleven enn dens egne foreldre
• hva er egentlig en sosiallærer? Hva gjør de? Og ikke minst hvor er de?
• barn og unge er skeptisk til taushetsplikt osv
• «det er vanskeligere å selge seg selv til en ungdom enn det er til en investor»
• ikke prøv å kopiere ungdommens språk
• noen ganger må man la ting gå

Denne uken har vi tatt for oss flere ulike temaer og problemstillinger som gjelder ungdom i dag. Vi har hatt flere ulike forelesninger som har stått til kontrast til hverandre. Likevel har vi nådd kompetansemålene om å kunne anvende kunnskap om unges medievane og å legge til rette for samhandling og inkludering. Vi har også utarbeidet mer kunnskap om unges deltakelse i det sosiale og digitale, samt avansert kunnskap om mangfold i familieformer, identitet, kjønn og oppveksbetingelser.

Likevel er det noen huller i disse kompetansemålene også. Noe jeg bør gjøre mer på egentid er å utforske og lese mer om tilrettelegging og praktiske løsninger i klasserommet. Her er det noen flere artikler på pensum som er relevant. Notater fra disse, samt de andre jeg har lest så langt, vil bli linket fortløpende på denne siden.

Mandag 16/1-23 – hentet fra Maja Johne sine blogg

Begrepet “skjermtid” er tullete. Det er ikke tid som er problemet, men hva som blir gjort på skjermen. Ofte handler det om at man ikke har forståelse for hva barn og unge gjør. 

Politikere og medie fokuserer på at barn må beskyttes mot mobbing og utnytting på internett, mens ingen oppmerksomhet blir rettet mot barnas egen rolle i sosiale kontekster på internett, eller hvordan barns verdisyn kan bli påvirket. 

Familien som en digital enhet: foreldre setter pris på å kunne nå barna sine ved hjelp av telefoner. Familien har en egen digital samhandling; private snapgrupper, egne tråder på Messenger eller meldinger. Foreldrene som viser engasjement og kan veilede barn. De barn som har egne “duppeditter”, får uansett større frihet også. Dette fører til at veiledning er mer nødvendig, ikke tidsbegrensning!

Being alone together: handler ikke bare om at man sitter sammen på hver sin enhet, men det handler også om samhandling med andre hjemme på sitt eget rom. Avtaler og vennskap skjer på forskjellige plattformer. 

Mulige utfordringer:

Hypermaskulinitet: utseende på superhelter, karakterer, actionfigurer, avatarer med enorme muskler, sixpack og v-formet kropp, testosteron, pågangsmot og uredde karakterer.

Lara Croft-effekten: kombinasjon av store bryster, smal midje, samt eksepsjonelle kampsportteknkikket, historiekunnskaper og evne til å bruke kart og kompass. 

VIDEO: studie om gaming

Kommersialisering: kjøp i spill kan skape utfordringer for barn som ikke har like store økonomiske ressurser. Utstyr. Kommersialisering av barn og unges digitale hverdag i form av kropp.

Sosiale Medier

Mest brukte sosiale medier bland 9-18 åringer: 

• YouTube 91%
• SnapChat 78%
• TikTok 73%
• Instagram 64%
• Facebook 50%
• Discord 36% 

Forskning på unges bruk av SoMe: ensomhet, kommersialisering gjennom influensere (parasosialitet). Hva innebærer ensomhet på SoMe? Ungdommer føler seg ensomme, men velger forskjellige strategier for å føle seg mindre ensom i sosiale medier. 

Å sammenligne seg… Mange unge er klar over influenseres rolle, men søker likevel sosial aksept blant venner i form av hva man følger eller ikke. En jakt på sosial aksept gjennom forbruk. 

Kampen om anerkjennelse (Axel Honneth)

Anerkjennelsesdimensjoner: Kjærlighet og vennskap, aksept som gir følelse av likeverd, og sosial anerkjennelse for individualitet og toleranse.

Johne, M (18.01.2022).

