Læringsutbytter:

• har inngående kunnskap om spesialundervisning, og tiltakskjeden i saker som omhandler spesialundervisning
• har kunnskap om lærevansker, tilpasnings- og atferds-utfordringer

Definisjoner:

PPT: Pedagogisk-psykologisk tjeneste er for elever, lærlinger og lærekandidater som opplever at deres utfordringer gjør det vanskelig å følge den ordinære opplæringen i skole eller bedrift. Foresatte, lærere og andre på skolen eller i lærebedriften kan også kontakte PPT

Policyperspektiv:

• Opplæringsloven (1998) sier at opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte elev (§ 1-3).
• opplæringsloven (§ 5-1) gir derfor elever som ikke får tilfredstillende utbytte av ordinær undervisning, en rett til spesialundervisning.
• dersom eleven ikke har eller ikke kan få tilfredstillende utbytte vil tiltakskjeden settes i gang.
• FNs barnekonvensjon (1989, artikkel 12): barnet skal gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet. Vekt må trå i samsvar med barnets alder og modenhet.
• opplæringsloven (1998): sammen med ordinær opplæring skal spesialundervisning legge opp til en likeverdig opplæring for eleven.

Forskning:

• kvaliteten op opplæringen av avhengig av koordinert innsats mellom alle nivåer
• sammenheng og samarbeid mellom statlig regelverk, kommunal oppfølging, skolens gjennomføring (ledelse/spesialpedagogisk team) og den enkelte lærer.
• vi finner spesialundervisning i spenningsfeltet mellom nasjonalt juridisk regelverk og lokal praksis.
• forskning viser til store lokale utfordringer og forskjeller i praktiseringen av retten til spesial undervisning.
• forskning viser at sakkyndige vurderinger av PPT ofte er grundige og tydige i omtalen av elevenes vansker og opplæringstilbudet som tilrås, men at den mangler råd for gjennomføring av spesialundervisningen.

Tiltakskjeden:

• et system med avklarte roller og oppgaver for å ivareta retten til spesialundervisning.
• utvikler seg i et samspill mellom statlig styring, kommunal kontekst og den enkelte skoles kultur og profesjonelle autonomi.
• Rekkefølge: et problem oppdages av lærere og meldes fra til rektor. så blir det vurdert en sakkyndig vurdering av spesialundervisningen. Deretter videre til vedtak. Så til at spesialundervisningen planlegges, gjennomføres og vurderes. Denne kjeden involverer et samspill mellom aktører pop flere arenaer og nivåer (kommune, skole og PPT). Eleven selv og foreldrene må også inkluderes og bli enige i prosessen.
• initiativet til prosessen kan også komme fra eleven selv og/eller foreldre. Skolens plikt til å henvise til PP-tjenesten er lik. Det er fortsatt krav om sakkyndig vurdering av PP-tjenesten.

• skolen har hovedansvaret for å utarbeide IOP (individuell opplæringsplan). Planer skal konkretisere og ivareta retten til spesialundervisning ved å bygge på og følge opp vedtaket, og bør samtidig ses i lys av sakkyndig vurdering. Det viser avhengigheten og sammenhengen mellom leddene i tiltakskjeden.
• en IOP skal vise målet og innholdet for opplæringen, samt hvordan den skal drives. Målene må være slik at eleven må strekke seg, men at de likevel er innenfor rekkevidde.
• forskning viser til store variasjoner i kvaliteten op IOP. Mens noen skoler formulerer klare mål og tiltak for oppfølging av vedtaket, kan andre ganger IOP framstå som uklare og uten klar sammenheng mellom sakkyndig vurdering og vedtaket. (F.eks PPT anbefaler noe, rektor setter inn noe annet).
• hvor god spesialundervisning den enkelte eleven får og erfarer, avhenger både av kvaliteten på hvert ledd og sammenhengen mellom leddene.

Skoleledelse

• skoleeier må gi dette feltet prioritet, og aktivt jobbe for å utvikle et godt og fungerende system for arbeid med spesialundervisning.
• ledelsen må engasjere hele personalet i arbeid med tilpasset opplæring. Ikke rom for ansvarsfraskrivelse.
• lærere ønsker at ledelsen gir klare og konkrete forventninger til alle ansatte.
• lærerne opplever relativt lite samarbeid med PPT når det gjelder planlegging av spesialundervisning, og at de trenger med praktisk støtte fra tjenesten. De ønsker videre at PPT retter mer fokus mot undervisningssituasjonen og lager anbefalinger som er adekvate for eleven og som virker veiledende for læreren.
• ledelsen må legge til rette for og muliggjøre samarbeid, felles drøftinger, planlegging og vurdering av spesialundervisningen.

Lærevansker, tilpasnings- og atferdsutfordringer:

• en diagnose vil ikke i seg selv utløse retten til spesialundervisning. Det som er avgjørende er om eleven får tilfredstillende utbytte av undervisningen eller ikke. Årsaken til lærevanskene kan likevel være med på å forklare hvorfor eleven ikke får tilfredstillende utbytte.
• en diagnose er likevel en risikofaktor for mindre utbytte, og det bør man være obs på. Det er likevel ikke slik at tiltaket må være at eleven separeres fra resten av klassen. PPT kan også henvise til ekstra støtte i fellesundervisningen.
• les mer om diagnoser, lærevansker, praktisk arbeid og TPO her.

Videre lesing om tilknyttede temaer:

mobbing

dybdelæring

Referanser:

Nilsen, S. & Herlofsen, C. (2019). Spesialpedagogikk. Cappelen damm akademisk.