Onsdag 18.01 – Mangfold

• norge er landet som elsker mangfold og hater ulikhet
• likhet og likeverd er ikke det samme
• likeverd betyr at vi må håndtere, tolerer og respektere ulikhet, og det er en mye større prestasjon (Clemet)
• L97 gikk det fra likestilling til likeverd i læreplanverket, og slik er det fortsatt
• jeg som lærer må observere på en profesjonell måte og studere ungdommen som de er, ikke et ønsket bilde
• mangfold: kapitalen vi hat økonomisk, sosialt og kulturelt. Mangfold i familie, identitet, kjønn og livsbetingelser
• å utjevne forskjeller, men respektere mangfoldet
• idealtypiske ungdommer (Eriksen, Stefansen & Ødegård sitert i forelesning av Kilskår, K):

• for å bevare mangfoldet, må elevene snakkes til på ulike måter. Vi må altså bruke ulike didaktiske metoder for å øke innsikten.
• platons tre dialogformer – en metode til å øke kunnskap og innsikt?
• aporetisk samtale (sokrates metode): still så mange spørsmål at man til slutt har satt fast samtalepartneren. Tanken er at gode spørsmål avdekker hull og motstridende samtaler
• didaktisk samtale: veileder ønsker å være bort noe den bet at den andre ikke kan, men gjennom at den andre selv kommer fram til den samme kunnskapen. Bruker dialogen for å lære bort
• gymnastisk samtale: dette er den mest lekne metoden. Det spiller ingen rolle hva du mener på ekte. Det som testes er hvor god du er til å forsvare eller angripe et synspunkt.

Case om Andrew Tate:

• hvorfor blir han populær? Hva er det med han som er attraktivt for unge gutter og menn?
• forstår guttene hva de egentlig støtter? Eller er det et forsøk på å være litt «pøbel» også vokser en det fra seg?
• hvordan kan vi få guttene i klasserommet til å forstå hvor ødeleggende hans agenda/politikk er?
• ytringsfrihet, religionsfrihet osv. men er det frihet og plass til å følge Andrew Tate og hans meninger i det norske samfunnet?
• hva om Andrew var Adriana?

Praktiske tilpasninger:

• jentedo/guttedo eller sittedo/stådo
• relasjon, relasjon, relasjon – både formelt og uformelt

Torsdag 19/1

Statens barnehus:

• Barn og unge og sårbare opp til 16 år som kan være
  utsatt for, eller vitne til, seksuallovbrudd, kjønnlemlestelse, mishandling i nære relasjoner, drap og kroppsskade
• Målsettinger: bedre rettsikkerhet og bedre oppfølging. To spor: behandlingsporet og det strafferettslige sporet
• 2021: 597 stk og 2022: 557 stk
• mest fornærmet vold
• Vold: Når et barn forklarer seg om slag, spark, ris, dytting, slenging, holde hardt i armen, ørefik, klaps i hodet, kvelertak eller lignende samt tilfeller hvor barnet har vært vitne til vold mellom foreldre/søsken eller annen nær relasjon.
• Hva er vold?
• Fysisk vold. Psykisk vold. Økonomisk. Negativ sosial kontroll. Latent. Vold i oppdragelsesøyemed. Materiell vold. Digital vold. Kjønnslemlestelse og tvangsekteskap
• Barn som utsettes for seksuelle overgrep er en sammensatt gruppe, preget av store variasjoner i forhold til overgrepserfaring/skadevirkninger
• Seksuelle overgrep blir ofte avdekket pga andres initiativ. En voksen reagere på seksualisert atferd, upassende språk, annen type uvanlig oppførsel. Dømt for overgrep, barnet sammen med den personen (f.eks. ny stefar). Voksen ser fysiske skader på barnet.
• De vanligste symptomene er at barnet viser eller forteller om: fysiske smerter, vondt i magen eller i hodet, søvnproblemer, tristhet, nedstemt, depresjon, uro, aggresjon, utagering eller konsentrasjonsvansker.
• Økte risikofaktorer: dårlig økonomi i familien, rus hos en eller begge foreldrene, psykisk sykdom hos en eller begge foreldrene, kriminalitet hos en eller begge foreldrene, barn med funksjonsnedsettelser som nedsatt hørsel, syn eller bevegelseshemning

Å snakke med barn og unge

• Dokumentert kunnskap viser at det er vanskelig å snakke med barn om vold og overgrep- redd for å gjøre feil
• Støttende samtaler, avdekkende samtaler og konfronterende samtaler
• Fremmende: aktiv lytting, pauser, bekreftelser, gjentagelser, oppsummeringer, åpne spørsmål
• Hemmende: passiv lytting, overhøre, tvil/benekting, brudd/temaskifte, press/kjøpslåing/moralisering, lukkede spørsmål
• Oppnå barnets frie fortelling. En fri fortelling har en sammenhengende flyt hvor barnet formidler seg med en eller flere setninger eller ytringer etter hverandre.
• Barnet er selv ekspert på sin virkelighet
• selv små barn, helt med i 3-4 års alder kan gjenkalle og fortelle om selvopplevde hendelser i sine liv
• Barn må føle seg trygge for å tørre og ville fortelle om sine overgrepserfaringer
• Voksne har en viktig rolle i forhold til å hjelpe og motivere barnet til å fortelle
• Samtalens forløp er den voksnes ansvar
• Barn blir aldri bedre til å fortelle enn det de voksne er til å lytte
• Barn trenger oppriktige, tydelige og direkte voksne
• Barn trenger tid
• Viktig å stoppe i tide- balanse, presse
• Barn som er utsatt er vare på voksnes signaler og reaksjoner – vis interesse og anerkjennelse
• Når barnet begynner å fortelle – stopp i tide, skriv logg/ta opp og kontakt barnevern og politi
• For mye informasjon og uheldig stilte spørsmål vil som oftest vanskeliggjøre etterforskningen og forringe bevisverdien i en eventuelle fremtidig straffesak.
• Tommelfingerregel: Still åpne spørsmål slik at barnet har muligheten til å snakke mest mulig fritt.

Kontakt med Barnehuset

• Fellesnummer: + 47 474899 33

• barnehusetsandefjord@politiet.no

• Nettside: barnehuset.no

Denne uken har gått til forelesninger hver dag, opprettingen av blogg samt pensumlesing. Temaet for uke har vært ungdom i og utenfor skolen. Tilhørende pensum jeg har lest var Midthassel, U. V. (2019). Utvikling av psykososialt miljø i klassen – med et blikk på lærerens rolle og et kapittel av Anne Grete Danielsen og Hege E. Tjomsland. (2020), Mestringsforventning, trivsel og frafall i Krumsvik & R. Säljö (Red.), Praktisk-pedagogisk utdanning: en antologi. Praktisk på studiebloggen har jeg også opprettet ulike sider, mapper og kategorier som jeg skal bruke videre i studieløpet.

Noen faglige tanker jeg sitter igjen med fra uken er viktigheten av relasjonsbygging. Dette er likevel noe vi har snakket om på studiet flere ganger og noe jeg lenge har vært klar over, men nå har blikket kanskje blitt mer nyansert. Gjennom tankekartet gjort på fredagen fikk jeg også tydelig se hvordan relasjonsbygging, klassemiljø, faglig og emosjonell støtte, forventningsavklaring, skolen som organisasjon, elevenes kulturelle kapital og liknende henger tett sammen, og hvordan alle avhenger av hverandre. Tidligere på studiet har kanskje disse blitt plassert mer i egne bolker for seg, men etter denne uken kom sammenhengen tydelig frem.

Jeg har også fått noen nye verktøy i verktøykassa som for eksempel bygging av normkart i klasserommet sammen med elevene (forelesning, Øhra). Eller plassering av elever i en relasjonssirkel (pensum, Midthassel), en metode for å kartlegge og forbedre relasjoner til elever. Dette er ting jeg ønsker meg mer av. For selv om det var en del nytt denne uken, så var det også mye repetisjon. Og selv om verktøykassa sakte, men sikkert fyller seg opp, så er det fortsatt masse plass igjen.